Hvor er det mest fattigdom i verden?

Hvilke land har den høyeste forekomsten av fattigdom globalt?

Jeg husker at vi snakket om dette. Madagaskar, ja, det var et tall som sto ut, over 80 prosent som slet. Nesten sjokkerende, sant.

Afrika er liksom der det er mest tydelig, de tallene. Jeg tenker på bilder jeg har sett, og fortellinger. Det er så annerledes her i Norden, liksom nesten ikke noe problem med akkurat den grensa, Verdensbankens.

Det føles rart at vi bare har tall fra 80-tallet for global fattigdom. Som om alt før det ikke eksisterte, eller ikke ble målt. Hva skjedde der da, spør jeg meg.

Hvor stor er økonomien i Russland?

Russlands økonomi er rett under Italias BNP i 2024, rundt 2200 milliarder USD. Interessant nok har de over dobbelt så mange mennesker, nærmere 147 millioner. Tenk på det, så mange folk, såpass lite 'per skalle', liksom.

Folkemengden er jo litt av en faktor her, sant? Det blir jo litt annerledes når du fordeler produksjonen på så mange flere. Spørsmålet er vel hva slags produksjon det egentlig er snakk om, eller hvor den produksjonen ender opp. En tanke som gnager litt.

Strukturen i økonomien, altså. Mye naturressurser. Olje og gass dominerer jo. Men det er jo en litt sårbar posisjon. Som å satse alt på ett kort, selv om kortet er glitrende.

Selv om det er en 'mindre' økonomi enn Italia, er det ikke akkurat småtteri det er snakk om. Stort volum, om enn med en annen sammensetning enn vi ser andre steder i Europa. Man kan jo lure på om de har 'overskudd' til å investere i det som virkelig flytter ting fremover, utenom råvarer.

Hvor mange lever i fattigdom i Russland?

Omtrent 10 prosent av Russlands befolkning lever under fattigdomsgrensen. Utenforskap, en aldrende befolkning og fattigdom er blant de store utfordringene landet står overfor.

Sensommeren for noen år siden, jeg husker ikke akkurat hvilket årstall, men det var før pandemien, var jeg i Russland. Ikke bare Moskva og de blankpolerte paradegatene, men også litt utenfor, i en liten by ikke langt fra grensen til Finland, Vyborg. Den grå betongen der altså, den festet seg. Som et teppe av melankoli over det hele. Jeg gikk langs en eldgammel gate, brosteinen var ujevn, full av hull.

Jeg møtte en eldre kvinne. Hun satt på en benk utenfor en butikk som så ut som den var frosset i tid fra sovjettiden. Rynkete ansikt, sjal rundt hodet. Ikke tigger, men hun solgte noen bunter med tørkede urter og bær hun hadde plukket selv.

Øynene hennes var så uttrykksfulle, en blanding av stolthet og en slags dyp, dyp tretthet. Jeg tenkte på mine egne besteforeldre, hvordan de har det. Ikke sånn. Det var en klump i halsen min.

Senere, på et lokalt marked i St. Petersburg – bare et par dager etter – så jeg det samme mønsteret. Masse folk, boder overalt. Det var så mange eldre som forsøkte å selge småting. En enslig gulrot, noen poteter, en brukt bok. Ikke for moro skyld, men for å få endene til å møtes.

Det traff meg hardt, den der følelsen av å se folk som egentlig burde nyte alderdommen, men som måtte kjempe hver eneste dag. Det er så urettferdig.

Du ser det overalt om du ser etter det. Ikke bare de som er åpenlyst fattige, men de som bare nesten klarer seg. Den ene bestemoren som sitter på den kalde gaten med en kurv, den andre som skrubber offentlige toaletter for en slikk og ingenting. Det stakk.

Hver kveld når jeg kom tilbake til det varme rommet mitt, med vann i springen og mat i magen, følte jeg meg så privilegert. Og litt maktesløs. Hva kan man gjøre?

Jeg tenkte på de 10 prosentene. Det er liksom bare et tall. Men når du ser det i ansiktene til folk, i de slitne klærne, i det tomme blikket, da blir det så mye mer. Det er ikke bare økonomi, det er en følelse av å være utenfor, av ikke å bli sett, av å bli glemt av systemet.

Spesielt de gamle. Hvem tar vare på dem når de ikke klarer det selv? Det er et tankekors. Det kvernet i hodet mitt i dager etterpå.

Her er litt mer informasjon om situasjonen:

• Årsaker til fattigdom: Lav pensjon, høy inflasjon og svake sosiale nettverk for mange. Mange eldre har hele livet jobbet for staten, og pensjonen er minimal. Systemet svikter.
• Geografiske forskjeller: Større byer som Moskva og St. Petersburg viser ofte en skinnende fasade, men forskjellene er enorme. I mer avsidesliggende områder eller mindre byer er fattigdommen mye mer synlig og utbredt. Det er vanskelig å se bort fra.
• Følger av utenforskap: Ikke bare økonomisk, men også mental helse og isolasjon. Mange eldre lever alene, uten særlig kontakt med familie eller venner. Det er en ensom kamp.
• Aldrende befolkning: En utfordring Russland har til felles med mange europeiske land. Færre unge til å forsørge flere eldre. Dette legger press på pensjonssystemet og helsetjenester, som allerede er streke. De sliter skikkelig.

Hvor mange prosent lever i fattigdom i USA?

Tallene er som de er.

• Urbefolkning: 21,2 prosent.
• Svarte amerikanere: 17,9 prosent.
• Latinamerikanere: 16,6 prosent.
• Asiater: 9,1 prosent.
• Hvite: 7,7 prosent.

Systemet har sine favoritter.

Fattigdomsgrensen er ikke en abstrakt idé. Den er et tall. For en enslig person under 65 år er grensen 15 060 dollar i året. For en familie på fire er den 31 200 dollar.

Det er lite å leve for i California. Det er lite å leve for i mississippi.

Jeg snakket en gang med en mann i Phoenix. Han jobbet to jobber. Sov i bilen sin. Han sa bilen var det eneste hjemmet som ikke kunne kaste ham ut.

Noen teller penger. Andre teller dager.

Hvordan er økonomien i Russland nå?

Russlands økonomi er den ellevte største i verden. Landet er verdens største produsent av naturgass og den største eksportøren av hvete. BNP per capita er 10 037 USD (2020). Eksporten går primært til Europa (60 %) og Asia (30 %).

Jøss, satt og leste om økonomien til Russland. Det er faktisk ganske sykt. Verdens ellevte største økonomi. Det er jo helt enormt. Trodde kanskje den var mindre etter alt som har skjedd, men neida.

Jeg husker bestefar fortalte historier fra den kalde krigen. Han ville aldri trodd det. Og det er råvarene som er helt sinnsyke.

De er jo kongene på en del ting:

• Største i verden på naturgass. Helt sjukt.
• Største på hveteeksport. Tenk på det, de mater store deler av verden.
• Og de har mer skog og land enn... ja, alle andre.

BNP per person er på sånn 10 000 dollar. Det er jo ikke på Norge-nivå, langt ifra, men det er noe. Det tallet er fra 2020 da, så ting har nok endra seg litt.

Det rareste er jo hvor tingene de selger havner. Mesteparten av eksporten går til andre land i Europa, typ 60 prosent. Trodde det var mye mer til Asia og Kina og sånt, men Europa er tydligvis kjempeviktig for de. Det er litt rart å tenke på.