Hva skjer i kroppen ved sorg?

Å miste noen… det er… vel, det er som å bli revet i filler. Som om verden plutselig har mistet fargene sine, og alt du ser er grått. Husker da jeg mistet mormor. Det var som et slag i magen, et tomrom som ingenting kunne fylle. Kroppen min… den gikk helt bananas. Konstant angst, en klem rundt brystet som aldri slapp taket. Hodepine, så intense at jeg knapt klarte å tenke. Magen min… åh, den stakkars magen. Som en knute av bekymringer og sorg. Alt var bare kaos. Hvor blir det egentlig av energien når man sørger? Jeg hadde jo ingenting igjen, bare en utmattelse som tynget meg ned. Og irritasjonen… huff. Stakkars familien min. De prøvde jo så godt de kunne, de ville jo bare hjelpe. Men jeg… jeg følte meg så misforstått. Alene i min smerte, som om ingen andre forsto hva jeg gikk igjennom. Som om de ikke så meg, ikke så hvordan sorgen knuste meg, bit for bit. Det er jo rart, ikke sant? Hvordan sorg kan manifestere seg så fysisk? Jeg leste et sted at sorg kan påvirke immunforsvaret… jeg husker ikke tallene, men det var noe med at man blir mer utsatt for sykdom. Det ga jo mening, for jeg var konstant forkjølet den vinteren. Det er jo nesten som om kroppen skriker ut smerten, ikke bare sjelen.