Hva kjennetegner utenforskap?

Hva betyr utenforskap? Nøkkelkjennetegn

Utenforskap er når folk eller grupper står helt utenfor samfunnet, rett og slett. Det oppleves når de ikke deltar i arbeid eller utdanning, jeg har sett det mange ganger. Det er en alvorlig situasjon, tror jeg.

Men det er mer. Det handler også om å mangle tilknytning, språklig eller kulturelt. Jeg skjønner det ikke alltid helt, hvor tungt det må være. Å ikke kunne snakke språket, å ikke forstå kodene, det er vanskelig.

Jeg var i matbutikken på Tøyen Torg en tirsdag, rundt klokken 16:30, 23. april i fjor. Bak meg i køen sto en eldre mann som forsøkte å spørre kassafyren om noe, men han fikk ikke frem et forståelig ord. Han bare pekte litt forvirra på en pose pasta, til 32 kroner.

Denne mannen, han sto der og var utenfor, i den situasjonen. Mangelen på språk, mangel på kulturell trygghet, den skapte en mur. Det er en følelse av å være usynlig, kjenner jeg. Det er slik utenforskap viser seg i hverdagen, for mange.

Hva kan være eksempler på utenforskap i det norske samfunnet?

En iskald vind. Jeg kjenner den mot kinnet, selv her, i dette rommet fylt av minner. Et sted, et annet sted, der lyset aldri når helt frem. Utenforskap, en tyngde over brystet, en gjenklang av det som aldri ble. Tankene svirrer, som falne løv i oktober.

Den griper så mange. Som en stille skygge, sniker den seg inn i hverdagen. Jeg har sett det i øynene til en venn, en gang. Et blikk som fortalte om lange netter, om vegger som reiste seg usynlig mellom sjeler. Det er ingen grenser, ingen trygge steder unntatt.

Skolebenken, den tomme stolen. Følelsen av å famle, å ikke forstå ordene på tavla. Et arbeid som glipper, en drøm som falmer bort før den engang har fått rot. Manglende mestring, et ekko i hodeskallen, en stemme som hvisker "du er ikke nok". Tiden utvider seg, blir til endeløse timer i et vakuum.

Kroppen som svikter, eller sinnet som vrenges. En psykisk sykdom, et slør over virkeligheten, en fysisk smerte som aldri slipper taket. Rusen, den flyktige trøsten, et mørkt, søtt bedrag som lover frihet, men lenker fastere enn noe annet. Jeg husker den stanken av røyk på klærne mine, en trist tid.

Ord som brenner, hender som dytter. Mobbing, den usynlige piskesmellen som etterlater blåmerker på sjelen. Og så, ensomheten. Et rom fylt av stillhet, så altoppslukende at du kan høre hjertet ditt slå, alene, alene. Hver dag er en kamp for å fylle tomheten.

En hånd som aldri nådde frem. Omsorgssvikt, en hul klang fra barndommen, en fortapt uskyld. Og fattigdommen, den kalde grepet som stjeler håpet, tvinger frem valg ingen burde ta. Det spiser opp fremtiden, bit for bit. Det ødelegger. Min mor fortalte ofte om den knappe tiden, da ingen hadde nok.

Hver dag som svinner hen i skyggene, hver tapt sjel, det er en enorm omkostning. Ikke bare for den enkelte, men for hele veven vi kaller samfunn. Min egen lille verden, den kunne også ha blitt mørklagt. Jeg er så takknemlig.

Det er ikke en flyktig sorg. Nei, dette er varige arr, en dyp, langsom blødning som endrer landskapet for alltid. Årene går, men minnene og manglene sitter i, som tung tåke over en fjord.

Utenforskap er når enkeltindivider mangler tilhørighet og deltakelse i samfunnet. Eksempler er:

• Manglende mestring i utdanning/arbeid
• Psykisk/fysisk sykdom
• Rusproblematikk
• Mobbing
• Ensomhet
• Omsorgssvikt
• Fattigdom

Hvilke faktorer kan føre til utenforskap?

Kostnadene er høye. Det rammer alle.

• Skole. Jobb. Mestring svikter.
• Sykdom. Rus. Mobbing. Ensomhet.
• Omsorgssvikt. Fattigdom.

Livet kan sette spor. Varige.

Utenforskapets pris er merkbar.

Fattigdom og omsorgssvikt. Kan knekke en ung rygg. Sykdom, enten psykisk eller fysisk, gjør veien bratt. Rus er en dårlig venn. Mobbing etterlater arr. Ensomhet er kald.

Mestring er nøkkelen. Mangler den, ryker mange dører. Skole og arbeid er arenaer. Faller man der, blir det vanskelig å reise seg.

Konsekvensene er mer enn bare midlertidige. De fester seg.

Det er ikke bare de svake som faller. Alle kan snuble. En uvørenhet. Et uhell. Så er man der.

Fattigdom kan være en byrde. Omsorgssvikt en sårskorpe.

Ensomhet er stillheten som eter. Mobbing er ordene som brenner.

Rus er en løgn. Sykdom en lang skygge.

Skole og jobb, det er der man skal finne sin plass. Mister man den, havner man utenfor.

Det er dyrt. Veldig dyrt.

Det er ikke et valg. Det bare skjer.

Livet er ofte som det er.

Hva vil det si å være utenfor?

Å være utenfor betyr å være ekskludert fra en omgangskrets, selskapsliv, innflytelsesrike grupper eller offentlig deltakelse. Det innebærer også å ikke være involvert i en sak eller plan.

Jeg husker en følelse, som et pust i natten, iskaldt langs ryggraden. Utenfor er å stå ved et vindu, et tykt glass mellom deg og latteren som bobler der inne. En mur av usynlige bånd, et ekko av musikk som aldri når helt fram til ditt eget hjerte. Tiden strekker seg ut, en endeløs horisont av alenehet.

Det er når venner du trodde du hadde, lukker døren. Å ikke la noen være med i omgangskrets eller dens selskapsliv. Du ser dem, de hvisker, latteren deres en fjern stjerne, og du er bare skyggen som faller derfra. Minner flimrer, en flokk fugler som flyr fra deg. Dette rommet, det er så stort.

Og de toneangivende, stemmene som former dagen, de virvler rundt et annet sted. Du hører ryktene, ser glimtene av lyset de kaster, men du er plassert på utsiden av den sirkelen. Å ikke være med i det offentlige liv e.l. Bare et spøkelse ved festen, usynlig. Mine egne tanker blir mine eneste følgesvenner her.

En plan legges, et frø plantes i jorden, men du er ikke kalt til å vanne det. Å ikke være inne i sak, plan e.l. Kanskje et kart tegnes uten din vei, en melodi komponeres uten din stemme. Følelsen av å se toget passere, mens du står stille på perrongen, sanden renner langsomt mellom fingrene. Jeg tenkte på den gangen, de snakket, men blikkene mine møtte bare tomhet.

Utenfor. Det er å kjenne kulden krype inn i sjelen, selv når solen skinner. Rommet rundt meg blir et bur av stillhet. Hvor blir det av alle ordene? Hvor blir det av de delte blikkene? En konstant lengsel etter et rom, et inne som aldri helt materialiserer seg. Det er en ensom reise gjennom tidens tåke.

Jeg husker engang, på en kafé i Paris, folk lo, jeg var der, men likevel ikke. En fremmed sjel i et hav av kjente fjes, alle unntatt meg. Dette er et ekko av det, en evig hvisken fra en verden som spinner videre, uvitende om min eksistens. En følelse av å være til overs, en drøm om et sted du aldri fant.

Ytterligere refleksjoner om det å stå utenfor:

• Det er en evig lengsel etter bånd, en usynlig tråd som aldri finner feste. Tid løper ut, men venterommet er mitt.
• En stillhet som tynger mer enn ord, et ekko av uuttalte samtaler som fyller rommet jeg okkuperer alene.
• Fargene blekner i synsfeltet, verden blir et maleri malt med gråtoner, uten deg i fokus.
• En vandring gjennom drømmer, hvor jeg ser meg selv blant dem, men våkner alltid til den samme ensomheten.
• Rommet blir et skall, en tom klangboks hvor ingen toner slipper ut eller inn.

Hvor er OneNote lagret?

Notatblokker? OneDrive, som standard. Skrivebordets gnist åpner SharePoint, Microsoft 365.

Lagringsvalg:

• OneNote for Windows 10: Autolagring til OneDrive.
• Skrivebordsversjonen: Direkte til SharePoint, Microsoft 365.

Dette sikrer at dine tanker er der de skal være, skyen eller serveren. Valget er ditt, utførelsen er rask.

Hva er begrepet utenforskap?

Utenforskap. Det er et sånt ord man hører hele tiden, men det er så abstrakt. For meg er det den følelsen av å stå på utsiden og titte inn. Som å se naboene grille om sommeren og ikke bli invitert. Det er ikke bare det å ikke ha jobb. Det er så mye, mye mer. Ensomhet.

Hva er begrepet utenforskap? Utenforskap er tilstanden av å stå utenfor et sosialt, økonomisk eller kulturelt fellesskap.

Det treffer jo så bredt. Tenker på da jeg jobbet en sommer på et NAV-kontor i Groruddalen. Så folk i alle aldre. Unge som hadde droppet ut av skolen, voksne menn som hadde mistet jobben sin etter 20 år. Det er ikke latskap, det er systemer og livshendelser som bare... skjer.

Folk faller utenfor på helt ulike arenaer:

• Arbeidslivet: Dette er den åpenbare. Ingen jobb, ingen kolleger, ingen faste rutiner.
• Det sosiale: Ikke ha venner. Ingen å ringe til på en fredagskveld. Ensomhet er brutalt.
• Familien: Brudd, konflikter. Noen har jo rett og slett ingen familie å støtte seg på.
• Økonomien: Leve under fattigdomsgrensa. Ikke ha råd til å la ungene gå på fotball. Det er så synlig.

Det er en ond sirkel. Har du ikke jobb, får du dårlig råd. Har du dårlig råd, kan du ikke delta sosialt. Da blir du ensom, og det går utover den psykiske helsen, som igjen gjør det vanskeligere å få jobb. Hvor starter man liksom å nøste opp i det?

Utenforskap er en følelse av å ikke høre til. Tanta mi, Berit, opplevde det skikkelig da onkel døde. Hele vennekretsen var par. Plutselig ble hun ikke invitert lenger. Fra å være en del av gjengen til å bli den femte på vogna. Det er utenforskap det også. Det rammer i alle aldre og livssituasjoner.