Hva gjør legen med bekymringsmelding?

Hva skjer når en bekymringsmelding sendes?

En bekymringsmelding om en person som trenger hjelp, kan utløse en kjede av hendelser som har som mål å sikre den enkeltes velferd. Prosessen varierer noe avhengig av hvem som melder fra og om personen har en fastlege. Men fellesnevneren er en rask og effektiv vurdering av situasjonen, og tiltak for å hjelpe den som er i nød.

La oss se nærmere på hva som skjer når en bekymringsmelding sendes inn, spesielt i tilfeller der personen ikke har en kjent fastlege. I slike situasjoner blir meldingen ofte sendt til det koordinerende helse- og omsorgskontoret (KOKO) i den aktuelle kommunen.

KOKO – Sentralt nav i hjelpeapparatet:

KOKO fungerer som en viktig knutepunkt i kommunens hjelpeapparat. De mottar bekymringsmeldinger fra en rekke kilder, som for eksempel:

• Familiemedlemmer og venner: Nære relasjoner som er bekymret for en persons velvære.
• Hjemmetjenesten: Personell som observerer forverring i en pasients tilstand.
• Skoler og barnehager: Lærere og ansatte som observerer tegn på omsorgssvikt eller mistrivsel hos barn.
• Politiet: I tilfeller hvor det er mistanke om alvorlig mishandling eller fare for liv og helse.
• Andre offentlige instanser: Som NAV eller andre kommunale etater.

Vurdering og videreformidling:

Når KOKO mottar en bekymringsmelding, gjennomfører de en grundig vurdering. Denne vurderingen inkluderer:

• Innholdet i meldingen: Hva er den konkrete bekymringen? Hvilke observasjoner er gjort?
• Informasjon om personen: Navn, adresse og andre relevante opplysninger.
• Alvorlighetsgrad: Hvor akutt er situasjonen? Krever det umiddelbar intervensjon?

Basert på denne vurderingen bestemmer KOKO hvilken instans som best kan håndtere saken. Dette kan være:

• Fastlegen: Hvis personen har en registrert fastlege, videresendes meldingen direkte dit. Fastlegen har oversikt over personens medisinske historie og kan foreta en helsevurdering.
• Hjemmetjenesten: Hvis det gjelder en person som allerede mottar hjemmetjenester, er dette den naturlige kanalen for å følge opp bekymringen.
• Andre relevante aktører: Avhengig av situasjonen kan meldingen også gå til for eksempel psykisk helsevern, rusbehandling, barnevernet eller andre relevante instanser.

Viktigheten av å melde fra:

Det er viktig å huske at det å melde fra om en bekymring ikke nødvendigvis betyr at det er grunn til å gripe inn drastisk. Formålet med bekymringsmeldinger er å sikre at enkeltpersoner får den hjelpen de trenger, og å forebygge alvorlige konsekvenser. En bekymringsmelding kan være avgjørende for å sette i gang en prosess som bidrar til å forbedre en persons livskvalitet. Det er bedre å melde fra enn å angre på at man ikke gjorde det.

Denne artikkelen gir et generelt bilde av prosessen. De spesifikke prosedyrene kan variere noe fra kommune til kommune.

#Bekymringsmelding #Håndtering #Lege