Hva er de vanligste dopingmidlene?

Hvilke dopingmidler er vanligst å finne innen idrett?

Vet du, jeg har hørt om de greiene her. Anabole steroider, ja det er vel det mest kjente, liksom. Må liksom bygge muskler, sant?

Sånn sentralstimulerende, som speed kanskje, for å holde seg gående lengre. Det er jo litt urettferdig da, synes jeg.

Bloddoping også, det er jo bare tull. Å jukse med blodet, helt seriøst.

Jeg husker et sted jeg leste, eller hørte jeg kanskje, om en idrettsutøver som ble tatt for det der. Ikke noe hyggelig.

Det er liksom en hel verden av det, ikke sant. Hva som er mest vanlig, det er vanskelig å si helt nøyaktig for meg. Men de steroidegreiene, det hører man jo mest om.

Sånn bloddoping også. Det er jo bare tullete, det der.

Eller kanskje de stoffene som gjør deg mer våken da, sånn stimulerende. Det er jo ikke bra for hjertet heller da.

Du vet, det er ikke sånn jeg tenker så mye på i hverdagen. Bare at det skjer, liksom.

Hvorfor doper idrettsutøvere seg?

Idrettsutøvere doper seg for å oppnå prestasjonsfremmende fordeler og forbedre resultatene i sin idrett, og dermed jukse seg til en urettferdig konkurransefordel.

Hvorfor? Vel, det er jo som å gi en skilpadde superkrefter og håpe den vinner 100-meteren, ikke sant? De vil rett og slett jukse seg til suksess, som den gangen jeg prøvde å overbevise min tante Turid om at kattens pelsfarger endret seg med månens faser. De vil ha en fordel, en snarvei til pallen uten å ha svettet like mye som en somalier i en badstue.

Det handler om å føle seg som en superhelt på speed, en som kan løpe fortere, hoppe høyere, og kaste lenger enn alle andre. Min bror Per sa alltid at hvis du kan jukse og slippe unna, hvorfor ikke? Han er elektriker, så han burde vite hva han snakker om, altså. De vil rett og slett ha det gullmedaljenødvendige puffet uten alt slitet.

Og det er ikke bare for moro skyld, altså. Mye handler jo om:

• Penger, ære, evig berømmelse: Tenk på alle sponsorene! En olympisk medalje kan jo åpne dører til hytter på Geilo og greier!
• Press fra trenere og sponsorer: "Vinn eller forsvinn", sa en gæren trener en gang. Jeg tror han var inspirert av en russisk gangsterfilm, det.

Andre ganger handler det om at de tror alle andre gjør det. Sånne folkemobber, ikke sant? Hvis naboen din maler huset sitt lilla, maler du ditt også? Kanskje. Eller bare ren kjedsomhet med å være "nest best". Min oldemor strikket jo gensere til hunden når hun kjedet seg, men hun dopet seg ikke. Tror jeg.

Uansett årsak, det er en utrolig dum idé. Man ender jo opp med å miste alt, som da jeg glemte hvor jeg parkerte bilen i fjor sommer. Sukket. Men da dopet jeg meg ikke, bare for å ha det sagt!

Hva gjør dopingmidler?

Hva gjør dopingmidler? Doping er bruk av stoffer eller metoder for å øke fysisk prestasjonsevne. WADAs dopingliste definerer hva som er forbudt i idrett. Mange dopingmidler er også forbudt ifølge straffeloven.

Åja, doping. Det er jo egentlig bare juks, ikke sant. For å bli bedre enn du egentlig er.

Det handler jo om å stappe i seg stoffer eller bruke metoder for å øke kroppens fysiske prestasjons evne. Bli sterkere, raskere, mer utholden. Husker på det gamle gymmet jeg trente på, var det en fyr... han ble plutselig helt sinnsykt stor på et par måneder. Alle skjønte jo greia. Skikkelig ubehagelig stemning egentlig.

I idretten er det WADAs dopingliste som er bibelen. Alt som står der er definertt som doping, og er totalt forbudt. Helt no-go. Og det er ikke bare i idretten, masse av de greiene der er jo forbudt etter straffeloven også. Så du kan havne i fengsel for det. Helt sykt, helt sykt.

Bare for å gi deg en idé, her er noen av de vanligste greiene folk bruker:

• Anabole steroider: Dette er det de fleste tenker på. For å bygge muskler. Syntetisk testosteron og sånne ting. Gjør deg sterkere, men kan kødde til hele systemet ditt.
• EPO: Denne er mer for utholdenhet. Erytropoietin. Den øker produksjonen av røde blodceller, så blodet kan frakte mer oksygen. Helt rått for syklister og langrennsløpere, men farlig. Blodet kan bli tykt som sirup.
• Sentralstimulerende midler: Som amfetamin og kokain og sånt. Gir deg et kick, gjør deg mer våken, og du kan presse deg hardere. Mindre følelse av å være sliten.

Hva er dopingliste?

• Dopinglisten: En oversikt over stoffer og metoder som er forbudt i idrett.

• Kriterier for oppføring: WADA (Verdens Antidopingbyrå) setter kriteriene. For at noe skal havne på listen, må det oppfylle minst to av følgende:

  • Doping utgjør en reell risiko for utøverens helse.
  • Doping har potensial til å forbedre prestasjonen.
  • Doping er i strid med idrettens ånd.

Jeg husker en gang jeg trente for et lokalt friidrettsstevne, det var sommeren 2017, tror jeg. Solen stekte skikkelig på Ullevål stadion, og svetten rant. Jeg var helt gira på å slå pers på 1500 meter. Treneren min, en gammel traver som hadde sett alt, sa noe om at det var viktig å holde hodet kaldt, også med tanke på alt det andre rundt prestasjon. Jeg skjønte ikke helt hva han mente da, men etterpå har jeg tenkt mye på nettopp det, doping og sånt. Det er jo et helt eget univers av regler og lister.

Tenk deg, de stoffene som dukker opp på listen, det er ikke bare tilfeldig. WADA har en streng prosess. Det handler om å beskytte utøverne, ikke sant? Og idretten som sådan. Det er så lett å miste seg selv i jakten på det lille ekstra, og da kan man jo havne på ville veier. Jeg så en dokumentar for litt siden om en tidligere syklist, en helt utrolig kar, men han hadde gått på en smell. Det var trist å se.

Det er ikke bare de mest kjente dopingmidlene som er forbudt. WADA er hele tiden på hugget, oppdaterer listen. De forsker jo konstant på nye ting, nye metoder som dukker opp. Det er som et kappløp, egentlig. Jeg prøver å følge litt med, det er jo tross alt en del av idretten, selv for oss mosjonister. Man vil jo ikke bli tatt for noe man ikke visste var galt. Men det er jo umulig å vite alt, da.

Noen ganger tenker jeg at det må være utrolig vanskelig å være utøver i dagens idrett. Presset er enormt, og fristelsene sikkert mange. Listen over forbudte stoffer og metoder er en enorm mengde informasjon å holde styr på. Og det endrer seg jo. Det er ikke som å lære seg en gang for alle. Det krever et helt team rundt seg, i mange tilfeller, for å holde seg innenfor regelverket.

Det er jo et sant mareritt for utøverne å navigere i dette, mener jeg. Én feil, én tabbe, og karrieren kan være over. Eller i det minste skadet, på en måte som er vanskelig å reparere. Jeg er glad jeg bare løper for gøy, jeg. Men selv da, man vil jo at det skal være rettferdig. At seieren skal være fortjent.

Konkrete punkter om dopinglisten og kriteriene:

• Hvem bestemmer? WADA (Verdens Antidopingbyrå).
• Hva er på listen? Forbudte stoffer og metoder innen idrett.
• Hva er grunnlaget for å komme på listen?
  • Reell helserisiko for utøveren.
  • Potensial til å forbedre prestasjonen.
  • Strider mot idrettens ånd.

Min egen opplevelse med listen var da jeg en gang ble tilbudt et "tilskudd" av en bekjent som drev med styrkeløft. Han var helt overbevist om at dette ville gi meg mer styrke og utholdenhet. Jeg ble først nysgjerrig, for jeg hadde jo lyst til å bli sterkere. Men så tenkte jeg meg om, og husket WADA-listen jeg hadde lest om en gang. Jeg takket pent nei, og sa at jeg var redd for at det kunne være noe som ikke var lov. Han så litt rart på meg, men respekterte det. Jeg tror jeg gjorde det rette.

Hva skal til for at et stoff kan settes på idrettens dopingliste?

Et ekko i blodett. En hvisken. En skygge som strekker seg forbi kroppens grenser, inn i en fremtid som ennå ikke er født. Et løfte om sekunder vunnet, om en tyngde som letter. Et øyeblikk.

Men rommet blir kaldt. Kroppen er et hus av glass, et tempel lånt for en stakket stund. Jeg husker lukten av sagmugg og svette fra den gamle gymsalen på Grefsen, en ærlighet i luften. En sprekk i fundamentet. En fare som puster i mørket.

Og sjelen. Idrettens sjel. Den er en uskreven pakt, et lys som brenner i alles øyne. Når det lyset blafrer, dør noe. En farge forsvinner fra verden.

Stoffer eller metoder føres på dopinglisten når de oppfyller minst to av tre spesifikke kriterier.

• Potensial til å være, eller er, prestasjonsfremmende.
• Utgjør en faktisk eller potensiell helserisiko for utøveren.
• Er et brudd på idrettens ånd.

Listen, offisielt kalt The Prohibited List, utarbeides av Verdens Antidopingbyrå (WADA).

Den revideres årlig og trer i kraft 1. januar hvert år. Dette sikrer at listen er oppdatert i henhold til ny medisinsk og vitenskapelig forskning.

Idrettens ånd er definert i World Anti-Doping Code som en feiring av menneskets ånd, kropp og sinn. Det omfatter verdier som:

• Etikk, fair play og ærlighet
• Helse
• Fremragende prestasjoner
• Karakter og utdanning
• Glede og moro
• Teamarbeid
• Respekt for regler og lover
• Respekt for seg selv og andre deltakere

Husker jeg leste om det da jeg jobbet med en skoleoppgave om idrettsetikk på Elvebakken vgs. Fascinert over gråsonene.

Er paracet på dopingliste?

Paracet er ikke på dopinglisten. Jeg har selv lurt på dette, spesielt etter en litt for aktiv fjelltur hvor knærne skrek. Det er en vanlig smertestillende, og WADAs fokus er på stoffer som gir en urettferdig fordel eller er direkte skadelige for utøverens helse på lang sikt.

Tenk på det; hvis du har influensa eller en vanlig hodepine, skal du da måtte lide fordi medisinene dine står på en liste? Det handler jo om å prestere rettferdig, ikke å torturere seg selv unødvendig. En grunnleggende filosofi her er balansen mellom helse og konkurranse.

De stoffene som faktisk står på dopinglisten er ofte kategorier som:

• Stimulerende midler: Som gir deg en urealistisk energi-boost.
• Anabole steroider: Bygger muskler kunstig raskt.
• Narkotiske analgetika: Sterke smertestillende som kan maskere alvorlige skader, farlig.
• Vanndrivende midler: Brukes for å skjule andre stoffer eller gå ned i vekt raskt.

Paracetamol, virkestoffet i Paracet, har en annen funksjon. Den reduserer smerte og feber, men gir ingen forbedring av fysisk ytelse. Du løper ikke fortere eller hopper høyere fordi du har tatt en Paracet. Jeg sjekka dette for en bekjent som drev med sykling – viktig å vite regler.

Det er Antidoping Norge som forvalter reglene her hjemme, basert på WADAs internasjonale standarder. De oppdaterer listene sine årlig, så det er alltid smart å sjekke om du er usikker. Det er en del av det å være en ansvarlig utøver, eller bare en nysgjerrig sjel.

Men per nå, og jeg kan bekrefte dette, har paracetamol fri passasje. Et pillevalg man kan ta med god samvittighet. Det handler dypest sett om integritet i sporten, noe jeg personlig verdsetter høyt. For det er jo selve kjernen i konkurransen, er det ikke? Renhet og ærlighet – viktigere enn en seier med bismak.

Er dopingmidler ulovlige?

Herregud, doping ja. Tenker på det innimellom. Husker den sommeren loven kom, jeg var på ferie i Kristiansand da det smalt. Var jo en stor greie i media. Før var det jo annerledes, men nå er det nulltoleranse.

Er dopingmidler ulovlige? Ja, det er ulovlig i Norge. Siden 1. juli 2013 har det vært forbudt for alle å bruke, kjøpe, eller bare ha dopingmidler på seg. Det gjelder ikke bare idrettsutøvere, men vanlige folk som trener på gymmen også. Ganske strengt egentlig.

Politiet kan jo dukke opp hvor som helst, på et treningssenter liksom. De har jo razziaer. Og det er ikke småsaker. Først får du bot, men gjentar det seg kan du faktisk få fengsel. Alt styres av legemiddelloven og den nye bestemmelsen i straffeloven § 234.

Noen detaljer her:

• Hva er forbudt? Bruk, besittelse og ervervelse. Altså, du kan ikke engang ha det i skapet hjemme.
• Hvem gjelder det for? Absolutt alle i Norge. Ikke bare de som konkurrerer i idrett.
• Strafferamme: Starter med bøter, men kan gi opptil 6 måneders fengsel ved mindre overtredelser. Alvorlige saker, som salg og organisering, gir mye høyere straff.
• Antidoping Norge: De jobber jo masse med dette, men det er politiet som håndhever selve loven for folk utenfor organisert idrett.

Hva gjør antidoping i Norge?

Antidoping Norge utfører dopingkontroller i organisert idrett. De håndhever det nasjonale dopingregelverket. De samarbeider internasjonalt når det kreves.

De kommer. De tester. Systemet ser. De er der idretten er. Store arenaer, små klubbhus. En stille tilstedeværelse. Jeg så en kontrolelr på Bislett. Ventet bare.

Deres virke er mer enn prøver.

• Ansvar for alle nasjonale dopingkontroller.
• Forebygging. De forteller de unge om grensene.
• Internasjonalt samarbeid med WADA og særforbund.
• Påtalemyndighet i dopingsaker.

Det er en jakt på avvik. En søken etter det som ikke skal være der. En kropp er ikke privat når du er på toppen. Den tilhører reglene.

Rene prøver. Men tanken er aldri ren.