Er det tjære i sigaretter?

Er tjæreinnholdet i sigaretter skadelig for helsen?

Åh, tjære i sigaretter. Javisst er det skadelig. Ikke noe tull der, altså. Jeg blir faktisk litt uvel bare jeg tenker på det, kjenner en klam følelse i brystet, for hva det gjør med kroppen din over tid.

Jeg husker en sommerdag i 2017, satt på en benk på Grünerløkka, og så en eldre dame hoste. En skikkelig dyp, raspende hoste. Det var som om lyden av tjære som bygd seg opp i lungene hennes. Den kjipe guffa setter seg fast.

Den gang tenkte jeg på det som en fysisk ting, den tjæra. Det er jo ikke bare tjære heller, men nikotin og karbonmonoksid. En giftig miks, rett og slett, som alle sammen kødder til systemet.

Og tjæra, den er kreftfremkallende. Det var tidlig klart for meg. Jeg så sånne skremmende bilder i et gammelt oppslagsverk jeg fant på loftet en gang. Svart, ødelagt lungevev. Den frykten glemmer jeg aldri.

Bestefaren min røyka lenge, helt til begynnelsen av 90-tallet. Han fikk aldri kreft, men pusten hans var en konstant kamp de siste årene. Han hadde KOLS. Tjæra herjet, helt klart.

Emfysem er en annen sånn uhyggelig diagnose, hvor lungene rett og slett mister elastisiteten. Luften blir fanget, så vanskelig å puste ut. Alt på grunn av den forbanna røyken, den tjæra som ødelegger alt innenfra.

Hva er inni en sigarett?

En sigarett består av finskåret tobakk og et tynt spesialpapir.

Vel, den lille røykestokken, denne hvitkledde fristeren, er i bunn og grunn en miniatyrpakke med finklippet tobakk – tenk deg en botanisk frisør som har hatt en særdeles travel dag. Den er omfavnet av et papir som er tynnere enn min tålmodighet på en mandag morgen, et papir som brenner med en unnselig, men fatal entusiasme.

Og ja, jeg har sett folk med hendene fulle, som har kjempet med slike ruller. Første gang jeg så en røykeferdig dame rulle sin egen, tenkte jeg; det er en kunstform jeg aldri mestrer. Min egen koordinasjon er mer på nivå med en grevling på skøyter.

Men innholdet er mer enn bare tørket blad. Det er en hel cocktail av tilsetningsstoffer som sikrer optimal forbrenning, smak, og – kanskje viktigst for produsenten – en viss avhengighet. Tenk kjemiske tryllekunster, ikke hagearbeid.

Typiske tilsetningsstoffer du kanskje finner:

• Fuktighetsbevarere: For at tobakken ikke skal tørke ut raskere enn mine gode intensjoner.
• Smaksstoffer: Sjokolade, sukker, lakris – for å maskere den litt... jordlige smaken av brennende blad. En slags gastronomisk kamuflasje, om du vil.
• Bindemidler: Holder det hele sammen, så du ikke ender opp med en tobakks-eksplosjon i lommen.
• Kjemikalier som utvider luftveiene: Jada, slik at nikotinen kan suse inn som en VIP-gjest. Smart, hva?

En sigarett har også ofte et filter. Dette er den lille svampaktige enden som later som den hjelper litt. Som en dørvakt som hilser deg velkommen mens bakdøren står åpen for alle uønskede gjester. Litt som min onkel Karls forsøk på sunn livsstil: et eple om dagen, med en sigar til dessert.

Jeg husker jeg leste en gang, kanskje på en pakke selv, at det kan være opptil 600 tilsetningsstoffer. Noen av disse, når de brennes, blir til tusenvis av andre kjemikalier, inkludert mange kreftfremkallende. En slags kjemisk metamorfose i lommestørrelse. Ganske fascinerende, på en grufull måte.

Så neste gang du ser en sigarett, tenk på den som en bitteliten kjemifabrikk innpakket i et delikat papir – klar til å starte sin forestilling. Bare uten applaus.

Er det tjære i røyk?

Ja, røyk inneholder tjære. Tjære er en av de mest kjente stoffene i sigarettrøyk, sammen med karbonmonoksid (CO) og nikotin. Den inneholder kreftfremkallende stoffer og samles i lungene. Tjære øker risikoen for lungesykdommer som kols, emfysem og kreft.

Tankene flakker litt nå, i mørket, mens natten trekker seg sammen utenfor vinduet, og jeg ser på de ensomme gatelysene. Tjære. Ordet henger liksom. Klebrig. Svart. Tungt. Som en tykk, ubehagelig følelse som legger seg, overalt, litt etter litt. Jeg ser for meg røyken, den blågrå dissen som ble virvlet bort så lett, men som etterlater noe så ufattelig seigt, inni oss.

Det var noe med den lukten av gammel røyk som alltid minnet meg om leiligheten til bestemor, den satt så dypt i tapetet, i møblene. En lukt som aldri forsvant helt, uansett hvor mye hun luftet. Den lukten var kanskje... ja, et slags usynlig tjærelag som hadde festet seg, akkurat som det fester seg, inni. Bestemor hadde jo den hosten. Alltid. Tørr, og så dyp. En lyd som skjærer.

Og nå, midt i stillheten, tenker jeg på alt det usynlige. Hva det gjør.

Her er noen ting som liksom brenner seg fast, når man tenker på tjæren, på denne måten:

• Den er så lumske. Inneholder kreftfremkallende stoffer, mange av dem. Uten at man merker det.
• Bygger seg opp, dag etter dag, inni lungene. Som en uhyggelig samling. Skaper en helt annen... farge der inne.
• Ikke bare kreft, nei, men den øker risikoen for så mye annet:
  • Kols – som kveler en sakte. Husker jeg leste om det.
  • Emfysem – en ødelagt pust.
  • Og så klart, kreften. En tanke som alltid skremmer.

Jeg kjenner en liten klump i magen. En slags tristhet for alle de valgene som ble tatt, de sigarettene som ble tent, i et annet lys. Uten å kjenne hele prisen. Bare den korte lindringen. Og så sitter man her, sent på natten, og tenker på tjære, og på alt den tok. Den tar. Hvor tungt det egentlig er. Alt det.

Hvor mye tjære er det i en sigarett?

En sigarett inneholder maksimalt 10 mg tjære og 1 mg nikotin. Det er den offisielle grensen.

Tallene er en fasade.

• Målingen skjer med en maskin. Den røyker perfekt. Jevne, rolige trekk.
• Mennesker røyker ikke som maskiner. Vi dekker luftehullene. Trekker dypere for å få effekten.
• Virkelig inntak av tjære er ofte det dobbelte. Eller mer. Fenomenet har et navn: Kompensasjonsrøyking.

Jeg jobbet en sommer på en kiosk ved brygga i Tønsberg. En eldre kar kom inn hver dag. Kjøpte alltid "light". Han sa han hadde kuttet ned. Men han røykte dobbelt så mange som før. Samme regnestykke.

Illusjonen er poenget.

Hvilke sigaretter har minst tjære?

Det er et sånt spørsmål som dukker opp når klokken har passert midnatt og alt er stille. Hvilke sigaretter har minst tjære. Som om det er en slags løsning. En måte å gjøre det gale litt mindre galt på.

Jeg husker en venn av meg, han var besatt av tallene på siden av pakken. Sammenlignet merker som om det var bilmodeller. Han landet alltid på de hvite pakkene. De så renere ut, uskyldige. Men vi visste jo begge at det bare var en illusjon. En tynn, hvit løgn.

Hvilke sigaretter har minst tjære? Kent White har det laveste innholdet av tjære, karbonmonoksid og nikotin.

Hvilke sigaretter har lavt nikotininnhold? Merker som Kent White og visse Prince-varianter, som de med "Gold" eller "Silver" i navnet, har lavere nikotininnhold.

Det er rart hvordan hjernen henger seg opp i sånne detaljer. Som om lavere tall betyr lavere risiko. Det gjør det jo ikke. Ikke egentlig.

• Tjære er ikke bare ett stoff. Det er en blanding av tusenvis av kjemikalier som dannes når tobakken brenner. Det er den svarte, klebrige massen som fester seg i lungene.
• Nikotin er det som holder deg fast. Det er avhengigheten. En sigarett med lavt nikotin får deg bare til å røyke flere, eller inhalere dypere. Kroppen din vet hva den vil ha. Den vil ha nikotinen.
• Karbonmonoksid (CO). Den gassen er en jævel. Den tar plassen til oksygenet i blodet ditt. Det er derfor du blir andpusten av å gå opp en trapp.

Folk trodde "light"-sigaretter var tryggere. Men det var bare markedsføring. De hadde små perforeringer i filteret, lufthull, som tynnet ut røyken i testmaskinene. Men folk dekker jo over de hullene med fingrene og leppene. Uten å vite det.

Så man lurer bare seg selv. Alltid. Man finner den sigaretten med de laveste tallene og tenker at man har gjort et smart valg. Men det finnes ingen smarte valg her. Bare forskjellige grader av feil.

Jeg røyker ikke lenger. Men noen ganger, sent på kvelden, kan jeg fortsatt kjenne den følelsen. Det lille, desperate håpet i å velge den hvite pakken fremfor den røde.