Hva er digitale helsetjenester?

Hva er digitale helsetjenester? Vekst fra 2019

Innføringen av hva er digitale helsetjenester endrer pasienters hverdag betraktelig. Digitale verktøy sikrer raskere avlastning for sykehus og fastleger. Forståelse av den nye digitale omstillingen gir innbyggerne trygg oppfølging hjemmefra. Lær mer om fordelene ved de nye teknologiske løsningene.

Hva er digitale helsetjenester?

Digitale helsetjenester kan omfatte mange ulike verktøy, plattformer og løsninger, og hvordan de oppleves avhenger sterkt av den enkelte brukers behov og teknologiske forutsetninger. Enkelt forklart handler det om bruk av teknologi for å forbedre, forenkle og effektivisere helsetjenester for både pasienter og helsepersonell. Dette dekker alt fra elektronisk kommunikasjon med fastlegen til avansert digital hjemmeoppfølging av kronisk syke.

Teknologien har endret måten vi samhandler med helsevesenet på i løpet av kort tid. Totalt 64 prosent av innbyggerne oppgir at de har brukt digitale helsetjenester i løpet av de siste 12 månedene. Det viser en enorm endring i adferden vår. Til sammenligning var denne andelen nede på 33 prosent i 2019.^[2] Det betyr at bruken nesten har doblet seg i løpet av en syvårsperiode. Målet med denne digitale omstillingen er ikke å erstatte den fysiske helsehjelpen fullstendig. Teknologien skal snarere fungere som en digital førstelinje. Den skal avlaste et presset helsevesen og gi pasienter raskere svar på enkle spørsmål.

Jeg husker selv hvor frustrerende det var å sitte i lange telefonkøer bare for å fornye en resept eller bestille en time. Det tok ofte timer. Nå gjøres dette med noen få tastetrykk på kvelden. Den digitale hverdagen sparer oss for tid. Likevel krever det tilvenning. Det krever også at systemene er enkle nok for alle.

Fordeler med digitale helsetjenester for pasienten

Fordelene med digitale helsetjenester definisjon og bruksområder er mange, og for de fleste handler det om økt tilgjengelighet og bedre kontroll over egne helseopplysninger i en travel hverdag. Gjennom pasientportaler kan man logge inn sikkert for å se prøvesvar, lese sykehusjournaler og ha skriftlig dialog med behandlere.

Hele 56 prosent av befolkningen har hatt digital kontakt med fastlegen sin det siste året. Dette gir en mer fleksibel oppfølging uten at man må ta fri fra jobb for et kort spørsmål.

Samtidig øker tilfredsheten med disse løsningene kontinuerlig blant innbyggerne. Totalt 65 prosent svarer at de er tilfredse med de digitale helsetjenestene her i landet.^[4] Dette markerer et foreløpig høydepunkt for pasienttilfredshet etter flere år med testing og gradvis modning av systemene. For pasienter med langvarige eller kroniske lidelser gir dette en helt ny trygghet i hverdagen. De kan overvåke egne verdier hjemmefra og sende data direkte til sykehuset.

Det handler om mestring. Når pasienter får innsyn i egne data, blir de aktive deltakere i sin egen behandling i stedet for passive mottakere. Denne tryggheten er uvurderlig for mange.

Utfordringer og barrierer ved digitalisering av helse

Selv om flertallet opplever den digitale helsehverdagen som en forenkling, finnes det betydelige utfordringer knyttet til utenforskap, universell utforming og teknisk kompleksitet for sårbare grupper. Det er ikke alle som mestrer de nye verktøyene like godt.

Nærmere 750000 mennesker opplever utfordringer eller problemer med å bruke de digitale helsetjenestene.^[5] Dette utgjør en stor gruppe innbyggere som risikerer å falle utenfor når analoge tjenester trappes ned eller fjernes. De tekniske barrierene handler ofte om kompliserte innloggingsprosedyrer med strenge sikkerhetskrav samt manglende tilpasning for personer med nedsatt syn eller kognitive utfordringer. Det hjelper lite at teknologien er avansert hvis den ikke er tilgjengelig for dem som trenger den mest. Det er en hårfin balanse mellom strengt personvern og brukervennlighet.

I starten tenkte jeg at digitaliseringen ville gå knirkefritt så lenge appene var pene å se på. Det var naivt av meg. Sannheten er at eldre brukere ofte blir sittende fast allerede ved innloggingen. Hvis de kastes ut av systemet en gang, mister de gjerne motet helt.

Nye trender og bruk av kunstig intelligens

Utviklingen stopper ikke ved enkle tekstmeldinger eller timebestillinger, for integrasjonen av kunstig intelligens er i ferd med å endre hvordan vi søker etter helseråd på egen hånd. Dette representerer et markant skifte i pasientadferden.

Rundt 46 prosent oppgitt at de har brukt et verktøy basert på kunstig intelligens for å få råd om sin egen eller en nærståendes helse. Blant unge under 30 år er dette tallet oppe i 59 prosent.^[7] Dette viser at de yngre generasjonene i stor grad tyr til uoffisielle digitale rådgivere før de i det hele tatt vurderer å kontakte en lege.

For helsemyndighetene skaper dette et akutt behov for å utvikle trygge, kvalitetssikrede og offentlige alternativer. På denne måten kan man sikre at informasjonen folk får faktisk stemmer med medisinske retningslinjer. Det pågår derfor et aktivt arbeid med å rulle ut dialogbaserte roboter i offentlig regi som kan gi trygge svar basert på nasjonale standarder.

Her er det en felle. Kunstig intelligens kan gi raske svar på sekunder. Men verktøyene kan også dikte opp symptomer eller diagnoser som skaper unødvendig panikk. Bruk det som et supplement - ikke som en endelig fasit.

Sammenligning av tradisjonelle og digitale helsetjenester

Valget mellom fysiske oppmøter og digitale løsninger avhenger av situasjonen din, symptomenes alvorlighetsgrad og behovet for fysiske undersøkelser.

Tradisjonelle helsetjenester

• Full mulighet for fysiske målinger, lytting på lunger, palpasjon og umiddelbar prøvetaking
• Direkte samtale ansikt til ansikt med rom for å fange opp ikke-verbalt språk
• Krever reisetid, venting på venterom og fysisk oppmøte innenfor kontortid

Digitale helsetjenester (Anbefalt for enkle oppdrag)

• Begrenset til visuell inspeksjon via video og egenrapportering av måleverdier
• Skriftlige meldinger eller videosamtaler som gir rask avklaring på enkle spørsmål
• Tilgjengelig døgnet rundt via mobil eller PC fra eget hjem uten reisevei

Arbeidsdagen til Erling på 72 år: Fra digital frustrasjon til mestring

Erling er en pensjonert tømrer på 72 år bosatt i Lillestrøm som trengte jevnlig oppfølging for høyt blodtrykk etter et mindre hjerteinfarkt. Han ønsket å bruke digitale portaler for å slippe de ukentlige reisene til legekontoret, men han slet voldsomt med teknologien.

Hans første forsøk på å logge inn endte i total fiasko da han tastet feil passord på BankID tre ganger på rad. Systemet ble sperret, og han måtte bruke to dager på å ordne opp med banken sin i ren frustrasjon.

Vendepunktet kom da han innså at han ikke trengte å stresse gjennom prosessen på egen hånd. Han fikk hjelp av datteren sin til å skrive ned en enkel trinnvis liste for pålogging, og han lærte å bruke fingeravtrykk på nettbrettet i stedet for lange koder.

Etter fire uker sender Erling nå inn sine egne blodtrykksmålinger digitalt hver mandag morgen uten problemer. Han sparer to timer reisetid hver uke og føler en enorm stolthet over å mestre verktøyene selv.

Denne informasjonen er kun ment som generell opplysning og erstatter ikke profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling fra autorisert helsepersonell. Du må alltid rådføre deg med lege eller annet kvalifisert helsepersonell før du gjør endringer i din behandlingsplan eller medisiner.