Hvilke belastningsskader finnes?

Belastningsskader: Når kroppen sier stopp

Belastningsskader, også kjent som repetetive belastningsskader (RSI – Repetitive Strain Injuries), er et samlebegrep for en rekke smertetilstander og skader som utvikles over tid som følge av gjentatte bevegelser, ensidig belastning eller langvarige statiske stillinger. I motsetning til akutte skader som oppstår plutselig ved for eksempel et fall eller en vridning, sniker belastningsskader seg på og forverres gradvis. Dette kan gjøre det vanskelig å identifisere den nøyaktige årsaken og tidspunktet for skaden, og dermed forsinke riktig behandling.

Disse skadene oppstår når kroppens vev, som muskler, sener, nerver og ledd, ikke får tilstrekkelig tid til å restituere seg etter gjentatte påkjenninger. Resultatet kan være inflammasjon, smerte, nedsatt funksjon og i noen tilfeller kroniske plager.

Hvilke typer belastningsskader finnes?

Selv om listen over mulige belastningsskader er lang, er noen mer vanlige enn andre. Her er noen av de mest forekommende:

• Tennissalbue (Lateral epikondylitt): Dette gir smerter på utsiden av albuen, ofte utløst av repetitive bevegelser i håndleddet og underarmen, som for eksempel ved tennisspilling, skruing eller klipping.
• Golfalbue (Medial epikondylitt): I motsetning til tennissalbue, gir golfalbue smerter på innsiden av albuen. Dette skyldes overbelastning av senene som fester musklene som bøyer håndleddet. Golf er en vanlig årsak, men også andre aktiviteter som krever gjentatt håndleddsbøyning kan utløse tilstanden.
• Hopperkne (Patellarsenetendinopati): Smerter i kneskålen, spesielt under eller etter aktiviteter som involverer hopping og løping, er typisk for hopperkne. Overbelastning av patellarsenen, som forbinder kneskålen med leggbeinet, er den underliggende årsaken.
• Løperkne (Iliotibialbånd syndrom – ITBS): Denne tilstanden kjennetegnes av smerter på utsiden av kneet, og er vanlig blant løpere. Den skyldes friksjon og irritasjon av iliotibialbåndet, en tykk sene som løper langs utsiden av låret.
• Seneskjedebetennelse (Tendosynovitt): Dette refererer til inflammasjon i seneskjedene, som er hylstre som omgir og beskytter senene. Det kan oppstå i armer, bein eller fingre, og forårsake smerter, hevelse og stivhet. De Quervains tenosynovitt, som påvirker senene på tommelsiden av håndleddet, er en vanlig variant.
• Akillesskade (Akillestendinopati): Smerter og stivhet i akillessenen, som er senen bak på leggen, er kjennetegnende for denne skaden. Overbelastning, dårlig oppvarming eller feil sko kan bidra til utviklingen.

Andre viktige belastningsskader inkluderer:

• Karpaltunnelsyndrom: Trykk på medianusnerven i håndleddet kan føre til nummenhet, prikking og smerter i fingrene.
• Musearm (Tenosynovitt i underarmen): Langvarig bruk av datamus kan føre til smerter og ubehag i underarmen og håndleddet.
• Nakke- og skuldersmerter: Dårlig ergonomi, stress og statiske arbeidsstillinger kan bidra til spenninger og smerter i nakke og skuldre.

Forebygging og behandling

Forebygging er nøkkelen til å unngå belastningsskader. Dette innebærer å ta pauser, variere arbeidsstillinger, bruke riktig teknikk ved utførelse av repetitive oppgaver, og sørge for god ergonomi. Oppvarming og tøying før og etter aktivitet er også viktig.

Behandlingen av belastningsskader vil variere avhengig av type og alvorlighetsgrad av skaden. Vanlige behandlingsmetoder inkluderer:

• Hvile: Unngå aktiviteter som forverrer smerten.
• Is: Påfør is på det berørte området i 15-20 minutter flere ganger om dagen.
• Kompresjon: Bruk en bandasje for å redusere hevelse.
• Elevering: Hold det berørte området hevet over hjertenivå.
• Smertestillende midler: Reseptfrie smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen kan lindre smerte og inflammasjon.
• Fysioterapi: En fysioterapeut kan hjelpe deg med å utvikle et treningsprogram for å styrke musklene rundt det berørte området og forbedre fleksibiliteten.
• Ergonomisk tilpasning: Endre arbeidsplassen eller utførelsen av oppgaver for å redusere belastningen.

I noen tilfeller kan mer invasive behandlinger som kortisoninjeksjoner eller kirurgi være nødvendig.

Det er viktig å søke medisinsk hjelp tidlig hvis du opplever symptomer på en belastningsskade. Tidlig diagnose og behandling kan bidra til å forhindre at skaden blir kronisk og redusere risikoen for langvarige plager. Ved å lytte til kroppen og ta forebyggende tiltak kan du redusere risikoen for å utvikle disse smertefulle og begrensende skadene.

#Belastningsskader #Helse #Skadetyper