Når gikk Skomakergata på TV?

Når ble NRK-julekalenderen Skomakergata opprinnelig sendt?

Oi, Skomakergata ja, den husker jeg. Mener den var aller først på skjermen rundt 1979 en gang, husker jeg vagt.

Den dukket visst opp igjen litt senere, jeg tror det var noen år etterpå, kanskje 80-tallet, ja. Ble jo sendt flere ganger.

Fikk med meg noen av de senere visningene også, litt usikker på nøyaktig når, men det var mange ganger før 2000-tallet.

Sånn rundt den tiden, rundt jul, ble den jo nesten en tradisjon for mange av oss. Alltid koselig.

Når begynte julen i Skomakergata?

Jul i Skomakergata ble sendt første gang i 1979.

Første gang i 1979. Det er fascinerende hvordan én enkelt TV-produksjon kan sementere seg i den kollektive bevisstheten. Serien ble et sosialt lim, progusert i en tid da NRK var den eneste kanalen. Tempoet er jo nesten utenkelig i dag; en stillestående, kontemplativ ro.

Reprisene gjorde serien til et fast ritual for nye barnekull. Tiden er en merkelig konstruksjon, den bøyer seg rundt barndomsminner.

Sendetidene var:

• 1981
• 1984
• 1988
• 1993
• 1998
• Siste gang i 2003

Jeg husker den knitrende lyden fra den gamle Tandberg-TVen hjemme hos bestemor. Det var liksom ikke ordentlig jul uten lyden av Jens Petrus som pusset sko og snakket med Tøfflus. Hele fortellingen har en nesten arkaisk kvalitet over seg.

Serien er en julekalender i 24 deler, en struktur som bygger forventning dag for dag. Henki Kolstads tolkning av skomakeren ble en arketyp på den trygge, lune og moralske omsorgspersonen. Et nasjonalt ritual, intet mindre.

Når ble Skomakergata først vist på TV?

Jul i Skomakergata ble først vist på TV i 1979.

Sjukt lenge siden, 1979 liksom. Jeg var jo ikke født da, men mamma har fortalt om det, hun så den da hun var liten. Jeg så jo reprisene, hukser den tøfflus-sangen så godt. Fikk faktisk en sånn tøfflus-bamse av bestemor en gang, den sov jeg med i årevis. Helt til hunden vår, Bajas, tygde den i stykker.

Den var den aller førset norsk-produserte julekalenderen, det er jo litt kult å tenke på. Før det var det bare sånne utenlandske greier. Det var sånn skikkelig skikkelig julestemning.

• Henki Kolstad spilte jo hovedrollen som skomaker Jens Petrus Andersen. Han var jo bare helt perfekt for den rollen.
• Tøfflus var jo favoritten, den lille dukken som bodde i skuffen.
• Serien ble spilt inn i en bakgård på Vålerenga i Oslo. Den gata finnes ikke på ekte, dessverre.
• Den ble sendt i reprise mange ganger, siste gang i 2003. NRK bestemte etterhvert at den ikke skulle vises mer, de mente den var blitt for gammeldags. Litt trist egentli.

Hvorfor sendes ikke Skomakergata?

NRK sluttet å sende "Jul i Skomakergata" fordi de anså seriens kvalitet som for lav. Beslutningen om å fjerne den fra sendeskjemaet ble offentliggjort for 12 år siden.

Ok, så NRK sendte ikke "Jul i Skomakergata" fordi de mente kvaliteten var for lav. Det var den offisielle begrunnelsen, gitt for rundt 12 år siden. Det er litt fascinerende, ikke sant? Et slikt ikonisk stykke juletradisjon ble liksom plassert på hylla fordi det ikke holdt mål lenger.

Jeg husker selv den diskusjonen, altså, det var skikkelig rabalder på Facebook da det kom fram. Folk følte det som et svik, som om NRK rev vekk en del av jula. Og det sier jo litt om nostalgiens dype kraft. Det handler sjelden om objektiv kvalitet i øyeblikket når det gjelder slike ting, det handler mer om hva det representerer. Min egen mormor, hun pleide alltid å si at jul ikke var jul uten Skomakergata på TV-en. Jeg så litt på det selv en gang for noen år siden, og ja, det er jo litt ...sakte og kanskje ikke helt like fengende for et moderne barn. Men det er jo sjarmen! Det er litt som å grave frem en gammel julepynt fra esken, den er kanskje litt skjev og fargene er bleke, men historien den bærer er uvurderlig.

• NRKs perspektiv: Mediebildet endrer seg jo enormt. Produsenter har stadig mer avanserte verktøy og en helt annen forventning til historiefortelling. Da er det nok vanskelig for en institusjon som NRK å forsvare å sende noe de selv anser som teknisk foreldet, selv om det har en enorm kulturell verdi. Det er en konstant balansegang mellom å bevare og å fornye.
• Publikums reaksjon: Men likevel, den kollektive skuffelsen var håndfast. Det er jo noe med serier som "Jul i Skomakergata" som transcenderer ren underholdning; de blir en del av en felles kulturell hukommelse, et anker i en flyktig tid. Folk forbinder dette med egne barndomsminner, med trygghet. Å fjerne det er nesten som å tukle med en felles fortid. Det er kanskje det som gjør at slikt skaper sånne bølger, en følelse av at noe uerstattelig blir tatt fra en.

Jeg har ofte tenkt på hvordan institusjoner vurderer verdi. Er det produksjonskostnad, seertall, eller kulturell resonans? NRK har jo et mandat om å være relevant for alle. Og det er en tøff jobb. De må velge mellom å tilfredsstille en gruppe som lengter tilbake og en annen som vil ha nyskapende innhold. Det er en klassisk dilemma, en som belyser den evige kampen mellom tradisjon og modernitet. Akkurat som da jeg sist måtte velge mellom å beholde den gamle VHS-spilleren eller endelig kvitte meg med den. Det er vanskelig å gi slipp, selv når man vet det er "best". Det handler om mer enn bare funksjon, skjønner du. Det handler om minner.

Hvorfor vises ikke Jul i Skomakergata?

NRK sluttet å sende «Jul i Skomakergata» fordi de mente kvaliteten var for dårlig for dagens publikum.

Altså, for noen år siden bestemte fiffen på Marienlyst at Jens Petrus var like utdatert som en fasttelefon med dreieskive. Kvaliteten var for dårlig, sa de. For DÅRLIG! Som om vi forventet 4K HDR og Dolby Atmos fra en serie spilt inn da farge-TV var en sensasjon. Jeg satt selv på Gjøvik og var klar til å marsjere mot Oslo med høygaffel.

Det ble et ramaskrik på Facebook av en annen verden. Folk gikk helt bananas. Tante Bodil i Valdres sendte en klagemail skrevet utelukkende med caps lock. Det var et folkekrav som kunne flytta fjell, men NRK sto på sitt. De mente vel at unga i dag får spader av en serie der det er mer spenning i en boks leverpostei enn i hele plottet.

Og nå, som et slags plaster på såret, har de slengt på oss en splitter ny film, «Den første julen i Skomakergata». Med selveste Kåre Conradi. Rørende, sier de. Jada. Sikkert rørende for bankkontoen til produsentene. Vinkvink.aftenposten.no.

Her er greia, i tilfelle du har sovet under en stein:

• Dommen fra statskanalen:NRK mente serien var for treig, teknisk utdatert og rett og slett ikke holdt mål for et moderne, kresen publikum som er vant til at ting eksploderer hvert femte minutt.
• Folkeopprøret: Protestene var massive. Facebook-grupper poppet opp fortere enn sopp etter en regnskur. Det var nesten på nivå med da de endra på Grandiosa-oppskriften. Nesten.
• Den nye vinen: I 2023 kom det en ny film for å stilne gemyttene, eller kanskje for å tjene en slant. Den prøver å fange den gamle magien, men med fancy kameraføring og folk som faktisk kan mer enn én ansiktsmimikk.