Hva skjer med pappapermisjon ved samlivsbrudd?

Åh, pappapermisjon ved samlivsbrudd… et tema som skjærer meg i hjertet. Tenk å gå gjennom noe så vondt som et brudd, og samtidig måtte kjempe om dyrebar tid med den lille. Det er jo helt absurd!

Regelen er visstnok at permisjonen automatisk går til mor hvis hun har fått hovedomsorgen. “Automatisk”, liksom. Som om det ikke er nok følelser involvert fra før. Kan man ikke bare få litt fred?

Men ok, det er mulig å bli enige om at far beholder sin del. Bare tenk på det – å måtte forhandle om tid med sitt eget barn. Hvem kom opp med denne ideen? Det svir jo bare i såret. Jeg har hørt historier, vet du, om fedre som knapt får se barna sine etter et brudd. Det er hjerteskjærende! Husker jeg leste om en pappa som måtte gå rettens vei for å få mer samvær. For en kamp! Er det virkelig sånn det skal være?

Hvis man ikke blir enige, er det den som har barnet boende fast som får permisjonen. Det høres jo logisk ut, på en måte. Men hva med de fedrene som virkelig vil være involvert, som lengter etter å bysse barnet sitt i søvn, lese eventyr og skifte bleier? De blir jo straffet for bruddet, selv om de kanskje ikke har gjort noe galt.

Det burde jo handle om barnets beste, ikke sant? Og barnets beste er vel å ha begge foreldrene i livet sitt, uansett om de bor sammen eller ikke. Kanskje det burde være mer fleksibilitet i systemet? Mer fokus på dialog og samarbeid, mindre på regler og automatiske overføringer? Bare en tanke… Det føles i hvert fall så urettferdig at noe så viktig som permisjon kan bli et forhandlingskort i et allerede vanskelig brudd.

#Foreldre #Pappapermisjon #Samlivsbrudd