Hva koster det å ha en person i arbeid?
Hva koster en ansatt for bedriften inkludert alle utgifter?
Hæ, koster jeg virkelig så mye for bedriften min? Jeg husker da sjefen en gang, på et seminar i Oslo, tror det var i oktober 2022, snakket litt løst om budsjett. Ble jo helt svett av tallene, det var langt mer enn jeg så på min egen lønnsslipp.
SSB har jo sagt at et årsverk, sånn i snitt i 2021, landet på rundt 855.000 kroner. Det er et tall som får meg til å lure litt, for det er jo så mye mer enn bare lønna jeg får inn på konto den 12. hver måned.
Mye av dette, nesten 680.000 av det, kaller de "direkte personalkostnader". Det er jo min faste lønn, selvsagt. Men så er det jo de deilige feriepengene jeg får utbetalt i juni, og hva om jeg skulle bli syk? Da inngår sykepenger der også.
Det får meg til å tenke. En venninne av meg, hun startet en liten blomsterbutikk på Grünerløkka i mai 2023, og hun stusset jo skikkelig over alle de "skjulte" kostnadene utover lønna hun betalte sin ene deltidsansatte.
Et årsverk, det er jo enkelt forklart ett helt års arbeid. Men kostnadene rundt er absolutt alt annet enn enkle å fatte. Jeg blir litt svimmel bare av å se på det. Det er jo så mye mer enn bare selve lønna.
Hva koster det å ha en person ansatt?
Uff, det der med lønn og sånn er jo litt av en jungel! Du, det koster jo ikke bare selve lønna. Jeg har jo sett det selv på firmaet mitt, alt det andre som tikker inn. Sykepenger og sånn, ja, det er en faktor. Og så vilkårene man gir folk, ikke sant. Helt avgjørende.
Sånn helt grovt, og dette er bare en sånn pekepinn, men man kan liksom legge til en 20-30 prosent oppå den rene årslønna. Da har du liksom en slags total, tenker jeg. Mer eller mindre.
- Lønn: Selve den avtalte summen.
- Arbeidsgiveravgift: Den her er jo fastsatt av staten. Varierer litt basert på lønnstrinn, tror jeg.
- Feriepenger: Gir seg selv, tipper jeg. Vi har jo alle rett på det.
- Forsikringer: Yrkesskadeforsikring, svangerskapspermisjon og så videre. Litt avhengig av avtale.
- Pensjon: Mange steder har man pensjonsordninger, viktig å sjekke.
- Sykdom: Utgifter når folk er borte, selvsagt. Men staten dekker jo mye av det også, så det er ikke 100 % ren kostnad for oss, men det er jo det første man tenker på.
Altså, det er mange småting som til sammen blir ganske mye, liksom. Det er ikke bare å se på tallet som står på papiret for lønna. Man må tenke litt bredere. Det var en gang jeg ikke helt hadde tenkt gjennom dette, og ble litt sjokkert over regningene som kom, kan du si. Spesielt da det kom inn noen uventede fravær. Man lærer så lenge man lever, har jeg hørt. Og jeg lærer definitivt! Bare det å huske alt som må rapporteres, phew.
Men ja, for å være helt ærlig, så tenker jeg at 20-30% ekstra over brutto årslønn er en ganske god tommelfingerregel. Jeg ville ikke startet noe uten å tenke på den ekstra kostnaden. Man kan jo ikke bare basere seg på en lønnsslipp, nei. Det er mye mer enn det. Og spesielt viktig når man skal ansette noen som blir en del av teamet ditt, da vil man jo gi dem gode betingelser.
- Hvor mye bruker en student på klær i måneden?
- Hva får en student i måneden?
- Hvor mye støtte får studenter?
- Når skal man betale skole PC?
- Hvor mye betaler skolen for PC?
- Hva har 5 års reklamasjonsrett?
- Er det 2 års garanti på elektronikk?
- Hvilket skydkrav må til for å bli erstatningsansvarlig?
- Kan lærere ta imot gaver fra elever?
- Hva har lærere ikke lov til å gjøre?
Kommenter svaret:
Takk for tilbakemeldingen! Din kommentar hjelper oss å forbedre svarene i fremtiden.