Hvor mye har folk i buffer?

Hvor mye har folk i buffer? 5 000 vs 60 000 kroner

Innskuddet på en sparekonto sikrer økonomien ved uforutsette hendelser. Nordmenn tilpasser pengereserven etter faste utgifter. Svaret på hvor mye har folk i buffer avhenger av eiendeler, gjeld og familiesituasjon. Forstå kravene til din livsfase for å unngå dyre forbrukslån.

Hvor mye har folk faktisk i buffer?

Det er fort gjort å få panikk når man leser at nordmenn har i gjennomsnitt over 380 000 kroner i samlet bankinnskudd.^[1] Men slapp helt av. Dette tallet inkluderer alt av langsiktige sparepenger, BSU, feriekontoer og penger til boligkjøp.

Den reelle, øremerkede krisebufferen til folk flest er betydelig lavere. En ren bufferkonto er kun ment for uforutsette utgifter, ikke for planlagt forbruk. Å binde opp hundretusenvis av kroner på en lavrentekonto i tilfelle noe skjer, er sjelden god økonomi.

For å være helt ærlig, trodde jeg lenge at jeg lå milevis bak alle andre fordi jeg ikke hadde en halv million på brukskontoen. Sannheten? Mange har knapt nok hvor mange månedslønner i buffer tilgjengelig for kriser. Målet ditt bør ikke være å matche et misvisende gjennomsnitt, men å sikre din egen nattesøvn.

Anbefalte buffere etter livssituasjon

Behovet for krisekapital endrer seg radikalt gjennom livet. Tommelfingerregelen om 1 til 2 månedslønner etter skatt er et godt utgangspunkt, men hverdagen din dikterer det nøyaktige beløpet.

Unge og studenter

I denne fasen er de faste kostnadene ofte lave, og man har få dyre eiendeler. En buffer på 5 000 til 15 000 kroner er vanligvis tilstrekkelig. Dette dekker typisk en knust mobilskjerm, uforutsette pensumbøker eller en akutt togbillett hjem ved sykdom.

Voksne uten barn

Når du trer inn i arbeidslivet, stiger kravene. Anbefalt nivå her ligger på 15 000 til 25 000 kroner.^[3] Du leier kanskje fortsatt bolig, men en uventet tannlegeregning kan treffe hardt. Rotfyllinger er dyrt.

Småbarnsforeldre og etablerte

Med boliglån, bil og barn mangedobles den økonomiske risikoen. Her anbefales en buffer på 30 000 til 60 000 kroner.^[4] Bilen må ofte på verksted i nøyaktig samme uke som vaskemaskinen bestemmer seg for å takke for seg. Det slår aldri feil. - Og tro meg, du vil ikke ta opp dyre forbrukslån når du har bleiebarn.

Slik regner du ut din personlige krisebuffer

For å finne din personlige magiske grense, glem hva naboen gjør. Start med å se hardt og brutalt på dine faste utgifter. Gang dine månedlige minimumskostnader - husleie, strøm, mat og forsikring - med to.

Men her er det mange gjør feil: De glemmer å prise inn sin egen inntektssikkerhet. Har du fast jobb i staten med topp sykepengedekning? Da klarer du deg med mindre. Er du frilanser i et usikkert marked? Da må bufferen økes.

Bruk denne enkle matrisen for å sjekke risikoprofilen din: Lav risiko (leietaker, fast jobb, ingen bil): 1 x faste månedlige utgifter. Medium risiko (boligeier, nyere bil, to inntekter): 2 x faste månedlige utgifter. Høy risiko (eldre bolig, eldre bil, eneforsørger): 3-4 x faste månedlige utgifter.

Hvor bør du plassere bufferkontoen?

Høyrentekonto (Anbefalt)

• Gir den beste renten du kan få uten å binde pengene

• Pengene kan overføres til brukskonto på sekunder når krisen inntreffer

• Null risiko for verditap, i motsetning til aksjer og fond

Kredittkort som nødløsning

• Gir ingen avkastning, tvert imot koster det dyrt hvis regningen ikke betales

• Svært lett tilgjengelig overalt, direkte ved betaling

• Ekstremt høy risiko for å havne i en gjeldsspiral med over 20 prosent rente

Indeksfond

• Historisk høyest avkastning over tid, men irrelevant for kortsiktige kriser

• Lav. Det tar gjerne 3 til 5 dager å få pengene ut og over på konto

• Høy kortsiktig risiko - markedet kan krasje akkurat når bilen din ryker

Fra indeksfond-felle til trygg høyrente

Kari, en 32 år gammel sykepleier fra Bergen, var opptatt av å optimalisere hver eneste krone. Hun hadde lest at penger på bankkonto taper seg i verdi på grunn av inflasjon. Derfor plasserte hun hele sparebeholdningen sin, inkludert krisebufferen på 40 000 kroner, i et globalt indeksfond.

Alt gikk strålende frem til bilen hennes brøt sammen i november. Verkstedregningen kom på 28 000 kroner med kort betalingsfrist. Problemet? Aksjemarkedet var inne i en dyp korreksjon, og fondene hennes var ned 15 prosent.

Kari måtte selge fondsandeler på bunn for å betale regningen. Enda verre - transaksjonen tok fire virkedager å gjennomføre. Hun måtte bruke et dyrt kredittkort for å få ut bilen fra verkstedet mens hun ventet på at pengene skulle tikke inn.

Etter denne opplevelsen solgte Kari resten av bufferen og flyttet nøyaktig 40 000 kroner til en separat høyrentekonto. Hun tapte kanskje litt potensiell avkastning, men oppnådde full sjelefred og umiddelbar tilgang neste gang noe skjedde.