Hvor mye bør man ha oppspart?

Hvor mye bør man ha oppspart: 1 million kroner

Spørsmålet om hvor mye bør man ha oppspart handler om å sikre fremtiden og opprettholde levestandarden som pensjonist. Utbetalingen fra det offentlige dekker sjelden alle utgifter, og det krever egen innsats for å unngå et dramatisk inntektstap. Start planleggingen i dag for å sikre økonomisk trygghet i alderdommen.

Hvor mye bør man ha oppspart?

Det er sjelden et enkelt svar på hvor mye du bør ha oppspart, da behovet varierer etter din livssituasjon og dine økonomiske mål. Likevel er det smart å dele opp sparingen i tre hoveddeler: en kortsiktig buffer, egenkapital til bolig og langsiktig pensjonsparing.

Bufferen for uforutsette hendelser

For å unngå økonomisk stress når noe uventet skjer, som en ødelagt vaskemaskin eller en uforutsett tannlegeregning, er en anbefalt bufferkonto avgjørende. Mange rådgivere anbefaler å ha mellom 2 og 3 månedslønner stående lett tilgjengelig. For enslige: Et beløp på 50.000 til 100.000 kroner er ofte nok for å dekke akutte behov. For familier: Boligeiere med flere ansvar bør sikte mot 100.000 til 150.000 kroner for å være trygge. Disse pengene skal ikke investeres i aksjemarkedet, men stå på en konto med god rente og lav risiko.

Egenkapital til boligdrømmen

Boligmarkedet er ofte den største barrieren for unge voksne. Reglene krever at du har minst 10 prosent av kjøpesummen i hvor mye egenkapital til bolig er nødvendig.^[2] Det betyr at for en bolig til 3.000.000 kroner, må du ha 300.000 kroner klart. Har du ikke spart nok ennå? Utnytt BSU-ordningen hvis du er under 34 år. Rentebetingelsene der er ofte de beste på markedet, og du får i tillegg en skattefordel som hjelper deg raskere mot målet.

Planlegging for pensjonisttilværelsen

Mange blir overrasket over hvor lite folketrygden faktisk utgjør. I gjennomsnitt kan du forvente rundt 50 prosent av lønnen din i utbetaling. Skal du opprettholde levestandarden din når du blir pensjonist, må du dekke resten selv. Målet: Å nå en million kroner i sparing til pensjon beløp er en god rettesnor. Strategien: Starter du i 20-årene, kan så lite som 300 til 900 kroner i måneden gjøre en enorm forskjell over tid. ^[4] Det er kanskje kjedelig å tenke på alderdommen i dag, men tiden er din beste venn når det kommer til renters rente-effekten.

Hvordan prioritere mellom sparemålene?

Det er lett å bli overveldet når man ser alle sparemålene samtidig. Start alltid med bufferen først; når den er på plass, kan du begynne å fordele pengene mellom bolig og pensjon. Husk at små, faste trekk hver måned fungerer bedre enn store, sporadiske innskudd.

Prioritering av sparing

Bufferkonto

• Høyest – må være på plass først

• Må være tilgjengelig umiddelbart

• Trygghet ved uforutsette utgifter

Egenkapital

• Medium – avhenger av boligdrømmer

• Mellomlang (3–7 år)

• Inngangsbillett til boligmarkedet

Pensjon

• Medium – bør være en fast vane

• Veldig lang (10–40 år)

• Opprettholde levestandard som pensjonist

Minh sin reise mot boligkjøp

Minh, en 28 år gammel IT-konsulent i Oslo, slet med å spare til sin første leilighet. Han tjente greit, men pengene forsvant i småkjøp og sosiale helger.

Det tok ham to år med mislykkede forsøk hvor han prøvde å spare 10.000 kroner hver måned, bare for å ende opp med å ta ut alt når en ferie dukket opp.

Vendepunktet kom da han automatiserte sparingen og satte opp en egen konto i en annen bank som han ikke hadde bankkort til. Han justerte målet til et beløp han faktisk kunne leve med.

Etter 30 måneder med fast sparing hadde han nådd egenkapitalmålet sitt. Han oppdaget at disiplin var viktigere enn beløpet, og at han nå sov mye bedre om natten.

Dette er generell økonomisk informasjon og ikke personlig finansiell rådgivning. Markedet og økonomiske situasjoner endrer seg, og historisk avkastning er ingen garanti for fremtiden. Snakk med en autorisert finansiell rådgiver før du tar store økonomiske beslutninger.