Hvor legger man først på seg?

Hvor legger man først på seg? Genene avgjør fettfordelingen

Kroppens biologiske blåkopi påvirker hvor legger man først på seg og hvordan fettcellene utvider seg. Genetiske faktorer styrer en stor del av denne prosessen, noe som påvirker risikoen for ulike typer fettlagring. Forståelse av kroppens naturlige mekanismer gir bedre innsikt i egen helse.

Hvor legger man først på seg?

Spørsmålet om hvor legger man først på seg når man går opp i vekt, kan være knyttet til flere ulike biologiske faktorer. Kroppens startmønster for lagring av overskuddsenergi styres i stor grad av genetiske disposisjoner og hormonelle svingninger, noe som betyr at det ikke finnes ett enkelt svar som gjelder likt for alle.

Det kan være frustrerende å merke at de første ekstra kiloene alltid dukker opp på nøyaktig samme sted - enten det er rundt magen, i ansiktet, eller på hoftene. Biologisk sett er dette en høyst individuell prosess.

Genetikkens dominerende rolle i fettfordelingen

Genene dine fungerer som et blåkopi for hvor fettcellene dine foretrekker å utvide seg først. Forskning på arvelighet og kroppssammensetning viser at genetiske faktorer står for mellom 36 og 47 prosent av variasjonen i hvordan fettet vårt fordeler seg regionalt på kroppen.^[1] Dette betyr at nesten halvparten av forklaringen på kroppsfasongen din ligger lagret direkte i DNA-et ditt.

Jeg husker godt min egen frustrasjon for noen år siden da jeg la på meg et par kilo i en travel periode. Mens en kamerat av meg opplevde at ansiktet ble rundere, merket jeg det umiddelbart på at buksene strammet over magen. Jeg spurte meg selv: hvorfor legger jeg på meg på magen? Sannheten er at vi begge bare fulgte våre genetiske programmer.

Det er funnet minst 49 spesifikke genetiske områder som påvirker hvordan fettvevet utvikler seg og hvor det plasserer seg. Disse genene bestemmer om du har flest mottakelige fettceller i overkroppen eller underkroppen.

Hvordan hormoner styrer fettlagringen i ulike livsfaser

Mens genene legger fundamentet, er det hormonene som fungerer som de aktive signalsjefene i hverdagen. Kjønnshormoner som østrogen spiller en fundamental rolle. Når det gjelder fettfordeling hormoner påvirker, har biologisk sett kvinner i fertil alder en tendens til å lagre fett på hofter, rumpe og lår, mens menn oftere lagrer fettet sentralt rundt magen.

Men her er tingen - dette mønsteret endrer seg drastisk når hormonbalansen skifter.

Når kvinner når overgangsalderen og østrogennivået faller, skjer det ofte en markant endring i fettfordelingen. Kroppen begynner da å styre den innledende fettlagringen bort fra underkroppen og mer mot mageregionen, i et mønster som ligner mer på menns fettlagring. Stresshormonet kortisol har en lignende effekt ved kronisk stress, da det stimulerer kroppen til å prioritere lagring av fett rundt de indre organene.

Forskjellen på underhudsfett og visceralt fett ved vektøkning

Når du går inn i et kalorioverskudd, vil kroppen fordele fettet i to vidt forskjellige lagtyper: underhudsfett (subkutant) og indre magefett (visceralt). For å forstå hvor lagres fett først, må vi se på at hvor det havner først, har stor betydning for helsen din.

Studier av genetiske data tyder på at arvelighet har ulik innvirkning på disse lagene. Genetikk anslås å redegjøre for omtrent 56 prosent av det abdominale viscerale fettet, men bare rundt 42 prosent av underhudsfettet.^[2] Dette betyr at det farlige magefettet som legger seg rundt organene, er sterkt biologisk og genetisk betinget.

Hvorfor kan man ikke velge hvor fettet skal forsvinne?

Mange søker etter måter å punktforbrenne bort fett på uønskede steder. Virkeligheten er imidlertid at prosessen fungerer som et speilbilde av vektøkningen. Det stedet du legger på deg først, er svært ofte det siste stedet fettet slipper taket når du går ned i vekt. Kroppen henter energi fra fettceller over hele kroppen basert på hormonsignaler, ikke ut fra hvilke muskler du beveger.

Det betyr at tusen situps ikke vil fjerne fettet på magen hvis genene dine har bestemt at det er der energireservene skal sitte.

Sammenligning av fettlagringstyper under den innledende fasen av vektøkning

Når kroppen mottar mer energi enn den forbruker, lagres overskuddet i forskjellige fettdepot. Disse depotene oppfører seg ulikt biologisk og styres av forskjellige faktorer.

Underhudsfett (Subkutant fett)

• Ligger rett under huden over hele kroppen, spesielt på hofter, lår, armer og ytre mage
• Moderat genetisk styring, der studier anslår arveligheten til rundt 42 prosent
• Hovedsakelig kosmetisk og fungerer som en naturlig energireserve og isolasjon for kroppen

Indre magefett (Visceralt fett) ⭐

• Lagres dypt inne i bukhulen og legger seg tett rundt vitale organer som lever og tarm
• Høy genetisk styring, der studier viser en arvelig faktor på rundt 56 prosent
• Metabolsk aktivt og øker risikoen betydelig for hjerte- og karsykdommer samt type 2-diabetes

Hannes erfaring med endret fettfordeling: Fra 0 til 6 måneder

Hanne, en 46 år gammel kontorarbeider fra Oslo, merket plutselig at favorittbuksene ikke lenger passet rundt livet. Hun hadde alltid lagt på seg rundt hoftene tidligere, og endringen gjorde henne dypt frustrert.

Først forsøkte hun å kutte ut alt fett fra kostholdet og utførte hundrevis av situps hver kveld i håp om å punktforbrenne magen. Resultatet ble bare såre magemuskler og intens tretthet, uten at midjemålet endret seg en millimeter.

Etter en samtale med en ernæringsfysiolog innså hun at kroppens hormonelle balanse var i endring på grunn av alderen. Hun innså at hun ikke kunne tvinge fettet bort fra magen med spesifikke mageøvelser.

Hanne endret strategi til en kombinasjon av regelmessig styrketrening og stressmestring. Etter 6 måneder hadde midjemålet krympet merkbart, og hun lærte at det å jobbe med kroppens biologi er mer effektivt enn å kjempe mot den.