Hvor lang tid tar det fra intervju til jobbtilbud?

Hvor lang tid tar det å få et jobbtilbud?

Åh, jobbtilbud, ja! Tenk, den gangen jeg søkte... Hvor lang tid tok det egentlig?

• Vanligvis... 4-8 uker? Fra de lyser ut stillingen, sant?

Husker jeg var helt stressa. Sjekka mailen hundre ganger om dagen. Fire uker, det er jo evigheter! Men det kommer jo an på, da.

• Utlysning
• Søknader
• Intervjuer
• VALG av kandidat.

Det er en lang prosess, faktisk. Sikkert forskjellige fra selskap til selskap. Jeg jobbet jo i den derre startupen en gang... Det gikk jo kjempefort!

Det var før jeg begynte å strikke. Husker jeg strikket meg en genser mens jeg venta på svar fra den derre store bedriften. Tok jo år føltes det som. Ansettelsesprosess er et langt ord for venting, egentlig. Hvorfor tar det så lang tid egentlig? Hm. Kanskje de er veldig nøye...

Hvor lang tid tar en ansettelsesprosess?

Ok.

• 4-8 uker. Fra start til slutt.
• Avgjørelsen kommer først. Deretter lyses stillingen ut.
• Tid er relativt.

Jeg husker en gang. En evighet. Endte med ingenting. Bortkastet tid. Hva er egentlig tid?

Hvor lang tid tar en rekrutteringsprosess?

Fire til åtte uker, sier de. Men det er jo bare et tall, ikke sant? Noen ganger føles det som en evighet. Husker den gangen jeg søkte på den jobben i Oslo, i fjor? Tok nesten tre måneder. Kjenner den kvalmende følelsen av å vente, fortsatt. Helt utmattende.

• Stillingstype spiller rolle. Enklere jobber går raskere.
• Antall søkere, selvfølgelig. Mange søkere, mer arbeid.
• Effektivitet, ha! Som om det alltid finnes.

Jeg søkte på en markedsføringsjobb hos et lite firma i Bergen i 2023. Det tok bare seks uker. Hurra. Men den Oslo-jobben… grrr. Jeg husker intervjuet fortsatt. Forferdelig. Slet med å sove i uker etterpå.

• Komplekse stillinger tar lengre tid. Alltid.
• Mer komplekse stillinger = mer venting. Det er urettferdig, egentlig.

Noen ganger føles det som om tiden står stille. Andre ganger flyr den av gårde. Uansett, ventingen er vond. Spesielt når det handler om noe du virkelig ønsker deg. Jeg trenger kaffe. Sterk kaffe.

Hvor lang tid bruker ansettelsesrådet?

Tre måneder? Pfft, hva tror de? Mer som en evighet, en eksistensiell reise gjennom byråkratiets uendelige korridorer. Tenk deg en maraton, men istedenfor å løpe, sitter du og venter på en mail. En mail som kan avgjøre skjebnen din, omtrent som et lodd i et svært urettferdig lotteri.

Hovedpoeng: 1-3 måneder, men føles som et år.

• Forventninger: Ikke hold pusten! Tålmodighet er en dyd, eller et nødvendig onde, avhengig av perspektivet. Min nabo ventet i fire måneder, og han holdt på å bli zen-mester av ren frustrasjon. Jeg spiste sjokolade. Han mediterte. Ulike strategier.

Tid? Som å spørre om universet sin alder. Ukjent, men uendelig fascinerende. Det er som å vente på bussen i en by uten busser, men med mange søknader som busser.

Hovedpoeng: Uforutsigbart. Som å time når en katt bestemmer seg for å være kosete.

• Mitt tips: Hold kontakten, men ikke mas. Tenk på det som en kunstnerisk pause. Et eksperiment i å dyrke ro i en kaotisk verden. Jeg fant et nytt favoritt-kaffested mens jeg ventet.

En til tre måneder, ja. Men hva hvis de mister søknaden din under en omorganisering av skuffene i en gammeldags papir-arkiv? Hva om en viktig epost havner i søppelpost? Det er jo 2024, men ikke alle systemer er like optimerte! Jeg vet fra en venn (som jeg ikke kan navngi) som fikk jobben etter 2 måneder, men det var unntaket.

Hovedpoeng: Usikkerhet. Et lotteri med et lite hint av skjebne.

• Menneskelig faktor: Husk, det er mennesker involvert. Mennesker med liv, følelser, og kanskje en uimotståelig trang til å drikke kaffe og sjekke Facebook før de åpner din søknad.