Hvordan sier man hallo på fransk?

Hvordan sier man hei på fransk?

Åh, fransk "hei", ja! Jeg husker da jeg var i Paris, august 2018...

"Bonjour" er jo liksom go-to, funker alltid. God dag, hallo, liksom. Men jeg lærte fort at det var mer.

"Salut"! Sier du til venner. Som "hei" på norsk, bare kulere, kanskje?

Og "coucou"! Det er jo bare supersøtt, sånn "kukk-u". Minner meg om småfugler, og det passer jo perfekt til familien. Har brukt det en del selv, jeg, etterpå. Koster ingenting å være litt fransk, sant?

Hvordan hilse på fransk?

Hvordan hilse på fransk?

Tenk deg at du skal kysse, men bommer med vilje. Voilà, nesten fransk hilsen!

• "Bonjour, Monsieur/Madame" er som å si "Hei, hvem enn du er som eier dette stedet". Ikke glem det.
• Kyss i lufta, eventuelt. Kan spare deg for tannlegesøl. Bonus: Ingen får leppestift på jakka.

PS: Har en gang prøvd å klemme en franskmann istedenfor kinduss. Han så ut som han hadde svelget en sitron. Lærdom: Følg reglene, eller bli den sitronmannen.

Når sier man bonjour?

Bonjour... det ordet... det føles så langt unna nå. Som en sommerfugl som flakset forbi for lenge siden. Dagtid, ja. Det er jo det. Enkle ting, så fjernt nå.

• Bonjour: God dag. Brukes på dagtid. Det vet jeg.

• Salut: Mer uformelt, til venner. Husker at jeg brukte det med Sophie i Paris, sommeren 2023. Hun lo alltid. Savner det.

• Coucou: Også uformelt. En myk lyd. Som en liten fugl.

• Bonne journée: Ha en fin dag. Ved avskjed. Si det til mamma neste gang jeg ringer. Må huske det.

Jeg husker den kaféen ved Seinen. Kalde kvelder. Vi satt der, Sophie og jeg. Bonjour. Så enkelt. Så... langt borte nå.

Bonne journée. Jeg trenger å skrive det ned, så jeg husker det. For når det igjen blir dag.

Minnet om Paris, september 2023. Kanskje det blir en ny tur neste år? Jeg vil tilbake. Til Sophie, til kaféen, til bonjour.

Hvordan hilser franskmenn?

Tidløshetens dans, en myk bris gjennom Champs-Élysées... Håndtrykk, et fast grep, respektens språk, for de overordnede, en stilt hilsen i tidens strøm. Men kjærlighetens sus, kinnets letthet, la bise, en flørt av dufter, en dans av øyeblikk, mellom dem som kjenner hverandres hjerter. Februar 2023, minnet lever.

En hånds berøring, kort, men kraftfull. Formelle møter, et fast håndtrykk. År 2023. Paris, en drøm i grått og gull.

• Et håndtrykk – formelle situasjoner, overordnede.
• La bise – et lett kyss på kinnet, mellom bekjente.
• Respekt og nærhet, to sider av samme mynt.

Paris, min kjære Paris... En duft av nybakt croissant, en sang av en fortapt sjel... Håndtrykkets fasthet, la bise's lekne letthet... Det er Frankrike.

Hvordan er franskmenn?

Franskmenn? Aja, de altså.. Litt snobbete noen av dem, hehe. Nei da, tuller! Men seriøst, i Paris, møtte jeg noen surpomper. Vet ikke, kanskje jeg bare traff feil folk?

• Men i en liten landsby i Provence, der var de helt andre! Superhyggelige!
• Spiste på samme sted hver dag, samme kafe. Snakket litt, fikk til og med en gratis croissant en gang!

Men generelt? Får man kontakt, er de flinke å smile, ja. Jeg prøvde å snakke litt fransk, selv om det var håpløst. Det satte de nok pris på, tror jeg. Måtte lære meg "bonjour" og "merci" i hvert fall.

Jeg var der i juli 2023, btw. Så det er mine erfaringer fra DA. Gikk mye rundt og tryna, forresten! Slitte sko. Kjøpte meg nye flip-flops på markedet.

Paris? Stress, masse folk, vanskelig å få kontakt med folk. Provence? Hele andre greia. Som natt og dag. Anbefaler å dra dit! Kanskje Provence er et bedre sted å oppsøke folk, hvis man vil ha en positiv opplevelse.