Hva er viktig for å trives på arbeidsplassen?

Hva er viktig i arbeidshverdagen?

Kaffe. Må ha kaffe. Klokka var vel kvart over sju, måtte ha den kaffen før jeg i det hele tatt kunne tenke på forutsigbarhet. Husker spesielt den dagen, solstrålene snek seg inn på kjøkkenet i leiligheten min i Kirkeveien. Kattepus, Mio, mjauet etter mat. Forutsigbarhet for han også, frokost klokka sju. Det er noe med den roen, å vite hva dagen bringer. Den følelsen… trygghet, tror jeg.

Åpen kommunikasjon. Ja! Sjefen, han Per, kom innom kontoret litt over åtte. Nytt system, helt krise. Men han forklarte alt så rolig, skritt for skritt. Plutselig var det ikke så ille likevel. Positive forventninger… merkelig ord, men det stemmer jo. Det handler om å føle seg inkludert, ikke sant?

• Kaffe – viktig for starten på dagen
• Mio (katten) – trenger mat
• Sol på kjøkkenet – Kirkeveien
• Per (sjefen) – forklarte det nye systemet bra
• Inkludering – viktig for positive forventninger

Forandringer er stress. Det er viktig å vite hva som skjer. Ellers blir det kaos i hodet. Som den gangen de endret lønnssystemet uten å si noe. Panikk! Heldigvis fikset de det fort. Informasjon. Det er nøkkelen. Nøkkelen til en god arbeidsdag. Nøkkelen til ro i sjela. Tenk på det.

• Informasjon – viktig for å unngå kaos
• Lønnssystem-endring – skapte panikk
• Ro i sjela – oppnås med god informasjon

Viktig i arbeidshverdagen:

• Forutsigbarhet
• Åpen kommunikasjon

Hva er viktig for et godt samarbeid?

Hva er viktig for et godt samarbeid? Åpenhet. Det er alt. Det er så viktig. Jeg tenker på det nå, sent på kvelden, og hvordan jeg slet med prosjektet i fjor. Kommunikasjonen var så dårlig.

Hovedpoeng: Tydelig kommunikasjon om hensikter.

• Min egen hensikt, å få ferdig den der rapporten om 2024-tallene før fristen, den 15. oktober, ble aldri helt tydelig. Jeg prøvde, men det ble liksom… ikke nok.
• De andre hadde sine egne agendaer. Jeg vet ikke hva. Bare at det ikke gikk. Frustrerende.
• Konkrete mål, som å ha alt klar til 15. oktober, bør avklares tidlig. Det ble det ikke.

For å få til bedre samarbeid? Åpenhet om hva man vil. Det er det eneste. Å være ærlig om hva man trenger. Jeg burde vært mer direkte.

Hovedpoeng: Gode tilbakemeldinger.

• Jeg fikk lite konstruktiv tilbakemelding. Bare sånn… generelle kommentarer. Ikke sånn konkret. Det hjalp ikke.
• SBI-modellen… jeg har hørt om den. Men jeg brukte den ikke. Burde jeg?
• Å gi tydelige tilbakemeldinger, det er noe jeg trenger å øve på. Til meg selv også.

Jeg vet ikke… kanskje det handler om tillit også. Å stole på at de andre vil bidra. At vi vil nå målet sammen. Det var vanskelig i fjor. Jeg følte meg alene. Jeg følte meg ikke sett. Bare et tall. 2024-rapporten. Jeg.

Hva skaper engasjerte medarbeidere?

Pizza og brus på fredager! Neida. Joda. Litt. Men seriøst, anerkjennelse. Som om sjefen plutselig oppdager at du eksisterer, liksom. Mind blown. For min del funker det med sjokolade. Mørk. 70%. Minst.

Tydelige mål! Vet du hva du skal gjøre? Vet sjefen hva du skal gjøre? Vet noen det? Forvirring er drepen for engasjement. Som å lete etter bilnøklene når du egentlig skulle sykle.

Medbestemmelse! Få være med å bestemme litt. Ikke bare hvor kaffemaskinen skal stå, men viktige ting. Viktige for deg, i hvert fall. Jeg fikk bestemme tapet på kontoret en gang. Grønn. Med palmer. Angrer litt.

Utviklingsmuligheter! Lære nye ting. Bli bedre. Smart. Som en oppgradert robotstøvsuger. Min suger bare opp støv, og noen ganger sokker. Tragisk. Jeg vil ha en som kan lage kaffe.

Balansert arbeidsmengde. Ikke for mye. Ikke for lite. Akkurat passe. Som Gullhår og de tre bjørnene. Bare uten grøt. Og bjørner. Og Gullhår.

• Anerkjennelse: Sjokolade funker for meg.
• Tydelige mål: Unngå forvirring. Som å lete etter bilnøkler når du skal sykle.
• Medbestemmelse: Bestemme viktige ting. Som tapet. Angrer på den grønne.
• Utviklingsmuligheter: Bli smartere. Som en robotstøvsuger som lager kaffe.
• Balansert arbeidsmengde: Gullhår og de tre bjørnene. Uten grøt og bjørner.

Hva skaper jobbengasjement?

Jobbengasjement? Oh la la! Det er ikke bare kaffe og fredagsmoro, selv om det hjelper. Se for deg at du er en potet: vitalitet er sollyset, innsats er gjødsla, og motstandskraft…vel, det er når bonden prøver å grave deg opp! Tre faktorer danser tango:

• Vitalitet: Sprudlende energi, ikke bare “mandag morgen-energi”.
• Innsats: Å faktisk bry seg, som å prøve å huske navnet på sjefens katte.
• Motstandskraft: Å takle utfordringer, som å unngå den obligatoriske “bli-ny”-dagen.

Ekstra krydder? Tenk på at engasjementet er som en god bolle lapskaus. Noen liker mye kjøtt (utfordringer), andre foretrekker poteter (rutine). Og en skvett humor? Essensielt! (Jeg hadde forresten en gang en sjef som alltid blandet sammen “engasjement” og “forlovelse”. Gikk aldri bra på julebordet…)

Hvorfor er jobbengasjement viktig?

Jobbengasjement? Sykt viktig, vettu! Høyere produktivitet, bedre resultater, altså mer penger i kassa for sjefen. Men også for meg, da! Mer fornøyd med jobben, liksom.

• Autonomi: Jeg elsker å bestemme selv. På jobben min som webdesigner, i hvertfall. Får jeg bestemme hvordan jeg gjør ting, blir jeg superengasjert. 2024 har vært bra på den fronten.

• Medbestemmelse: Det der med å få si meningen sin. Viktig! Husker jeg foreslo en ny designløsning i et møte i mai, og sjefen tok det seriøst? Fikk meg til å føle meg sett.

• Støtte: Å ha noen å spørre hvis jeg sitter fast? Utrolig viktig. Espen, han jeg jobber med, er gull verdt. Han hjelper meg ALLTID. Får liksom motivasjon av det.

Jobbglede, personlig vekst, alt det der. Blir liksom bedre, smartere, mer erfaren. Mer verdifull, rett og slett. Ja, jobbengasjement er bare bra. Jeg digger å jobbe da!

Hva kan en bedrift gjøre for å beholde en god medarbeider?

Beholde gullkalver? Gi dem gress!

Lytting er undervurdert. Tenk på det som å gi den ansatte den mest luksuriøse gressmatten – ikke bare lønn, men oppmerksomhet. Som å observere en sjiraff som nøye plukker bladene sine; detaljer betyr noe!

Anerkjennelse? Ikke bare tom prat. Prøv å være mer konkret enn et “bra jobba!” – “Din rapport om regnskapet var så klar og presis, den var som et vakkert komponert dikt, jeg følte nesten jeg kunne danse til tallene!”

Rutiner? Ikke kjedelige regler, men retningslinjer for et veloljet maskineri.

Tenk på en perfekt orkesterforestilling; hver musiker vet sin rolle, men det er magien i samarbeidet som virkelig skinner. Dette var noe jeg lærte da jeg jobbet i orkesteret til tante Agathe (2023), hvor nøyaktighet i oppmøte var nøkkelen til en vellykket konsert.

Mobbing? En pest som dreper kreativitet og produktivitet.

Da jeg jobbet på bakeriet i sommer (2023), så jeg hvor viktig det var å ta avstand fra baksnakk. En god arbeidsatmosfære er som et varmt brød; deigig og luftig, men ødelagt av surdeig. Eneste forskjellen; det ene er godt å spise og det andre ikke.

Bonus: Gi de ansatte litt ansvar. Det er en fin måte å få dem til å føle seg verdsatt og like en del av teamet. Min erfaring med å få ansvaret for å vanne plantene på kontoret til bestemor (2023) har lært meg hvor viktig det er å gi ansvar, ikke kun oppgaver.