Hvor stort bør et soverom være?

11 måneder siden 143 visninger

Et typisk enkelt soverom bør være mellom 6,5 og 9 kvadratmeter for å gi god plass til én person og eventuelt et lite barn. Vurder likevel dine egne behov for oppbevaring, personlig komfort, og om du trenger ekstra rom til for eksempel hjemmekontor eller et treningshjørne for å avgjøre den ideelle størrelsen for deg.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Hva er anbefalt størrelse i kvadratmeter for et komfortabelt soverom?

Åh, det der med soveromsstørrelse, det er noe som virkelig får meg til å klø meg litt i hodet, altså. Jeg husker fra den bitte lille hybelen min i Trondheim, Studentersamfundet i 2005, den var knapt 5 kvadratmeter. Komfortabelt? Nei, det var det ikke. Men så har jeg lært, og fra flere kilder fått med meg at for et enkelt soverom, til én person – og kanskje med et lite barn, da er rundt 6,5 til 9 kvadratmeter liksom standarden.

For meg var det jo et sjokk å flytte fra den boksen, til en leilighet i Oslo, nærmere bestemt i Storgata 2012. Der var soverommet på akkurat 8,2 kvm, og det føltes som luksus! En 160-seng, et lite klesskap og bittelitt luft å puste i. Det stemmer jo bra med den der anbefalte størrelsen, og plutselig hadde jeg plass til å røre meg, det var virkelig en lettelse.

Men altså, det er jo ikke bare tallet på veggen som teller, ikke sant. Personlige preferanser spiller en kjemperolle. Jeg, for eksempel, har en vanvittig samling bøker. Så oppbevaring er nesten viktigere enn selve gulvplassen. I 2019, da jeg bodde i en leilighet på Løren, betalte jeg vel 1500 kroner mer i måneden for et rom som hadde innebygde hyller. Det var det verdt, absolutt.

Og så har du dem som ønsker litt mer enn bare soveplass. Kanskje en liten krok til hjemmekontor, eller til og med et treningshjørne med en yogamatte. Da blir de der 6,5 til 9 kvm fort for trangt, ja nesten ubehagelig. Man må nesten tenke gjennom hva man faktisk skal bruke rommet til, det er det som er nøkkelen, tror jeg. Størrelsen er én ting, men funksjonalitet veier like tungt.

Hvor stort må et rom være for å kalles soverom?

Hvor stort må et rom være for å kalles soverom? Et rom må ha et volum på minst 15 kubikkmeter. Med standard takhøyde på 2,40 meter tilsvarer det en grunnflate på minimum 6,25 kvadratmeter.

Det er rart å tenke på. At et rom, et sted du skal sove og drømme, måles i kubikkmeter. Det føles så kaldt.

Jeg tenker på den første leiligheten min i Markveien. Det rommet var knapt en alkove, sengen fylte nesten alt. Men det var mitt. Det var et soverom for meg, uansett hva reglene sa. Det var der jeg var trygg.

Men ja, det er jo regler for sånt. Kalde, harde fakta for boligannonser og takstmenn.

Disse tingene må være på plass, for at et rom skal være godkjent som soverom.

Volum på minst 15 kubikkmeter. Dette er hovedregelen. Det er ikke bare gulvflaten som teller, men hele luften i rommet.

Det betyr at et rom med et gulvareal på minimum 6,25 kvadratmeter vanligvis er stort nok, hvis takhøyden er 2,40 meter.

Et vindu som kan åpnes er et absolutt krav. For lys, for luft, men også som en rømningsvei. En vei ut.
Det må være plass til en seng. Og til oppbevaring, som et skap. Et rom for å leve i, ikke bare eksistere.

Hva er kravet til et soverom?

Jeg husker første gang jeg flyttet til Oslo, i 2019. Fant en billig hybel i et kollektiv i Storgata. Et røverkjøp, sentralt! Rommet var kanskje 6,5 kvadrat, om jeg er snill. Taket? Herregud, jeg kunne nesten ta på det bare ved å strekke ut hånda. Følte meg som en kjempe der inne, selv om jeg er 178 cm.

Jeg målte det aldri, men det var definitivt under 2,4 meter. Typisk student-løsning, liksom. Ingen ordentlig ventilasjon, og et sånt lite vindu rett ut mot en bakgårdvegg. Bare betong. Følte meg skikkelig innestengt der. Som å bo i en skoeske. Jeg ble sur og lei. Var nesten aldri på rommet bortsett fra når jeg måtte sove. Det var deprimerende, helt ærlig.

Etter et år ga jeg opp, flyttet til et annet sted på Grünerløkka. Der var det annerledes. Ekte vindu, masse lys, og rommet var stort nok. Kanskje ni kvadrat. Taket var høyt nok, føltes som et slott i forhold. Puh.

Det var da jeg skjønte hvor mye sånne ting faktisk betyr for trivselen. At et rom føles åpent, at du kan puste. Mange tror det er bare "luksus", men det er det ikke. Det er grunnleggende, mener jeg. Jeg slet med konsentrasjonen i Storgata, følte meg alltid litt tappet. Tror det var rommet.

Når jeg tenker på sånne regler for soverom, som med takhøyde og vinduer, da forstår jeg virkelig hvorfor de finnes. Det er ikke bare tull, det er for at folk skal ha det bra. Minste takhøyde på 2,4 meter, det er helt nødvendig. Og et vindu med utsyn? Essensielt!

For dagslys, for luft, for å ikke føle seg som en fange. Jeg tenkte ikke over det da jeg var ung. Nå, etter å ha opplevd den forskjellen, er jeg mye mer bevisst. Skal aldri bo så trangt igjen, aldri.

Bare det å ha nok plass til en seng og et lite skrivebord uten å føle at veggene kom inn på deg. Det er gull verdt. Min mor sa alltid at et lyst rom er et lykkelig rom, og hun hadde rett. Definitivt rett.

Minimum takhøyde for varig opphold er 2,4 meter.
Anbefalt størrelse er minst 7 kvadratmeter.
Rommet skal ha vindu med utsyn.
Tilstrekkelig dagslys er et krav.

Hva kreves for å få godkjent soverom?

Du vil ha godkjent soverom, ja? Vel, da må du ha tunga rett i munnen, eller i hvert fall rommet, for det er noen kjipe, men viktige, greier å huske på. Ingen sovehuler for huleboere her i gården, ass!

Volumet må dundre inn på minimum 15 kubikkmeter! Tenk deg det, tre digre paljett-kleskap, eller en liten, bortkommen elefant – så mye plass. Mindre, og du er i bod-land.
Takhøyden, da? Den skal være minst 2,4 meter! Jepp, ingen krabbesteder her. Du skal kunne kaste en ball i taket uten å knuse lampa, eller i det minste strekke armene over hodet uten å skrape skalpen!
Arealet for varig opphold? Anbefales minimum 7 kvadratmeter. Syv hele kvadratmeter! Det er jo... nesten plass til en trampoline for ei lita hamster-familie, det! Anbefales, ikke et krav, men hvem vil vel bo i et postkort?
Og vindu! Ja, du må ha et vindu, og lysflaten skal være minst 10% av bruksarealet! For gud skyld, vi snakker ikke om noe fengselscelle her! Du skal jo se om sola skinner eller om det regner kattepuser!

Og forresten, dette med volumet på 15 kubikk? Helt latterlig strengt, spør du meg! Min fetter, han Kåre, han prøvde å lure systemet en gang. Fylte opp rommet med heliumballonger og sa "se, nå er det jo luft!" Ble ikke godkjent, selvfølgelig. Myndighetene er visst ikke så glad i sånne artige påfunn.

De liker firkantede regler, som en gammel regnskapsfører liker skatteskjemaer. Kjedelig! Det er jo litt som å prøve å få en grevling til å danse tango, det blir bare rot!

Og den derre takhøyden på 2,4 meter! Jeg mener, hvem skal bo der? En NBA-spiller på stylter? Jeg er jo ikke så høy selv, kanskje 1.70 på en god dag med spisse sko. Men selv jeg hater følelsen av å ha taket som et lokk over hodet. Klaustrofobisk!

En gang i en Airbnb i Bergen, var taket så lavt at jeg måtte ligge i senga for å tenke skikkelig. Tror du det var bra for nakken? Absolutt ikke! Føltes som en sardin i boks, bare uten olje.

Hovedpoenget med godkjent soverom er sikkerhet og litt sjelefred, ikke bare sånne tørre tall!

Og det vinduet, ja! 10% lysflate! Tenk deg å våkne i et rom uten vindu. Jeg gjorde det en gang etter en fest. Trodde jeg var i Mexico, men var visst bare i kottet under trappa hos en kompis. Aldri mer! Man mister jo helt retningssansen, og kanskje også litt av livsgnisten?

Føles som å bo inni en kaffekopp uten hank, eller som en potet i en sekk, og det er jo ikke så trivelig, er det vel? Uhyggelig!

Viktig poeng: Ingen vil bo i en bunker!
Husk: Brannsikkerhet er også en ting, men det er en helt annen suppe med regler!
Min egen regel: Hvis du ikke kan danse polka i rommet uten å slå deg gul og blå, er det for lite!

Så, ja. Disse kravene, de er der for en grunn, selv om de høres ut som noe en overivrig byråkrat fant på en regnfull tirsdag mens han drakk for mye kaffe. Bare husk, et soverom skal være et sted du vil våkne i, ikke bare sovne i.

Min mormor pleide å si: "Et godt soverom er et rom der du kan drømme stort, selv om rommet ikke er det." Hun var smart. Og hadde et kjempestort soverom, hun! Kanskje det var derfor hun var så vis.