Hvordan regne ut bruttofortjenesten?

Hvordan regne ut bruttofortjenesten? Formel og prosent

Å forstå hvordan regne ut bruttofortjenesten sikrer kontroll over bedriftens lønnsomhet og prissetting. Feilmarginer i økonomiske kalkulasjoner skaper usikkerhet rundt faktiske marginer og økonomisk bærekraft. Lær den nøyaktige metoden for økonomisk oversikt for å unngå tap og styrke virksomhetens resultater.

Hvordan regne ut bruttofortjenesten i praksis?

Hvordan du tolker lønnsomheten avhenger av bransjen og konteksten til din bedrift. Formelen for utregning av bruttofortjeneste er ganske enkelt salgsinntekt minus varens kostnad. Gjør du det på denne måten, ser du bruttofortjenesten regnet ut i kroner. For å finne prosenten, deler du dette beløpet på salgsinntekten og ganger med 100.

I norsk detaljhandel ligger den gjennomsnittlige bruttofortjenesten vanligvis på rundt 28,6 % av salgsinntekten, men dette tallet skjuler store variasjoner mellom ulike nisjer.

Dette nøkkeltallet viser nøyaktig hvor mye penger bedriften sitter igjen med til å dekke faste kostnader som husleie, strøm og lønn etter at selve varen er betalt. Mange blander dessverre sammen ren omsetning og reell fortjeneste i regnskapet. Det er fort gjort. Men det finnes én kritisk feil når man henter tall til utregningen som nesten knekker nye bedrifter før de rekker å feire sitt første driftsår - jeg skal vise deg nøyaktig hvordan du unngår denne fellen i seksjonen om vanlige regnskapsfeil lenger ned.

La oss se nærmere på det.

Hva trenger du før du starter utregningen?

For å gjennomføre en nøyaktig beregning av bruttofortjeneste formel trenger du kun to regnskapstall: salgsinntekt og varekostnad, begge ferdig renset for merverdiavgift. Uten et krystallklart skille mellom disse to tallene vil enhver bruttofortjeneste formel gi deg et skjevt bilde av økonomien i din bedrift.

Mange synes det er vanskelig å skille mellom salgsinntekt og varens kostnad når fakturaene hoper seg opp. Den alminnelige satsen for merverdiavgift i Norge er 25 %, mens næringsmidler har en sats på 15 %, og disse avgiftene må alltid trekkes ut før du bruker tallene. Salgsinntekten er pengene kunden betaler for varen eksklusive mva. Varens kostnad - ofte kalt varekostnad i et regnskap - er det du faktisk betalte leverandøren for å kjøpe inn eller produsere akkurat de varene som ble solgt, inkludert direkte frakt og toll.

Slik skiller du varekjøp fra reell varekostnad

La oss være ærlige: regnskap føles ofte unødvendig komplisert i starten. Når du kjøper inn 100 jakker til lageret ditt, er ikke hele den fakturaen en kostnad med en gang. Varekostnaden oppstår først i det øyeblikket kunden drar kortet og tar med seg jakken hjem.

Jeg gjorde selv denne tabben da jeg satte opp mitt aller første varelager for noen år siden. Jeg førte hele innkjøpspartiet som kostnad i januar, noe som ga et grovt underskudd på papiret den måneden, mens februar så ut som ren magi uten en eneste krone i utgift. Det tok meg en hel helg med dunkende hodepine foran regnearket å rydde opp i rotet. Lærdommen var enkel, men smertefull: du må alltid justere for beholdningsendringer på varelageret for å finne den sanne kostnaden.

Steg-for-steg: Hvordan beregne bruttofortjeneste i prosent og kroner

Å vite hvordan beregne bruttofortjeneste i prosent og kroner krever at du følger en fast rekkefølge hvor kronebeløpet alltid regnes ut først. Når du har differansen mellom salgsinntekt og varekostnad i kroner, bruker du dette tallet som grunnlag for å regne ut den prosentvise marginen.

I bransjer som klær og mote ligger en sunn bruttofortjeneste gjerne på mellom 48 % og 52 %, noe som er helt nødvendig for å tåle sesongsvingninger og fremtidige salg. For å se om din bedrift ligger på et bærekraftig nivå, må du mestre begge utregningene. Sjelden ser man et enklere regnestykke gi så stor verdi i hverdagen. La oss bryte ned metoden steg for steg.

Steg 1: Salgsinntekt minus varens kostnad (Kroner)

Start med å finne frem tallene for én enkelt vare eller en hel periode. Slik gjør du selve utregningen i kroner: 1. Finn salgsinntekten eksklusive merverdiavgift (for eksempel 1 000 kroner for en vare som koster 1 250 kroner i butikken). 2. Finn varens kostnad eksklusive merverdiavgift (la oss si at innkjøpspris pluss frakt var 400 kroner). 3. Trekk varens kostnad fra salgsinntekten (1 000 kroner - 400 kroner = 600 kroner). Du sitter nå igjen med 600 kroner i ren bruttofortjeneste.

Steg 2: Fra kroner til prosent

Kronebeløpet forteller deg hva du kan betale regninger med. Prosenten viser hvor effektiv prisingen din faktisk er. Slik går du frem videre: 1. Ta bruttofortjenesten i kroner fra forrige steg (600 kroner). 2. Del dette tallet på salgsinntekten uten mva (600 / 1 000 = 0,6). 3. Gang svaret med 100 for å gjøre det om til prosent (0,6 100 = 60 %). Høres det komplisert ut? Det er ikke det.

Denne neste delen overrasker imidlertid de fleste som nettopp har startet egen virksomhet.

Vanlige feil når du skal regne ut bruttofortjenesten

Den mest kritiske feilen mange gjør når de skal finne ut utregning av bruttofortjeneste, er å blande sammen tall med og uten merverdiavgift eller å forveksle avanse med bruttofortjeneste. Slike regnefeil fører raskt til at varer prises for lavt, noe som i verste fall tapper selskapet for likviditet ved hvert eneste salg.

Mange kjenner på en reell frykt for å gjøre feil i regnskapsutregningen, og den bekymringen er faktisk helt berettiget når marginene er små. I serveringsbransjen, hvor råvarekostnadene normalt bør ligge mellom 25 % og 35 % av omsetningen, kan en liten feilkalkulering være forskjellen på overskudd og kroken på døra. Her er den kritiske feilen jeg nevnte tidligere: mange trekker varekostnaden uten mva fra utsalgsprisen inkludert mva. Da inkluderer du statens penger i din egen fortjeneste.

Det svir. Jeg satt en sen tirsdagskveld med brennende øyne og gjennomgikk kalkylene for en bekjent som drev en liten nettbutikk, og da vi fjernet merverdiavgiften som han ved en feil hadde latt ligge igjen i salgsinntekten på regnearket sitt, viste det seg at han i praksis tapte penger på hver eneste bestilling der kundene brukte en rabattkode, selv om han trodde han hadde god margin. I virkeligheten må du alltid dobbeltsjekke at mva er fjernet fra absolutt alle ledd før du taster inn tallene.

Alle regnskapsguider sier at du bør sikte mot en høyest mulig prosentvis margin på alle varer. Men i min erfaring er det å stirre seg blind på en høy prosent ofte en felle. Du kan ikke betale husleie med prosenter - en vare med litt lavere prosentmargin som selger i enorme volumer og gir tusenvis av kroner i kassa hver uke, er langt mer verdifull enn et produkt med høy margin som støver ned på hylla. Fokuser på kombinasjonen av omløpshastighet og kronebeløp.

Forskjellen mellom bruttofortjeneste i kroner og prosent

Bruttofortjeneste i kroner (Dekningsbidrag)

• Sier ingenting om hvor effektivt varekjøpet er i forhold til prisen kunden betaler

• Salgsinntekt ekskl. mva minus varens kostnad ekskl. mva

• Det faktiske kronebeløpet du sitter igjen med etter at selve varen er betalt

• Budsjettering og kontroll av om bedriften har nok penger til å dekke faste kostnader som lønn og husleie

Bruttofortjeneste i prosent (Bruttomargin)

• Kan gi en falsk trygghet hvis prosenten er høy, men salgsvolumet i kroner er altfor lavt

• Bruttofortjeneste i kroner delt på salgsinntekt ekskl. mva, ganget med 100

• Hvor mange øre av hver omsatte krone som blir igjen i bedriften

• Prissetting av produkter, vurdering av rabatter og sammenligning av lønnsomhet på tvers av ulike varegrupper

Hvordan kaffebaren til Lars i Bergen reddet marginene sine

Lars, som driver en uavhengig kaffebar og lunsjsted i Bergen sentrum, opplevde i fjor høst at kontoen var skrapet hver måned til tross for fulle bord og en omsetning på rundt 400 000 kroner i måneden.

Han bestemte seg for å gå gjennom prisene sine, men gjorde feilen å regne varekostnaden kun ut fra innkjøpsprisen på kaffebønner og brød fra leverandøren. Han glemte både matsvinn, melk som gikk ut på dato og emballasje for take-away, noe som gjorde at kalkylene hans så langt bedre ut på papiret enn i virkeligheten.

Etter en grundig gjennomgang med regnskapsføreren sin innså Lars at den reelle varekostnaden på enkelte lunsjretter lå på over 45 %, langt over smertegrensen. Han la inn alt svinn og emballasje direkte i varekostnaden, justerte opp prisene med 12 kroner per rett og kuttet ut to råvarer som ofte ble kastet.

Innen to måneder økte den samlede bruttofortjenesten på matserveringen fra 54 % til 68 %, noe som ga kaffebaren 56 000 kroner ekstra på bunnlinjen hver måned til å dekke økte strøm- og husleiekostnader.