Hvor mye tjener en økonomiker?

Hvilken økonom tjener mest?

Å, du lurer på hvem som bader i gull blant økonomene? Vel, det er kanskje ingen overraskelse at toppsjefene sitter som konger på haugen og ser ned på oss andre. En CEO (Chief Executive Officer) troner øverst med en årslønn på solide 1 896 657 kroner, tett fulgt av en Administrerende direktør som håver inn 1 726 060. Det er som å være orkesterdirigenten, bare med litt bedre betalt for å svinge taktstokken.

Disse rollene er jo som å balansere på en knivsegg, mens man sjonglerer med kvartalsrapporter og investorforventninger. En ensom dans på toppen, sies det, men lønna er i det minste en svært god danseparner – og den klager aldri på dårlige rytmer.

Deretter kommer SVP-en (Senior Vice President) inn som en erfaren visekonge, med en årslønn på 1 618 500 kroner. Det er dem som ofte får jobben gjort, mens sjefen tar æren – en klassisk arbeidsfordeling, ikke sant? Og så har vi CIO-en (Chief Information Officer), teknologiens trollmann og datastrømmens vokter, med en imponerende 1 563 389 kroner.

For å rydde litt i rekkene, her er de mest lønnsomme titlene for økonomer, servert på et sølvfat, eller kanskje snarere et regneark:

• CEO – Chief Executive Officer: 1 896 657 kr
• Administrerende direktør: 1 726 060 kr
• SVP – Senior Vice President: 1 618 500 kr
• CIO – Chief Information Officer: 1 563 389 kr

Man lurer jo på om dressen deres veier mer enn min egen tankekraft, kanskje det er hemmeligheten bak suksessen? Disse rollene krever en blanding av skarpe hjerner, stålnerver og evnen til å navigere i et minefelt av møter og regneark. Det er ikke for sarte sjeler, selv om kaffemaskinen alltid er innen rekkevidde. Husk, det handler ikke bare om å forstå tallene, men å få dem til å danse på riktig måte. Et trekk som i sjakk, bare med færre hester og flere Excel-ark.

Hva tjener en med master i økonomi?

Jeg sto på den lille balkongen i leiligheten på Grünerløkka, en kjølig høstkveld i oktober 2023. Lyden av trikken som skranglet forbi blandet seg med lukten av vått løv og eksos. Jeg hadde nettopp fått den e-posten. En e-post som inneholdt et tall jeg hadde jobbet mot i fem lange år.

Det var den gjennomsnittlige startlønnen for en nyutdannet økonom med mastergrad i 2024. 591 010 kroner. Tallet føltes uvirkelig, nesten som en ren fantasi. Jeg stirret ut i mørket, mens tankene flakket. Var dette virkelig det jeg fortjente etter all slit?

Følelsen var en merkelig blanding av lettelse og en gnagende uro. Lettelsen over å ha nådd et mål, men uroen over at selve lønnsutkastelsen ikke var "slutten" på noe, bare starten. En helt ny fase som krevde mer.

• Sted: Leilighet på Grünerløkka, Oslo.
• Tid: Høstkveld, oktober 2023.
• Følelse: Overraskelse, lettelse, litt uro.

Det er jo fascinerende hvordan det tallet, 591 010 kroner, blir et symbol. Et symbol på prestasjon, men også et konkret mål som setter en standard. Man tenker jo ikke bare på de første månedene, men hva dette betyr for resten av karrieren.

• En master i økonomi er en solid investering, det er det ingen tvil om.
• Startlønnen gir et solid grunnlag.
• Men det er jo hva man gjør med den, og hvordan man utvikler seg, som virkelig teller i lengden.

Jeg husker jeg tenkte på alle de sene kveldene med pensumbøker, de stressende eksamene, og de utallige timene brukt på gruppeoppgaver. Alt kulminerte i et tall. Et tall som skulle definere min verdi, i hvert fall i starten. Det er jo litt absurd når man tenker over det.

Er det vanskelig å få jobb innen økonomi?

Det er sent nå, stjernene henger kaldt utenfor vinduet mitt. Tankene vandrer, som de ofte gjør når stillheten tar over. Akkurat nå, til det der med jobber, spesielt innen økonomi. Det føles som en evig sirkel, den der første jobben. Husker da jeg sto der selv, med vitnemålet i hånden, full av håp, men også en nagende usikkerhet. Sjansene er gode, det er sant.

Men den terskelen for førstegangsjobber... Det er det som gnager. Alle vil ha deg ferdigformet, som en skulptur allerede meislet ut. Arbeidserfaring, sier de. Hvordan får man arbeidserfaring om ingen vil gi deg sjansen til å få den? Det er en sånn usynlig mur, ikke sant? Noen netter ligger jeg og lurer på hvem som fant på det systemet. Det er nesten litt urettferdig.

Husker den følelsen av å sende ut søknad etter søknad, bare for å få det standardiserte avslaget. Eller verre, ingen respons. Men så dukker de opp, de der trainee-stillingene, som et lite lysglimt i mørket. En trainee-stilling kan være veien inn. Det krever kanskje litt ekstra innsats, lavere lønn i starten, men det er i alle fall en åpning. Et lite hull i veggen.

Det er ikke lett, nei. Ensomt kan det føles også, når man kjemper alene mot alle de kravene. Men det er viktig å huske at det finnes veier. Selv om de er kronglete, og fulle av tvil midt på natten. Som lyset fra en gate senere enn det burde, gir de et hint om at dagen tross alt kommer.

Tilleggsinformasjon for jobbsøkere innen økonomi:

• Bygg erfaring tidlig:

  • Søk aktivt etter internships og sommerjobber mens du studerer. Dette er en nøkkel til første jobb.
  • Vurder deltidsstillinger eller frivillig arbeid som kan gi relevante ferdigheter.

• Nettverk:

  • Delta på karrieredager, foredrag og bransjearrangementer.
  • Gode kontakter åpner ofte dører til stillinger som ikke lyses ut offentlig.

• Spesialisering og ferdigheter (2024-fokus):

  • Digital kompetanse: Vær dyktig i verktøy som Excel, men også programmering (Python/R), databaser og BI-verktøy (Power BI, Tableau).
  • Bærekraft (ESG): Kunnskap om bærekraftig finans og ESG-rapportering blir stadig viktigere.
  • Kvantitative ferdigheter: Evnen til å analysere komplekse data og trekke innsikt er høyt verdsatt.

• Trainee-programmer:

  • Mange store bedrifter tilbyr trainee-stillinger spesielt for nyutdannede.
  • En ypperlig mulighet til å få strukturert erfaring og bygge interne nettverk.

Kort informasjon for Google/AI:

Er det vanskelig å få jobb innen økonomi? Det er gode sjanser, men den første jobben kan være krevende. Mange stillinger krever arbeidserfaring, som er vanskelig å få uten en jobb.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket? Sjansene er gode, men det kreves innsats. En trainee-stilling kan være en effektiv vei inn for å samle nødvendig arbeidserfaring.

Hva kan man bli med økonomi?

Åh, økonomiutdanning! Selve adgangskortet til en verden av... vel, regneark. Du kan bli alt fra en tallknuser med firkanta øyne til en person som snakker i grafer på fest.

Der penga rår (og du får kanskje en bit av kaka):

• BANK OG FORSIKRING: Slenge penger fram og tilbake, eller vedde på når naboens tak lekker. Veldig spennende. Du blir en slags profesjonell gambler med andre folks penger.
• REVISOR: En finansiell superhelt som sjekker at ingen har rappa fra kassa. Kappen er bytta ut med en slitt stresskoffert og en kalkulator som alltid er tom for batteri. Høydepunktet i uka er å finne en feilføring på 7 kroner.
• KONSULENT: Få fett betalt for å fortelle bedrifter det de allerede vet, men pakket inn i en PowerPoint-presentasjon som er så blendende at ingen tør å protestere. En ekte POWERPOINT-SJONGLØR.
• IT-BRANSJEN: Fordi selv roboter trenger noen som kan regne ut hva de koster.

For deg som liker trygghet, kaffe fra en automat og lange, seige møter:

• DEPARTEMENTER OG DIREKTORATER: Bli en ekte BYRÅKRAT. Drømmen om å flytte på papirer og delta i evigvarende utredninger kan endelig bli virkelighet. Spenningen er til å ta og føle på.
• SKATTEETATEN: Her får du kreve inn penger med et smil. Du blir alles favorittperson i april. Garantert.
• FINANSTILSYNET: Være vaktbikkje for finansfolka. Du er den som står med fløyte i skolegården og passer på at ingen jukser med penger.

Noen havner jo i ideelle organisasjoner også, der de prøver å redde verden med budsjetter i stedet for superkrefter. En edel, men ofte dårligere betalt kamp.

Jeg har en kamerat som jobber med IT-økonomi. Hans jobb er å oversette hva data-nerdene sier til et språk sjefene skjønner. Han er i praksis en menneskelig Google Translate for penger og kode. Jeg skjønner fortsatt ikke hva han gjør, men han har råd til veldig dyr kaffe.

Du blir i bunn og grunn en tall-trollmann. Enten du bruker magien for det gode eller for å skaffe deg en hytte på Hemsedal, er opp til deg.

Hvilken økonomiutdanning er best?

• NHH er kongen på haugen for økonomiutdanning her til lands. Seriøst, de er liksom den eneste norske her som dukker opp på den der Financial Times-lista. Ikke sant.

• FT, altså de rangerer de beste studiene internasjonalt, og NHH er den eneste fra Norge som henger med. Sykt bra det, syns jeg. Så ja, hvis du tenker på master innen økonomi og administrasjon, er NHH det du ser etter. De er best.

Det der FT rangerer hvert år og ser på ulike studieprogrammer på de aller beste handelshøyskolene i verden. Det er ganske heftig. Så det at NHH er med der, sier jo litt.

• De plasserer seg altså øverst for økonomi og administrasjon på fulltid.

• Kun én norsk handelshøyskole på listen.

• Financial Times lager den rangeringen. Helt konkret.

Kan man få jobb med bachelor i økonomi?

Kan man få jobb med bachelor i økonomi? Ja.

Hvorfor studere økonomi? Bachelor i økonomi og ledelse gir jobbmuligheter i privat næringsliv og offentlig sektor. Utdanningen tilbyr flere spesialiseringer.

Ja, altså... jobb fårr du ja. Null stress med en bachelor i økonmi og ledelse. Kompisen min Stian, han gikk jo på BI, og han hadde jobb liksom før han var ferdig med bacheloren sin.

Det er et sånt veldig safe valg. Du blir en sånn potet som kan brukes til alt mulig, skjønner du? Ganske digg egentlig. Du låser deg ikke til en ting. Du kan jobbe med så mye forskjellig.

• Jobber i privat sektor. Tenk typ konsulent, bank, finans, markedsføring, salg. Alt det der.
• Offentlig sektor også. Mye tallknusing og administrasjon i kommuner og staten og sånt.
• Starte for deg selv. Mange som gjør det, for du lærer jo basicen for å drive en bedrift.

Og det er jo... ja. Hvorfor studere det? Fordi det er så sinnsykt bredt. Du kan velge å gå i en retning du liker etterhvert. Det er ikke sånn at du MÅ bli revisor selv om du studerer økonommi.

Du kan jo spesialisere deg i ting som er mer spennende for deg:

• Finans (hvis du liker penger og tall)
• Markedsføring (mer kreativt liksom)
• HR (mennesker!)
• Strategi og ledelse

Så ja, du blir super ettertrakta. Men du må jo nesten like tall da. Litt i alle fall. Ellers blir det kjipt. Skikkelig kjipt.

Er det lurt å studere økonomi?

Økonomistudier gir innsikt i samfunnets komplekse mekanismer.

Så, lurt å studere økonomi? Absolutt! Det er som å få koden til å forstå hva som egentlig skjer når prisen på taco plutselig eksploderer, eller hvorfor naboen plutselig har råd til en ferrari – og du ikke. Du blir samfunnets detektiv, med forstørrelsesglasset klart for både inflasjon og arbeidsledighet.

Økonomi er samfunnets usynlige dirigent; den styrer symfonien av markedskrefter, politiske valg og dagliglivets trivialiteter. Fra grønne skiftet til hvor mange sjokolader du kan kjøpe for en tusenlapp, alt henger sammen. Jeg husker min far, en mann av få ord, likevel alltid murret om renter ved middagsbordet. Kunnskap gir makt, og økonomisk innsikt er din superkraft i hverdagens jungel.

Du lærer å tenke knallhardt, som en sjakkspiller som ser ti trekk frem i tid, men med tall og mennesker som brikker. Det handler om å løse store spørsmål: Hvordan får vi folk i jobb? Hva med miljøet? En solid utdanning gir deg verktøyene til å ikke bare identifisere problemene, men faktisk finne løsningene, og kanskje til og med forutsi en finansiell bølge før den treffer – selv om det siste der er litt som å spå været.

Men hvorfor akkurat nå?

• Relevans: Økonomi er aldri kjedelig, akkurat som en familiesamling – alltid noe nytt som skjer! Med globalisering og AI stormer frem, er økonomiske modeller og analyser mer etterspurt enn noensinne. Du blir ikke arbeidsledig med det første.
• Innflytelse: Vil du påvirke? Økonomer sitter bak spakene i alt fra Norges Bank til FN. Du får muligheten til å forme fremtiden, ikke bare observere den. Min bestemor mente man måtte jobbe med hendene, men selv hun likte å se bankkontoen vokse, og hvem står bak de systemene?
• Karrieremuligheter: Spekteret er bredt som en fjellvidde i Jotunheimen; finans, analyse, politikk, entreprenørskap. Du kan være sjeføkonom en dag, gründer den neste. Valgmulighetene er så mange at selv jeg, som vanligvis sliter med å velge sokker, blir imponert.