Hva står GSK for?

GSK... Åh, GSK! Hører jeg det ordet, får jeg liksom en liten kribling i magen. En blanding av spenning og... ja, litt angst, kanskje? Generell studiekompetanse, vet du. Det høres så offisielt ut, så viktig. Som om det er en magisk nøkkel som låser opp alle dører til høyere utdanning. Og det er jo en viktig nøkkel, det skal jeg ikke nekte for.

Men det er jo ikke så enkelt, er det vel? Det er liksom ikke bare å ha GSK, liksom. Det er som å si at du har en bilnøkkel, men du må også ha bensin på tanken, og fungerende bremser, og et gyldig førerkort... for å kjøre den. Husk du? Jeg måtte jo slite som bare det for å få den mattekarakteren jeg trengte. Jeg husker enda hvor frustrert jeg ble, hvor mange sene kvelder jeg satt med læreboka, med kaffe som var så kald den smakte som sur melk. Men, fy søren så deilig det var å se den karakteren på vitnemålet til slutt!

Jeg hadde en venninne, Linn, hun slet skikkelig med å få GSK. Hun var så flink i norsk og historie, men matte... uff, det var en kamp. Hun måtte ta det opp flere ganger. Jeg husker jeg sa til henne: "Linn, du klarer dette! Du er så smart!". Og det gjorde hun! Det tok tid, ja, og det var tungt, men hun fikk det til til slutt. Det viser jo bare at det ikke bare handler om å kunne, men også om å ville. Og om å stå på. Jeg tror kanskje mange undervurderer hvor mye arbeid det faktisk er.

Jeg leste en gang at (nå husker jeg ikke helt tallene, men det var noe i stil med) 70% av de som søkte på medisinstudiet hadde GSK, men bare en brøkdel kom inn. Så GSK er ikke en garanti, nei. Det er en billett, men ikke en garanti. Det er som å si at alle med førerkort kan kjøre Formel 1 - det stemmer jo ikke. Men uten førerkort, så kommer du ingen vei. Litt sånn er det med GSK, tror jeg. Litt stress, ja, men helt sikkert verdt det i lengden. For meg, i hvert fall.