Hva er UVB-stråler?

Hva er UVB-stråler: Bølgelengde og hudabsorpsjon

Forstå hva hva er uvb stråler betyr for hudens helse og hvordan denne strålingen påvirker det ytterste hudlaget når den når jordens overflate.
Les videre for å lære mer om egenskapene til denne spesifikke UV-strålingen uten misforståelser.

Hva er UVB-stråler, og hvordan påvirker de huden din?

UVB-stråling er en type ultrafiolett og energirik stråling fra sola som har kortere bølgelengde enn UVA-stråler. Det er denne spesifikke strålingen som gjør huden rød og solbrent, stimulerer dannelse av D-vitamin, og øker risikoen for hudkreft over tid.

Når sommersola steker, er det lett å glemme hva som faktisk skjer i det ytterste hudlaget. La oss være helt ærlige - de aller fleste av oss har opplevd å våkne rød som en tomat fordi vi undervurderte styrken midt på dagen. Det svir, det strammer, og det er kroppens brutale måte å si ifra på.

De fysiske egenskapene ved UVB-stråling

UVB-strålene har en bølgelengde som ligger mellom 280 og 315 nanometer. ^[2] Ozonlaget slipper delvis gjennom denne strålingen, slik at omtrent 10 prosent når jordens overflate. Fordi bølgelengden er kortere enn hos UVA-stråler, absorberes strålingen primært i det ytterste hudlaget (epidermis), der den utløser både de positive og negative effektene vi kjenner til.

Hvordan UVB skaper D-vitamin og solbrenthet

På den ene siden er uvb stråler d vitamin helt avgjørende for at kroppen skal kunne produsere vitamin D, noe som er livsviktig for skjelettet og immunforsvaret. På den andre siden er de hovedårsaken til solforbrenning, hvor huden blir sår, rød og betent. Strålene skader arvestoffet (DNA) i hudcellene, noe som over tid øker sjansen for å utvikle hudkreft.

Hvordan varierer UVB-strålingen gjennom døgnet og året?

Styrken på UVB-strålingen endrer seg dramatisk med tid på døgnet, årstid og værforhold. Den er desidert sterkest midt på dagen om sommeren, spesielt mellom klokken 12 og 15, da sola står høyest på himmelen. Skyfri himmel slipper gjennom mest stråling, men selv på lettere overskyede dager kan en del UVB-stråler trenge gjennom skyene.

Det som overrasker mange, er hvor raskt intensiteten øker i fjellet eller ved sjøen. Snø, sand og vann reflekterer solstrålene, noe som forsterker den totale doseringen huden din mottar. Det betyr at du kan bli solbrent langt raskere enn du kjenner det på kroppen.

Forskjellen på UVA- og UVB-stråler

Mange blander de ulike solstrålene, men de oppfører seg helt forskjellig i møte med menneskehuden. forskjell på uva og uvb utgjør den desidert største delen av UV-strålingen som når bakken, og de er til stede med jevn styrke gjennom hele året, uavhengig av vær. De trenger dypt ned i underhuden, bryter ned kollagen og elastin, og gir rynker samt tidlig aldring.

UVB-strålene utgjør en mindre andel, men har mye høyere energi per foton. Der UVA gir langsiktig aldring og svekker elastisiteten, gir UVB de raske, akutte skadene i form av solbrenthet. Begge typene bidrar imidlertid til å skade cellenes DNA, og til sammen utgjør de en alvorlig trussel hvis man slurver med solbeskyttelsen.

Slik beskytter du deg best mot skadelig stråling

Å unngå skader handler om enkle, men konsekvente vaner i hverdagen. Når UV-indeksen når 3 eller mer, bør du ta grep. Det betyr at solkrem med bredspektret filter, lette klær og skygge er dine beste venner på solrike dager.

En vanlig feil er å smøre seg altfor tynt. For optimal beskyttelse mot både UVA og UVB, bør du bruke rikelig med solkrem - omtrent en håndfull til hele kroppen for voksne. Husk også å smøre på nytt hver annen time, spesielt hvis du har badet eller svettet mye.

Sammenligning av UVA- og UVB-stråler

UVA-stråler

• Aktive hele året og trenger gjennom både glass og lette skyer

• Lengre bølgelengde (315 til 400 nanometer)

• Trenger dypt ned i underhuden og påvirker bindevevet

• Gir rynker, pigmentflekker og fremskynder hudens aldring

UVB-stråler

• Varierer sterkt med årstid, vær og tid på døgnet

• Kortere bølgelengde (280 til 315 nanometer)

• Absorberes primært i det ytterste hudlaget (epidermis)

• Forårsaker solbrenthet, stimulerer D-vitamin og skader DNA

Marits erfaring med UV-stråler påskefjellet

Marit, en 34 år gammel kontorarbeider fra Oslo, dro til hytta på fjellet i påsken for å nyte etterlengtet sol. Hun tenkte ikke over at snøen reflekterer sollyset kraftig, og droppet solkrem i ansiktet siden det føltes kjølig i lufta.

Utover ettermiddagen begynte huden i ansiktet å stramme ubehagelig, og kinna ble flammende røde og varme å ta på. Hun innså for sent at kombinasjonen av høy fjelletuft og snørefleksjon ga en mye hardere dose UVB-stråler enn forventet.

De neste dagene slet hun med avflassing og svie som ødela store deler av feriekosen. Det krevde kalde omslag og fuktighetskrem for å dempe betennelsen i det ytterste hudlaget.

Erfaringen lærte henne en dyrekjøpt lektse om at UVB-stråling ikke bryr seg om at gradestokken viser minusgrader. Nå har solkrem med høy faktor blitt en fast rutine, uansett om turen går til fjellet eller stranda.