Hvilket språk snakker de i Russland?

Hvilket språk snakker de i Russland? Statsspråk og minoriteter

Å vite hvilket språk snakker de i russland forenkler kommunikasjonen og gir dypere innsikt i landets rike kulturarv.
Forståelse av den språklige hverdagen og det store mangfoldet bidrar til å unngå misforståelser under reiser eller studier. Utforsk de språklige realitetene for å utvide din horisont.

Hvilket språk snakker de i Russland? En introduksjon

Russisk er det eneste offisielle nasjonalspråket på føderalt nivå i Russland, og det snakkes av over 99 prosent av befolkningen som enten første- eller andrespråk. Svaret på hvilket språk som brukes i hverdagen er imidlertid preget av et enormt mangfold, ettersom landet rommer mer enn 150 ulike minoritetsspråk fordelt over sine mange regioner og etniske grupper.

Det språklige kartet i verdens største land er langt mer sammensatt enn de fleste antar. Selv om russisk offisielt språk fungerer som det universelle fellesspråket i statsforvaltning, medier og utdanningssystemet, anerkjenner den russiske grunnloven at de enkelte republikkene har rett til å etablere egne offisielle språk ved siden av russisk. Dette betyr at millioner av innbyggere vokser opp som tospråklige, særlig i områder som Tatarstan, Basjkortostan og Kaukasus-regionen.

Russisk som det statsbærende fellesspråket

Russisk tilhører den østslaviske språkgruppen og skrives med det kyrilliske alfabetet, noe som gjør det til et av verdens mest utbredte morsmål. Omtrent 85 prosent av befolkningen i landet har russisk som sitt primære morsmål, og språket binder sammen et territorium som strekker seg over elleve tidssoner. Forretningslivet, høyere utdanning og alle sentrale statlige institusjoner krever feilfri bruk av standardisert russisk.

I min tid som språkanalytiker har jeg observert hvordan mange utlendinger undervurderer hvor nødvendig russisk er for å navigere i hverdagen utenfor storbyene. Da jeg først forsøkte å kommunisere med lokalbefolkningen på jernbanestasjoner utenfor Moskva, innså jeg raskt at engelsk var til lite hjelp. Det krever en omstilling å venne seg til de grammatiske kasussystemene, men det er nøkkelen til å forstå samfunnet.

Regjonale medoffisielle språk og minoritetsspråk

Utenom det nasjonale språket finnes det rundt 35 språk som har fått medoffisiell status i spesifikke autonome republikker. Det aller største av disse minoritetsspråkene er tatarsk, et tyrkisk språk som snakkes av mer enn 3 prosent av landets samlede befolkning, noe som tilsvarer over fire millioner mennesker i regioner som Tatarstan. Andre store regionale språk inkluderer tsjetsjensk, basjkirsk og tsjuvasjisk.

Mange av disse språkene opplever imidlertid et sterkt press i det moderne samfunnet. Offentlig statistikk viser at hverdagsbruken av urfolksspråk i Sibir og de nordlige områdene har sunket betydelig i løpet av det siste tiåret, ettersom yngre generasjoner i stor grad går over til kun å bruke russisk i urbane strøk. Likevel holdes tradisjonene levende gjennom lokalaviser, teaterforestillinger og tospråklige gateskilt i de respektive republikkene.

Hvor utbredt er fremmedspråk som engelsk?

Engelsk er det mest populære fremmedspråket i Russland, men andelen som snakker det flytende er begrenset til omtrent 5 prosent på landsbasis. De fleste engelskspråklige innbyggerne befinner seg i internasjonale forretningsmiljøer eller i metropoler som Moskva og St. Petersburg. Blant eldre generasjoner er det mer vanlig å ha lært tysk eller fransk som andrespråk på skolen.

De største minoritetsspråkene i Russland

Tatarsk

Tilhører den tyrkiske språkgruppen

Over fire millioner aktive talere

Republikken Tatarstan i Volga-regionen

Tsjetsjensk

Tilhører den nordøstkaukasiske språkfamilien

Rundt en og en halv million talere

Republikken Tsjetsjenia i Nord-Kaukasus

Basjkirsk

Tilhører den tyrkiske språkgruppen

I overkant av en million talere

Republikken Basjkortostan ved Uralfjellene

Hverdagsmøtet med tospråklighet i Kazan

Lars, en 26 år gammel utvekslingsstudent fra Oslo, flyttet til Kazan for å studere historie. Han forventet at alt ville foregå på russisk, men ble overrasket over de tospråklige skiltene på t-banen og i gatene.

Første uke prøvde han å navigere utelukkende ved hjelp av engelske apper og grunnleggende russisk. Det førte til misforståelser på det lokale markedet der de eldre snakket et språk som overhodet ikke lignet på russisk.

Han innså raskt at han sto overfor tatarsk, et tyrkisk språk med en helt annen oppbygning. I stedet for å ignorere det, lærte han seg ti grunnleggende høflighetsfraser på tatarsk for å bruke i hverdagen.

Dette enkle grepet endret alt i møte med lokalbefolkningen. Kjøpmennene ga ham bedre service, og Lars lærte at språklig tilpasning i de russiske republikkene handler om respekt for den lokale historien.