Hvilke stoffer finnes i sigarettrøyk?

Hvilke stoffer finnes i sigarettrøyk: Over 7000 kjemikalier

Innsikt i hvilke stoffer finnes i sigarettrøyk avdekker alvorlige helserisikoer knyttet til usynlige gasser og brennende partikler. Forbrenningen danner skadelige kjemikalier som belaster hjertet og vitale organer. Å forstå dette kjemiske innholdet er avgjørende for å beskytte egen helse og unngå farlige giftstoffer.

Hva skjuler seg egentlig i røyken?

Inhalering av sigarettrøyk utsetter kroppen for en ekstremt kompleks kjemisk blanding som kan skade nesten alle organer. Kjemikaliene som finnes i sigarettrøyk kan være vanskelige å overskue, og opphavet til disse stoffene er ofte mer sammensatt enn man tror. Det er ikke bare snakk om naturlige stoffer fra selve tobakksplanten. Sannheten er at den virkelige faren oppstår når sigaretten tennes og brenner.

Når tobakk forbrennes, skjer det en voldsom kjemisk transformasjon. Sigarettrøyk inneholder over 7000 forskjellige kjemiske stoffer. Blant disse er minst 70 stoffer bekreftet å være direkte kreftfremkallende.^[2] Mange av disse gassene og partiklene eksisterte overhodet ikke i den tørre råtobakken, men blir skapt i den glødende sonen som holder en temperatur på opptil 900 grader C.

Da jeg først begynte å studere hvordan en sigarett fungerer, trodde jeg feilaktig at helseskadene kun kom fra tilsetningsstoffene som fabrikkene puttet i tobakken. Men etter å ha dykket dypt inn i forbrenningskjemi, innså jeg min egen misforståelse. Selve bålet i miniatyr - som en brennende sigarett faktisk er - genererer uunngåelig giftstoffer uansett hvor naturlig tobakken påstås å være.

De tre mest kjente komponentene: Nikotin, tjære og karbonmonoksid

Selv om røyken består av tusenvis av komponenter, snakker vi oftest om de tre store elementene som dominerer helseeffekten direkte: nikotin, tjære og karbonmonoksid. Disse stoffene fungerer på vidt forskjellige måter i organismen.

Det er en utbredt misforståelse at det er nikotinen som forårsaker kreft. Men her er den ubehagelige sannheten som mange overser, og som jeg skal utdype i avsnittet om kreftfremkallende stoffer lenger ned: Nikotin er primært stoffet som fanger deg, mens de andre kjemikaliene gjør den dødelige skaden. Nikotin finnes naturlig i tobakksplanten og virker sterkt avhengighetsskapende ved å stimulere belønningssentre i hjernen i løpet av få sekunder.

Tjære er derimot den brune, klebrige massen som skilles ut når røyken avkjøles. Tjæren samler seg som et slam i lungene og lammer flimmerhårene, noe som gjør det umulig for lungevevet å rense seg selv.

Karbonmonoksid (CO) er den usynlige, luktfrie gassen som oppstår på grunn av ufullstendig forbrenning. Når denne gassen inhaleres, binder den seg til de røde blodcellene over 200 ganger sterkere enn oksygen gjør.^[3] Dette betyr i praksis at hjertet må jobbe vesentlig hardere for å pumpe nok oksygen ut til musklene og vitale organer.

Hverdagsgifter i mikroskopisk format

For å forstå hvor giftig sigarettrøyken faktisk er, hjelper det å sammenligne kjemikalier i tobakksrøyk med kjente stoffer vi omgås med ekstrem forsiktighet i hverdagen. Mange av stoffene som pustes inn, forbindes vanligvis med industriprodukter eller rene skadedyrsmidler.

Sigarettrøyk inneholder blant annet formaldehyd, en ekstremt irriterende gass som i industrien brukes til å balsamere døde kropper og sterilisere utstyr. Videre finner man arsenikk, et velkjent og dødelig metall som historisk sett har vært hovedingrediensen i effektiv rottegift. Røyken transporterer også metanol, bedre kjent som tresprit, som kan gi permanent blindhet og organsvikt ved direkte inntak.

I tillegg til disse flyktige gassene inneholder røyken tungetaller som bly og kadmium - komponenter vi vanligvis finner innkapslet i bilbatterier. Det å røyke en sigarett kan nesten sammenlignes med å puste inn farlige stoffer i røyk direkte gjennom et sugerør.

Passiv røyking: Er røyken i rommet like farlig?

En stor kilde til bekymring for mange er om de som ikke røyker selv, tar skade av å oppholde seg i samme rom som en røyker. Svaret er ja, og kjemien bak dette er overraskende.

Brenning av en sigarett genererer i hovedsak to typer røyk. Den røyken som røykeren suger direkte inn gjennom filteret kalles hovedstrømsrøyk (mainstream smoke). Den røyken som stiger opp fra den brennende sigarettgloa mellom dragene kalles sidestrømsrøyk (sidestream smoke). Det som overrasker de fleste, er at sidestrømsrøyken faktisk inneholder høyere konsentrasjoner av visse giftstoffer enn den røyken røykeren selv inhalerer. Dette skyldes at temperaturen i gloa var lavere når det ikke suges luft gjennom den, noe som fører til en enda mer ufullstendig og skitten forbrenning.

Når disse to røyktypene blandes i luften rundt, dannes det som kalles passiv røyk (environmental tobacco smoke). Personer som utsettes for dette over tid, puster inn de nøyaktig samme kreftfremkallende stoffene, metallene og gassene som røykeren selv gjør.

Sammenligning av nøkkelstoffer i sigarettrøyk og hvor de ellers finnes

For å gjøre de kjemiske navnene mer forståelige, kan vi se på hvor disse giftstoffene opptrer i industrien eller i andre kjente hverdagsprodukter.

Tjære

- Ødelegger lungevevets rensemekanisme og trigger svulstutvikling.

- Asfalt og veidekke, samt industriell treimpregnering.

- Klebrig masse som legger seg i lungene og inneholder flesteparten av de kreftfremkallende stoffene.

Karbonmonoksid (CO)

- Gir umiddelbart dårligere utholdenhet og øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

- Eksos fra bilmotorer og ufullstendig fyring i ovner.

- Gass som fortrenger oksygenet i blodet.

Arsenikk og bly

- Akkumuleres i kroppen over tid og skader nervesystemet og indre organer.

- Rottegift, insektmidler og industrielle bilbatterier.

- Tungmetaller og giftstoffer i partikkelform.

Thans kamp mot røyksuget: Kampen i hverdagen

Than, en 34 år gammel kontorarbeider i Oslo, bestemte seg for å slutte å røyke etter ti år med en pakke om dagen. Han var lei av den konstante morgenhosten og den dårlige samvittigheten overfor barna, men fryktet at abstinensene ville knekke ham.

Det første forsøket hans ble en katastrofe fordi han prøvde å slutte på ren viljestyrke uten noen plan. Allerede på dag tre var han så irritabel og ukonsentrert på jobb at han sprakk og kjøpte en ny tipakning på ren impuls.

Vendepunktet kom da han innså at han måtte skille den kjemiske avhengigheten fra de innarbeidede vanene. Han begynte å bruke nikotinplaster for å flate ut de fysiske toppene, og byttet ut røyken etter lunsj med en ti minutters rask gåtur for å lufte hodet.

Etter seks uker merket Than at lungekapasiteten var merkbart forbedret og den kroniske hosten var nesten helt borte. Han lærte at røykeslutt ikke handler om å lide seg gjennom dagen, men om å bygge om rutinene systematisk.