Hvem må føre regnskap?

hvem må føre regnskap: Grenser for omsetning og eiendeler

Det er viktig å forstå reglene for hvem må føre regnskap for å unngå formelle feil i virksomheten din. Riktig forståelse sikrer at du oppfyller alle krav knyttet til bokføring og innrapportering.

Hvem må føre regnskap i Norge?

Reglene rundt hvem som må føre regnskap avhenger av organisasjonsform og størrelsen på virksomheten din, og det er fort gjort å blande sammen vanlig bokføringsplikt med den strengere regnskapsplikten. Bedrifter som har over 50 000 kroner i omsetning og i tillegg har eiendeler verdt mer enn 20 millioner eller ansatte som utgjør mer enn 20 årsverk har regnskapsplikt.^[1] Da må du, i tillegg til å føre regnskap etter bokføringsloven, også sette opp et eget årsregnskap.

Forskjellen på bokføringsplikt og regnskapsplikt

Næringsdrivende lurer ofte på om de må bruke et avansert regnskapsprogram eller om det holder med en enklere løsning. De aller fleste som driver næring i Norge har bokføringsplikt så fort omsetningen runder 50 000 kroner i løpet av et år.^[2] Dette betyr at du må ta vare på alle bilag og registrere inntekter og utgifter fortløpende. Full regnskapsplikt enkeltpersonforetak og aksjeselskap krever derimot at du utarbeider et formelt årsregnskap som skal sendes inn til Regnskapsregisteret.

Når jeg først startet mitt eget enkeltpersonforetak, trodde jeg at jeg måtte gjennom akkurat de samme krevende rapporteringsrundene som store aksjeselskaper. Det tok meg litt tid å forstå at små foretak slipper unna årsregnskapet med mindre de vokser seg veldig store. Loven skiller nemlig skarpt mellom ulike selskapsformer og størrelser.

Organisasjonsformer som alltid har regnskapsplikt

Visse selskapsformer har en ubetinget plikt til å føre regnskap og levere årsregnskap, uavhengig av hvor liten omsetningen er. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper faller alltid inn under denne kategorien. Det samme gjelder stiftelser, borettslag og boligbyggelag.

Krav for selskaper med fast plikt

For et aksjeselskap finnes det ingen nedre beløp som unntar deg fra reglene. Selv om bedriften står helt stille uten en eneste krone i omsetning, kreves det at det leveres et regnskap. Styreleder og daglig leder har et personlig ansvar for at dette blir fulgt opp ordentlig. Brudd på disse reglene kan i verste konsekvens føre til tvangsoppløsning av selskapet.

Når må enkeltpersonforetak og andre selskaper føre regnskap?

For enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper gjelder det spesifikke terskler. Et enkeltpersonforetak forblir fritatt fra den tyngre regnskapsplikten med mindre virksomheten vokser seg stor nok til å krysse de lovbestemte grensene for eiendeler eller årsverk.

Når virksomheter runder visse volumer, strammes kravene seg til. Omtrent 80 prosent av mindre foretak klarer seg utmerket med standard bokføring og innlevering gjennom skattemeldingen, uten at de behøver å gruble over regnskapsplikt hvem som faktisk rammes av de strengere reglene.

Ansvarlige selskaper og særskilte organisasjonsformer

Ansvarlige selskaper som ANS eller DA får regnskapsplikt dersom salgsinntekten overstiger 5 millioner kroner, de har mer enn 5 årsverk, eller flere enn 5 deltakere.^[3] Samvirkeforetak og foreninger har også egne beløpsgrenser som utløser plikten når aktiviteten tar seg opp.

Sammenligning av plikter basert på selskapsform

Aksjeselskap (AS)

• Alltid pålagt fra første dag uavhengig av omsetning
• Krever fullt løpende regnskap etter bokføringsloven
• Skal alltid utarbeides og sendes til Regnskapsregisteret

Enkeltpersonforetak (ENK)

• Kun ved over 20 årsverk eller eiendeler verdt over 20 millioner
• Bokføringsplikt trer i kraft ved omsetning over 50 000 kroner
• Ikke påkrevd for de aller fleste mindre foretak

Hovedretningslinjer for Kari i startfasen

Kari startet en liten nettbutikk i Trondheim med minimal startkapital og solgte strikkevarer på fritiden. Den første måneden var det fullt kaos med kvitteringer spredt overalt i stuen.

Hun skjønte fort at omsetningen kom til å bikke grensen på 50 000 kroner, noe som betød at hun måtte rydde opp i rutinene sine tvert.

Hun tok i bruk et moderne regnskapsprogram for å holde oversikt over salget, selv om hun slapp unna det fulle kravet til årsregnskap siden bedriften hennes var liten.

Etter ett år kjenner hun seg trygg på at bokføringen flyter fint, og hun slipper å bekymre seg for kompliserte rapporteringsregler som bare gjelder de store selskapene.

Denne informasjonen er ment for generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Lover og regler kan endre seg, og det anbefales å kontakte en regnskapsfører eller revisor for å avklare hva som gjelder for din situasjon.