Hvordan finne dekningsbidrag i kr?

Hvordan finne dekningsbidrag i kr? Enkel beregning

Å forstå hvordan finne dekningsbidrag i kr er avgjørende for å vurdere lønnsomheten til produkter og tjenester. Riktig beregning gir deg bedre oversikt over økonomi og prissetting, slik at du unngår tap. Lær fremgangsmåten for å sikre god økonomisk styring og lønnsom drift.

Hvordan finne dekningsbidrag i kroner og hvorfor det betyr noe

Dekningsbidrag i kroner viser hvor mye penger bedriften sitter igjen med etter at de variable kostnadene er trukket fra salgsinntektene. Dette beløpet skal dekke bedriftens faste kostnader og forhåpentligvis gi et sunt overskudd. Mange lurer på hvordan dette regnes ut i praksis, og svaret avhenger av om du ser på en enkelt vare eller hele bedriften under ett.

Den grunnleggende formelen for dekningsbidrag

Formelen er i utgangspunktet enkel å forstå: salgsinntekter minus variable kostnader er lik dekningsbidrag. Hvis du selger en tjeneste eller et produkt, tar du prisen kunden betaler og trekker fra de kostnadene som øker direkte i takt med produksjonen. Slik får du et klart bilde av hva hver enkelt solgte enhet faktisk bidrar med til fellespotten.

Slik regner du ut dekningsbidraget i praksis med et eksempel

For å gjøre regnestykket helt konkret, kan vi se på en typisk handelssituasjon. Tenk deg at du driver en nettbutikk og selger en vare for 1.000 kr ekskludert merverdiavgift. Innkjøpspris, frakt og betalingsgebyr utgjør til sammen 600 kr i variable kostnader per enhet. Da sitter du igjen med et dekningsbidrag på 400 kr per solgte vare.

Fra enhetsnivå til totalt dekningsbidrag for bedriften

Når du vet dekningsbidraget per enhet, kan du enkelt finne det samlede dekningsbidraget ved å multiplisere med antall solgte enheter i løpet av en periode. Selger du 150 eksemplarer i måneden, gir det et samlet dekningsbidrag på 60.000 kr. Dette beløpet brukes deretter til å betale faste kostnader som husleie og programvarelisenser.

Forskjellen på dekningsbidrag 1 og dekningsbidrag 2

Mange blir forvirret over begrepene DB1 og DB2 i regnskapet. Forskjellen handler helt enkelt om hvilke kostnader som tas med i beregningen før du sitter igjen med sluttresultatet. Å forstå denne distinksjonen er avgjørende for å drive lønnsomt.

Hva er dekningsbidrag 1 (DB1)?

DB1 er ganske enkelt salgsinntekter minus variable kostnader, slik vi så i eksemplet ovenfor. Dette viser det umiddelbare bidraget fra varen før noen faste eller direkte avdelingskostnader er regnet med. Det gir en rask indikasjon på om varen overhode er verdt å selge.

Hva er dekningsbidrag 2 (DB2)?

DB2 går et skritt dypere ved å trekke fra direkte faste kostnader som er knyttet spesifikt til det produktet eller den avdelingen du ser på. Hvis du har egne markedsføringskostnader eller leieutgifter for en spesiell produktlinje, trekkes disse fra her, noe som gir et mer presist bilde av den faktiske lønnsomheten.

Vanlige fallgruver ved utregning av dekningsbidrag

Det er fort gjort å blande sammen faste og variable kostnader når kalkylen settes opp. For eksempel regnes husleie og administrative lønninger nesten alltid som faste kostnader på kort sikt, fordi de ikke endrer seg om du selger én vare mer eller mindre. Feilaktig plassering av disse tallene kan gi et fullstendig feil bilde av hva du faktisk tjener på driften.

Sammenligning av økonomiske nøkkelbegrep i kalkylen

Dekningsbidrag 1 (DB1)

1. Svært enkel å regne ut for enkeltprodukter
2. Vise det umiddelbare bidraget til faste kostnader
3. Salgsinntekter minus variable kostnader

Dekningsbidrag 2 (DB2)

1. Krever bedre oversikt over direkte avdelingskostnader
2. Gi mer presis innsikt i spesifikke produktlinjer
3. Salgsinntekter minus variable og direkte faste kostnader

Dekningsgrad

1. Ideell for å sammenligne ulike produkter på tvers
2. Vise lønnsomheten uttrykt i prosent
3. Dekningsbidrag delt på salgsinntekt ganget med 100

Olas erfaring med utregning av dekningsbidrag i nettbutikken

Ola drev en liten nettbutikk i Oslo og slet med å forstå hvorfor bankkontoen fremdeles føltes tom til tross for høye salgstall i slutten av hver måned.

Første forsøk besto i å øke prisene over hele linjen uten å sjekke de variable kostnadene først, noe som resulterte i en brå stopp i salget og frustrerende kundeklager.

Etter å ha satt seg ned med regnskapet og regnet ut dekningsbidraget per vare, oppdaget han at enkelte produkter faktisk gikk i minus på grunn av skjulte fraktkostnader.

Han fjernet de ulønnsomme varene og kuttet unødvendige utgifter, noe som løftet det månedlige resultatet merkbart i løpet av seks uker.