Er det nordlys i Antarktis?

Er det nordlys i antarktis? Sørlys på sydpolen

Mange lurer på om er det nordlys i antarktis når de planlegger polare ekspedisjoner. Svaret avhenger av den nøyaktige definisjonen av begrepene man bruker om polarlyset. Å forstå forskjellen på himmelfenomenene gir bedre innsikt før man utforsker de unike lysshowene i de sørlige polområdene.

Er det egentlig nordlys i Antarktis?

Svaret på dette spørsmålet kan relateres til flere forskjellige faktorer, spesielt geografisk terminologi. Det er ikke fysisk nordlys i Antarktis, fordi det spesifikke lysfenomenet kun oppstår på den nordlige halvkule. Derimot har Sydpolen sitt helt eget, identiske polarlys som lyser opp den mørke polarnatten. Det riktige navnet på dette fenomenet i sør er sørlys i antarktis, vitenskapelig kjent som aurora australis antarktis.

Mange blander sammen disse to begrepene fordi de visuelt sett ser helt like ut. Partiklene fra solen som treffer jordens magnetfelt lager de samme dansende grønne, lilla og rosa gardinene uavhengig av om det skjer i nord eller sør. Men hvis du står på det antarktiske kontinentet, ser du altså på sørlyset, ikke nordlyset.

Hvorfor ser vi sjeldnere polarlys i sør enn i nord?

Selv om lysshowene er speilbilder av hverandre, er tilgjengeligheten for mennesker ekstremt ulik. Sørlyset er fullt synlig i Antarktis gjennom vintermånedene, men nesten ingen vanlige turister får oppleve det. Dette skyldes de nådeløse klimatiske forholdene og geografiske barrierer som isolerer det frosne kontinentet når mørket faller på.

I motsetning til i nord, der millionbyer og veinett ligger spredt under nordlysovalen i Skandinavia og Canada, er Antarktis en øde isørken omringet av et voldsomt hav. Rundt 1.000 forskere overvintrer på de isolerte basene her nede under den dype polarnatten. For alle andre er kontinentet fullstendig stengt i denne perioden.

Når jeg snakker med folk om dette, merker jeg at mange tror man bare kan bestille en vintertur til Sydpolen for å se etter lyset. Men sannheten er tøff. Det tok meg lang tid å innse hvor utilgjengelig sørlyset faktisk er for oss vanlige dødelige. Men det finnes en liten sjanse hvis man planlegger smart. Noen få ekspedisjonsskip utfordrer nemlig sesongkantene i mars.

Mørketid og den ufremkommelige antarktiske vinteren

For å se polarlys kreves det totalt mørke, noe som betyr at du må befinne deg der i vinterhalvåret fra mars til september. Men her er haken - i disse månedene fryser havet rundt kontinentet til tykk pakkis. Dette gjør det fysisk umulig for vanlige cruiseskip å navigere i farvannet.

Den kommersielle turistsesongen i Antarktis varer kun fra november til februar. Dette er den antarktiske sommeren, en periode preget av midnattssol og dagslys døgnet rundt. Med sollys hele tiden er det umulig å se sørlyset, selv under kraftige geomagnetiske stormer.

Du vil kanskje høre om selskaper som lover polarlys-turer i sesongstarten, men vær skeptisk. De som reiser inn tidlig på sommeren opplever bare endeløst dagslys. Men her kommer et lite unntak - helt på slutten av turistsesongen, spesielt i mars, begynner nettene endelig å vende tilbake. Det er i dette ekstremt korte tidsvinduet at et fåtall heldige passasjerer på de aller siste ekspedisjonscruisene kan glimte nordlys på den sørlige halvkule før isen låser kontinentet fullstendig.

Sammenligning: Nordlys vs Sørlys

Nordlys (Aurora Borealis)

- Varierende, man må ofte kjøre bort fra byene for best visning

- Norge, Island, Grønland, Canada, Alaska, Nord-Russland

- Svært enkel, med hoteller, veier og infrastruktur under ovalen

- September til mars, når nettene er mørke og lange

Sørlys (Aurora Australis)

- Nesten null i polarområdene, noe som gir ekstremt klare farger

- Antarktis, Tasmania (Australia), Sørøya (New Zealand)

- Ekstremt vanskelig i Antarktis, kun mulig på sesongkantene

- Mars til september, midt under den antarktiske vinteren

Håkons jakt på polarnatten: Fra 0 til 4 uker i isødet

Håkon, en 34 år gammel hobbyfotograf fra Tromsø, hadde sett nordlyset hundrevis av ganger, men drømte om å fotografere sørlyset i Antarktis. Han sparte i tre år og bestilte en plass på et av de aller siste ekspedisjonsskipene i mars, vel vitende om den store risikoen for tåke og tidlig isdannelse.

De første to ukene av reisen var en enorm mental og fysisk påkjenning med kraftig sjøsyke over Drake-passasjen og endeløse overskyede netter. Håkon sto opp klokken 02 hver natt, bare for å møte tette snøbyger og bitende vind som frøs linsen hans på sekunder.

I stedet for å gi opp og holde seg innendørs i den varme loungen, lærte han å bruke spesifikke satelitt-apper for skydekke og samarbeidet tett med skipets meteorolog. Han innså at de små sprekkene i skydekket ofte bare varte i 10-15 minutter før de lukket seg igjen.

Etter tre uker med slit kom gjennombruddet utenfor den antarktiske sirkelen da skyene plutselig sprakk opp i minus 15 grader. Håkon fanget en ekstremt kraftig, lilla og gullfarget Aurora Australis som danset over de massive isfjellene - et spektakulært resultat han aldri ville fått oppleve på den nordlige halvkule.