Hva er giftig stress?

Giftig stress... bare ordet gir meg frysninger. Altså, giftig stress. Det høres jo ut som noe fra en skrekkfilm, ikke sant? Men det er dessverre så mye mer enn det. Det er en snikende, ødeleggende kraft som kryper inn i livene til så mange, og spesielt barn. Jeg tenker ofte på lillebror min, han som var så uendelig glad og sprudlende som liten... til ting ble vanskelig hjemme. Husker du den følelsen, den klamme frykten som liksom kveler deg? Den usikkerheten som gnager, alltid der, som en skygge? Det er det giftige stresset handler om.

Jeg leste en gang en artikkel – eller var det en bloggpost? Uansett, det handlet om hvor mange barn som sliter med dette. Tallene var sjokkerende, men ærlig talt, ikke overraskende. Det var noe sånt som – vent nå litt, jeg husker ikke det nøyaktige tallet – men det var mange, altfor mange. Og det river i meg. Tenk deg å leve med konstant angst, uten en trygg havn å søke tilflukt i. Uten noen som ser deg, virkelig ser deg, og forstår hva du går igjennom. Mobbing, omsorgssvikt... det er jo bare så grusomt.

Det sitter så dypt i meg, denne følelsen av urettferdighet. Disse barna fortjener bedre. De fortjener en barndom fylt med latter, lek og trygghet, ikke konstant uro og frykt. Det er en grunnleggende menneskerett, synes jeg. Og vi, vi må gjøre noe. Vi kan ikke bare sitte og se på mens så mange barn blir ødelagt av giftig stress. Hva skal til? Hva kan vi gjøre, hver og en av oss, for å beskytte de sårbare? Jeg vet ikke alle svarene, men jeg vet at vi må begynne et sted. Kanskje med å lytte bedre, å se etter tegn, å være der for de som trenger det mest. Det er en start, ikke sant?