Hva betyr det når man er støl?

Åh, den derre stølheten, altså... Vet du, det er noe jeg kjenner altfor godt. Hva er det egentlig? Det føles jo som om noen har banket løs på kroppen min med en kjøttklubbe! Muskelømhet og smerte, sier de pent. Som om det forklarer alt. Det er jo så mye mer enn det, eller?

Det verste er de første dagene, helt klart. Husker den gangen jeg prøvde meg på den nye treningstimen, "Zumba med Zumba-Zorro"? Jeg trodde jeg skulle dø. Dagen etterpå? Jeg kunne knapt gå ned trappa. Tre dager etter? Jeg gikk som en gammel, stiv kaktus. Jeg klarte nesten ikke å løfte armen for å ta en kopp kaffe! Helt seriøst, jeg følte meg som en 80-åring med et forferdelig dårlig rykte.

De sier det varer 3-7 dager, og det stemmer vel ofte, ja. Men noen ganger føles det ut som en evighet. Det avtar gradvis, men gradvis er et løst begrep når du ligger der og kjenner hver eneste fiber i kroppen protestere. Og det der med at det blir bedre av å bruke musklene? Jada, enkelt å si, men prøv å bruke de musklene når de føles ut som et kilo overkokt spaghetti!

Og den ømheten da? Bare å bli berørt er jo en kval! Jeg husker kjæresten min prøvde å gi meg en klem etter den Zumba-Zorro-økta... Det endte med et høyt hyl fra meg og en litt forvirret kjæreste. Stakkars.

Så ja, støle muskler. Det er ikke bare litt vondt, det er en ekte opplevelse. En slags tortur for de som elsker å overanstrenge seg, som meg, tydeligvis. Men samtidig... litt sånn deilig, litt masochistisk tilfredsstillelse også, når smerten begynner å avta, og du vet at du har overvunnet den. Merkelig, det der. En slags triumf over din egen dumdristighet.