Hvor liker myggen seg best?

Hvor liker myggen seg best og hvor oppholder den seg

For å forstå hvor liker myggen seg best, må du vite mer om miljøene som tiltrekker den. Mygg trives der det er lunt og fuktig, noe som gir den ideelle leveforhold.

Hvor liker myggen seg best i naturen og på kroppen din?

Svaret avhenger faktisk av om du tenker på hvor myggen bor, eller hvem den velger å stikke. Myggen liker seg aller best i fuktige, vindstille omgivelser nær stillestående vann, samtidig som den foretrekker varme mennesker med høy kroppsvarme og stor kroppsstørrelse når den skal finne seg et blodmåltid.

La oss være ærlige - det føles dypt urettferdig når du sitter på hytteterrassen og klør deg til blods mens sidemannen knapt har merket et eneste stikk. Omtrent 20 prosent av befolkningen er rett og slett ekstra appetittvekkende for disse små blodsugerne. Det er ikke bare tilfeldigheter eller uflaks. Større mennesker har flere celler i kroppen, noe som naturlig fører til høyere forbrenning og mer utskillelse av både varme og karbondioksid (CO2). For en sulten hunnmygg fungerer dette som et gigantisk neonskilt i sommernatten.

Hva tiltrekker myggen til akkurat deg?

Myggen bruker et avansert system av sanser for å lokalisere deg fra lang avstand, der karbondioksid fungerer som det første alarmsignalet. Når myggen kommer nærmere, tar kroppsvarme, fuktighet og spesifikke duftstoffer på huden over styringen for hvor den velger å lande.

Karbondioksid og kroppsstørrelse

Hver gang du puster ut, sender du ut en sky av karbondioksid som myggen kan oppdage på opptil 36 meters avstand. Større personer har et større lungevolum og flere celler i arbeid, noe som gjør at de produserer mer karbondioksid enn mindre personer. Det samme gjelder gravide og folk med høyt stoffskifte. Selve utpusten fungerer som et usynlig spor som leder insektet rett mot ansiktet og overkroppen din - men det finnes en annen, minst like viktig faktor som avgjør om den faktisk stikker når den først har landet, og den skal vi se nærmere på under avsnittet om kroppskjemi.

Kroppsvarme, svette og melkesyre

Jo mer varme kroppen din skiller ut, desto mer attraktiv er du på nært hold. Myggen har varmesensorer som lar den finne områder der blodårene ligger tett under huden, som rundt ankler, håndledd og nakke. I tillegg produserer kroppen melkesyre og ammoniakk når du svetter eller har trent hardt.

Jeg husker en kveld etter en varm joggetur langs Akerselva i Oslo - svetten rant, pulsen dundret, og i det sekundet jeg stoppet for å tøye ut, føltes det som om hele nabolagets myggbestand landet på leggene mine samtidig. Det svei og klødde i dagesvis. Mygg liker varme mennesker kombinert med fersk svette er kort sagt gourmetmat for myggen.

Hvor trives myggen best i omgivelsene?

Ute i naturen og rundt boligen din foretrekker myggen lune, skyggefulle steder med høy luftfuktighet og minimal vind. Den er en elendig flyger som raskt tørker ut i direkte sollys, så den gjemmer seg i tett vegetasjon på dagtid og kommer frem i skumringen.

Selv trodde jeg lenge at mygg var et problem ved store myrer og skogstjern. Der tok jeg grundig feil. En sommer lot jeg en gammel vannkanne og et par blomsterpotter stå fulle av regnvann bak garasjen i et par uker, og plutselig hadde vi en lokal mygginvasjon på vår egen terrasse. Stikkmygg trenger nemlig ikke en innsjø for å formere seg - noen arter kan legge egg i mindre enn en centimeter med stillestående vann. En enkelt hunn kan legge opptil 300 egg om gangen i en liten sølepytt, en tett takrenne eller en glemt bøtte.

Vind er myggens største fiende i luften. Siden den veier nesten ingenting, klarer den knapt å navigere hvis det blåser bare litt. Derfor vil du ofte merke at plagen forsvinner helt så fort det kommer en sval bris fra sjøen eller over fjellet.

Hva liker myggen ikke? (Myter mot fakta)

Myggen misliker sterk vind, tørre omgivelser, lyse farger og spesifikke kjemiske stoffer som forvirrer luktesansen dens. Mange kjerringråd har derimot null vitenskapelig effekt, selv om de har blitt gjentatt i generasjoner.

Mange sverger til å spise hvitløk eller ta tilskudd av B-vitaminer for å gjøre blodet sitt usmakelig for insektene. I virkeligheten viser grundige tester at verken B-vitaminer, hvitløk eller duftlys med sitronella gir noen pålitelig beskyttelse mot stikk. Hva fungerer faktisk? Midler som inneholder virkestoffene DEET eller icaridin blokkerer myggens luktreseptorer slik at den rett og slett ikke klarer å lukte karbondioksiden og svetten din.

Et myggmiddel med rundt 24 prosent DEET kan beskytte huden din i opptil 5 timer. I tillegg viser det seg at lyse klær gjør deg mye vanskeligere å få øye på i skumringen enn mørke, tettsittende plagg.

Her er også den litt uventede faktoren jeg nevnte tidligere: hvorfor får noen mer myggstikk enn andre, og svaret ligger i bakteriefloraen på huden din. Alle mennesker har millioner av harmløse bakterier på huden som bryter ned svette til ulike luktstoffer, og sammensetningen av disse bakteriene er nesten like unik som et fingeravtrykk. Noen bakteriesammensetninger produserer syrer som hva tiltrekker myggen, mens andre mennesker naturlig skiller ut stoffer som fungerer som et innebygd myggmiddel. Sjelden har jeg sett en bedre forklaring på hvorfor to personer i samme telt kan få helt ulik nattesøvn.

Hva tiltrekker vs. hva frastøter myggen?

Faktorer som tiltrekker myggen

Mørke farger skaper sterk kontrast mot horisonten og holder på varmen

Fysisk aktivitet og fuktig hud gir sterke kjemiske signaler

Små vannansamlinger i hagen fungerer som klekkerier for egg

Høy hudtemperatur og stor kroppsmasse øker utslipp av varme og CO2

Tiltak som myggen ikke liker (Anbefalt)

Fjerning av regnvann i potter og bøtter stopper lokal formering

En vanlig bordvifte på terrassen gjør det nesten umulig for myggen å lande

Gjør deg mindre synlig og hindrer myggen i å stikke gjennom stoffet

Dokumenterte virkestoffer som forvirrer myggens luktesans i flere timer

Hyttesommeren i Telemark: Da vi endelig vant over terrasse-myggen

Anders, en 38 år gammel ingeniør fra Skien, elsket å sitte ute på hytteterrassen ved Norsjø om kveldene, men ble alltid spist opp av mygg mens kona gikk helt fri. Han var frustrert og vurderte å gi opp hele uteplassen.

Første sommeren prøvde han alt fra sitronellalys til elektroniske ultralyd-dingser og hvitløkskapsler. Ingenting virket, og han våknet stadig med hovne, kløende ankler.

Da han sjekket rundt hytta, oppdaget han to gjenglemte murerbøtter fulle av regnvann bak vedskjulet, samt en tett takrenne. Han tømte vannet, satte en vanlig gulvvifte til å blåse svakt over terrassebordet og byttet ut den svarte fleecegenseren med en lys linskjorte.

Allerede samme uke merket han en enorm forskjell. Myggen klarte ikke å lande i luftstrømmen fra viften, og etter to uker var hele bestanden rundt hytta redusert til et minimum.