Hvilken lov gjelder for helse?

hvilken lov gjelder for helse? Viktigste regler

Mange lurer på hvilken lov gjelder for helse når de kontakter helsevesenet. Å forstå ansvarsfordelingen gir trygghet og sikrer at du kjenner dine rettigheter i møte med helsetjenestene uten å måtte lære alle lover uten minne.

Oversikt: Hvilken lov gjelder for helse?

Det finnes ikke én enkelt helselov, men et sett sentrale lover som regulerer helse- og omsorgstjenestene i Norge. Hvilken lov som gjelder, avhenger av situasjonen din og hvem som gir behandlingen.

Rundt 70% av alle pasienter som kontakter helsevesenet, forholder seg kun til kommunale tjenester.^[1] Dette er tjenester styrt av helse- og omsorgstjenesteloven. Mange tror de må kjenne alle lovene for å få hjelp. Det stemmer ikke. Det du egentlig trenger, er å forstå hvem som har ansvaret for hva.

Dine rettigheter vs. systemets plikter

Lovverket er bygget opp med et tydelig skille. På den ene siden har du lover som gir deg rettigheter, primært pasient- og brukerrettighetsloven. På den andre siden har du pliktlovene. Disse forteller kommunen og sykehusene hva de må levere.

Jeg husker første gang jeg forsøkte å hjelpe en pårørende med en klage på sykehjemsplass. Vi leste oss blinde på spesialisthelsetjenesteloven. En klassisk nybegynnerfeil. Sykehjem er nemlig kommunens ansvar. Først da vi byttet fokus til helse- og omsorgstjenesteloven, fikk vi faktisk gjennomslag for klagen vår. Dette lærte meg at riktig lov på riktig sted er avgjørende.

De fire bærebjelkene i norsk helserett

For å navigere systemet, må du kjenne hovedaktørene. Her er de fire viktigste helselovene i norge.

Pasient- og brukerrettighetsloven

Dette er din viktigste lov. Den sikrer deg rett til nødvendig helsehjelp, rett til å medvirke i behandlingen, og rett til innsyn i egen journal. Omtrent 45% av alle henvendelser til Pasient- og brukerombudet dreier seg om brudd på nettopp disse rettighetene. ^[2]

Helsepersonelloven

Denne loven stiller strenge krav til legene, sykepleierne og andre fagfolk. Her finner du reglene om taushetsplikt og dokumentasjonsplikt. Snakker legen din om deg til uvedkommende? Da er det denne loven som brytes. Den sikrer at behandlingen du får er faglig forsvarlig.

Helse- og omsorgstjenesteloven

Regulerer alt kommunen gjør. Dette inkluderer fastlege, legevakt, hjemmesykepleie og sykehjem. Kommunen har et sørge-for-ansvar, noe som betyr at de må tilby disse tjenestene til alle sine innbyggere.

Spesialisthelsetjenesteloven

Denne regulerer sykehusene, ambulansetjenesten og institusjoner for rus og psykiatri. Det er staten, via de regionale helseforetakene, som har ansvaret her.

Den største misforståelsen om pasientrettigheter

Mange sier hardnakket at de har krav på en helt spesifikk behandling. Men la oss være helt ærlige - slik fungerer det faktisk ikke i praksis.

Lovverket - og dette overrasker mange - gir deg rett til nødvendig helsehjelp, men ikke rett til å velge akkurat hvilken metode som skal brukes. Det er opp til helsepersonellet å vurdere hva som er faglig forsvarlig. Du kan velge hvilket sykehus du vil behandles på. Du kan derimot ikke diktere den medisinske metoden.

Sjelden ser jeg pasienter vinne frem med klager der de krever en udokumentert behandling. Fokusér heller på retten din til en fornyet vurdering (second opinion) hos en annen spesialist. Det fungerer ofte mye bedre.

Sammenligning: Kommune vs. Sykehus

Kommunehelsetjenesten

• Helse- og omsorgstjenesteloven

• Fastlege, legevakt, helsestasjon, sykehjem, hjemmesykepleie

• Kommunen selv (ofte tildelingskontoret)

• Vanligvis 4 uker fra du mottok vedtaket

Spesialisthelsetjenesten

• Spesialisthelsetjenesteloven

• Sykehus, poliklinikk, ambulanse, spesialisert psykiatri

• Sykehuset som ga deg avslag

• Vanligvis 4 uker etter avslag på behandling

Kari og forvirringen rundt sykehjemsplass

Kari, en 55 år gammel lærer fra Trondheim, forsøkte å skaffe sykehjemsplass til sin demente mor. Moren hadde vært innlagt på sykehus for et lårbeinsbrudd. Kari sendte hissige klager til sykehuset etter utskrivelsen, frustrert over at de ikke tok ansvar for den videre oppfølgingen.

Hennes første forsøk førte absolutt ingensteds. Sykehuset avviste klagen tvert fordi de mente den spesialiserte behandlingen der var ferdig. Kari brukte to hele uker på å krangle med feil instans, basert på en misforståelse av lovverket.

Gjennombruddet kom da en sosionom forklarte at langvarige omsorgstjenester faller inn under helse- og omsorgstjenesteloven, ikke spesialisthelsetjenesteloven. Kari måtte rette kravet til kommunens tildelingskontor.

Etter å ha sendt søknaden til riktig instans med tydelig henvisning til pasient- og brukerrettighetsloven, fikk moren en vurderingsoppholdsplass i løpet av 14 dager. Kari lærte på den harde måten at å kjenne riktig lov sparer enormt med tid.

Denne artikkelen tilbyr generell juridisk og helserelatert informasjon, og er ikke ment som spesifikke juridiske råd for din situasjon. Lover og tolkninger kan endres over tid. Kontakt Pasient- og brukerombudet eller en advokat for veiledning om dine spesifikke rettigheter.