Hva definerer autisme?

Hva definerer autisme: 70 til 90 prosent arvelighet

Å forstå hva definerer autisme betyr å anerkjenne en alternativ måte å fungere på for mange mennesker i samfunnet. Uten riktig tilrettelegging opplever disse personene betydelig overbelastning i sine daglige rutiner og aktiviteter. Oppdag de komplekse biologiske årsakene bak denne varige tilstanden i teksten nedenfor.

Hva definerer autisme?

Svaret på hva som definerer autisme kan knyttes til flere ulike biologiske og adferdsmessige faktorer. Autisme - eller hva er autismespekterforstyrrelse - er en medfødt nevroutviklingsforstyrrelse som grunnleggende påvirker hvordan en person kommuniserer, samhandler sosialt og opplever verden rundt seg. Begrepet «spekter» brukes bevisst fordi tilstanden arter seg unikt fra menneske til menneske, med store variasjoner i funksjonsnivå og støttebehov.

Omtrent 1 prosent av befolkningen har en autismespekterdiagnose, og tilstanden kjennetegnes av en ulik utvikling og organisering i hjernen.^[1] Det er viktig å understreke at autisme ikke er en sykdom som skal kureres, men en varig og alternativ måte å fungere på. Mange opplever at hverdagen krever mye tilrettelegging for å unngå overbelastning.

Da jeg først begynte å jobbe med tilrettelegging i skolen, trodde jeg at jeg forsto autisme basert på lærebøkene. Men møtet med virkeligheden ga meg raskt en realitetssjekk. Jeg forsøkte å bruke nøyaktig samme visuelle dagsplan på to forskjellige elever. Resultatet? Fullstendig kræsj. Den ene eleven ble rolig, mens den andre rev ned planen i frustrasjon fordi fargene var for intense for hans sanser. Det lærte meg at hvis du har møtt én person med autisme, så har du faktisk bare møtt én person med autisme.

Kjerneområder og vanlige kjennetegn i hverdagen

For å forstå symptomer autisme, ser man på mønstre innenfor sosial kommunikasjon, adferd og sanseoppfatning. Personer på spekteret har ofte utfordringer med å tolke uskrevne sosiale koder, opprettholde gjensidige samtaler eller tyde kroppsspråk og blikkontakt.

Samtidig har mange et intenst behov for forutsigbarhet, faste rutiner og repeterende mønstre for å navigere i en ellers kaotisk verden. Her er de fire viktigste adferdsområdene: Sosial samhandling og språk: Vansker med å forstå ironi, metaforer eller å fange opp når motparten mister interessen i en samtale. Rutiner og forutsigbarhet: Sterke reaksjoner på uventede endringer i hverdagen, for eksempel en ny rute til jobben eller skolebygningen.

Særlige interesser: Et ekstremt dyptgående og avgrenset fokus på spesifikke temaer, som togtidtabeller, astronomi eller detaljert historie. Sensoriske sensitiviteter: Over- eller underfølsomhet for lyder, lys, lukter eller berøring, der vanlige bakgrunnslyder kan oppleves fysisk smertefulle.

Det er en utbredt misoppfatning at autister mangler empati eller ikke ønsker sosial kontakt. Sannheten handler snarere om en overveldelse av inntrykk. Forestill deg at alle lyder, farger og sosiale signaler rundt deg skrus opp til maksimalt volum samtidig. For en som er hypersensitiv, blir hverdagen en konstant øvelse i å sortere støy. Uten riktige verktøy fører denne overstimuleringen ofte til ekstrem utmattelse, angst eller det som kalles en autistisk nedsmeltning (meltdown).

Hvorfor oppdages autisme ulikt hos gutter og jenter?

Kjønnsforskjeller i diagnostisering har lenge vært gjenstand for debatt, og statistisk sett får langt flere gutter enn jenter diagnosen i barneårene. Historisk har diagnostiske verktøy i stor grad vært basert på en maskulin adferdsprofil, noe som gjør at autistiske jenter og kvinner ofte oversees, feildiagnostiseres med angst eller oppdages vesentlig senere i livet.

Undersøkelser viser at jenter med autisme ofte har en mer passiv, stille eller høflig personlighetstype utad, i motsetning til gutter som oftere kan vise utagerende adferd eller raserianfall når de blir overveldet. Jenter er også ofte dyktige til å drive med det som kalles kamuflering (masking) - en energitappende strategi der de bevisst imiterer andres sosiale oppførsel, øver på ansiktsuttrykk og tvinger seg selv til å holde blikkontakt for å passe inn.

Dette betyr ikke at jentene har færre utfordringer, men at lidelsestrykket flyttes innover. Mens en gutt kanskje protesterer fysisk i klasserommet, sitter jenta stille og utfører oppgavene sine, for så å kollapse i gråt og utmattelse med en gang hun kommer hjem i trygge omgivelser. Særinteressene til jenter kan også fremstå som mer sosialt aksepterte, som dyr, litteratur eller kjendiser, men intensiteten og måten interessen dyrkes på forblir typisk autistisk.

Årsaker og biologiske mekanismer

Spørsmålet om hva skyldes autisme involverer en kompleks sammensetning av biologiske og genetiske faktorer. Det er vitenskapelig enighet om at autisme har en svært sterk arvelig komponent, der genetikk anslås å forklare mellom 70 og 90 prosent av sårbarheten for å utvikle tilstanden.^[2] Det finnes ingen enkeltstående «autisme-gen», men snarere hundrevis av ulike genetiske varianter som samvirker.

Forskning har for lengst avkreftet eldre teorier om at vaksiner eller kjølige foreldrestiler (som teorien om «kjøleskapsmødre») forårsaker autisme. Tilstanden skyldes ulikheter i sentralnervesystemets modning og hvordan hjernens nevroner kobler seg til hverandre i fosterlivet og tidlig barndom. Dette påvirker spesielt områder knyttet til informasjonsbehandling og sosial persepsjon.

Nok en gang må vi se på begrensningene i kunnskapen vår: Selv om genetikken forklarer det meste, er de nøyaktige samspillene mellom gener og eventuelle miljøfaktorer i svangerskapet fortsatt ufullstendig kartlagt. Det vi vet med sikkerhet, er at tidlig identifikasjon og riktig pedagogisk miljøtilrettelegging er de mest effektive verktøyene for å sikre god livskvalitet.

Sammenligning av profiler innen autismespekteret

Selv om diagnosene i dag samles under fellesbetegnelsen autismespekterforstyrrelse, kan det være nyttig å se på hvordan kjennetegnene tradisjonelt skiller seg ut basert på adferdsprofiler.

Klassisk barneautisme

1. Svært fremtredende repeterende bevegelser (som håndflapping) og intens motstand mot endringer.
2. Tegnene er vanligvis tydelige før 3-årsalderen gjennom manglende respons på navn og unngåelse av kontakt.
3. Ofte betydelig forsinket tale, mangelfullt språk eller totalt fravær av verbal kommunikasjon.

Aspergers syndrom (Høytfungerende)

1. Preges av sterke, intellektuelle spissinteresser og sosiale samspillsvansker snarere enn motorisk uro.
2. Oppdages gjerne senere, ofte i skolealder eller voksen alder, når de sosiale kravene øker.
3. Normal eller tidlig språkutvikling, men ofte med et formelt, pedantisk eller unansert talemål.

Kvinnelig autismefenotype

1. Utstrakt bruk av sosial kamuflering og internalisering av stress, med mindre synlig repeterende adferd.
2. Ofte oversett i barndommen; diagnostiseres gjerne i tenårene eller som voksne etter langvarig utmattelse.
3. Godt utviklet språk og tilsynelatende sterke kommunikasjonsevner i overfladiske settinger.

Hundre prosent kamuflering: Amalies vei til selvinnsikt

Amalie, en 26 år gammel student i Oslo, slet i årevis med uforklarlig utmattelse og følte seg alltid som en fremmed i sosiale sammenkomster. Hun trodde hun bare var kronisk sjenert og flink til å overtenke alt.

Hennes første løsning var å studere klassekameratene som om de var forsøksobjekter, og hun memorerte når man skulle le og hvor mange sekunder man burde holde blikkontakt. Denne intense maskeringen førte til at hun fullførte bachelorgraden, men hun kollapset regelmessig i mørket på soverommet etter forelesninger.

Vendepunktet kom da hun leste en fagartikkel om autisme hos kvinner og innså at hennes lidenskapelige behov for å sortere bøkene etter farge og hennes ekstreme lydsensitivitet ikke var særheter, men nevrobiologiske markører.

Etter en grundig utredning i spesialisthelsetjenesten fikk hun diagnosen i en alder av 25 år, noe som gjorde at hun endelig kunne erstatte konstant skyldfølelse med målrettede mestringsstrategier og støyreduserende ørepropper.