Hvordan overføre hytte fra foreldre til barn?
Å gi bort hytta... det føles så stort! Skjøte må selvsagt ordnes, et litt tørt juridisk begrep, men så viktig for å gjøre det offisielt. Og den der egenerklæringen... jeg gruer meg litt til papirmølla, men det må bare gjøres. Tenk at jeg skal eie den! Men mamma og pappa da? Vi må virkelig sørge for at de får den bo- eller bruksretten de ønsker seg, og selvfølgelig ta hensyn til det når vi setter verdien. Det er så mye mer enn bare papirarbeid; det er å dele en del av barndommen videre.
Åh, hytta… Tenk at den skal bli min! Det føles helt uvirkelig, og litt overveldende, egentlig. Skjøte, egenerklæring… alle de formelle greiene. Jeg kjenner et lite stikk av panikk bare ved tanken på alt papirarbeidet. Husker da mamma og pappa styrte med det da de overtok fra sine foreldre… Et helt fjell av dokumenter! Håper det ikke er like ille nå.
Men altså, hytta… alle minnene. Lukten av furu, knitringen fra peisen, de lange sommerdagene ved vannet… Hvordan overfører man egentlig noe sånt? Det er jo så mye mer enn bare en bygning. Det er en del av barndommen min, av oss. Husker da jeg lærte å svømme i det iskalde vannet, eller den gangen vi fant en liten hoggorm under verandaen – jeg hylte jo som en stukken gris! Og pappa som alltid lagde de beste pannekakene på primusen… Hvordan kan et papir fange det?
Selvfølgelig må vi ordne alt det praktiske. Skjøtet må overføres, og den egenerklæringen… uff. Men det viktigste er jo at mamma og pappa fortsatt skal få bruke hytta. De skal jo kose seg der i mange år til! Vi må finne en løsning som fungerer for alle. Borett, bruksrett… Jeg har lest litt om det, men det virker litt komplisert. Kanskje vi burde snakke med en advokat? Det er jo viktig å gjøre det riktig, både for oss og for dem. Og så er det jo det med verdien… Hvordan setter man egentlig en pris på minner? Det føles litt rart å skulle sette en pengeverdi på noe så dyrebart.
Jeg vet at noen venner av oss overførte hytta til barna sine for en symbolsk sum. Kanskje det er en løsning? Jeg vil jo ikke at mamma og pappa skal føle at de blir “kjøpt ut” av sitt eget paradis. Dette er jo et familiested, og det skal det fortsette å være. Bare at nå… nå er det jeg som skal ta vare på det. Det er et stort ansvar, men også en utrolig glede. Jeg gleder meg til å skape nye minner der, med mine egne barn en gang. Og kanskje, bare kanskje, vil de også en dag føle den samme magiske følelsen av tilhørighet, den samme kjærligheten til hytta, som jeg gjør.
#Arve Hytte #Generasjon #Skattefritt