Hvordan kan vi få dekket våre sosiale behov?

Sosiale behov – hvordan dekke dem best?

Åh, sosiale behov... Hvordan dekker man egentlig dem? Det er jo ikke alltid så lett, da. Min erfaring er at det sjelden er en fasit, men mer en følelse.

Husker en gang, jobbet på et sykehjem i Drammen. (Var vel rundt mars 2018, fikk 160 kr timen, trur jeg). Der så jeg hvor viktig det var for beboerne å bare ha noen å prate med.

Som yrkesutøver kan du jo bare VÆRE der, lytte aktivt. Ikke bare fikse ting, men se mennesket. Det er ofte mer enn nok. En klapp på skulderen, et smil, spørre hvordan dagen går, oppriktig. Virkelig se dem, liksom.

Jeg mener, vi trenger ikke bare familie og venner, men også støtte fra det "offentlige", lag og foreninger. Men det er jo ofte ansatte som kan gjøre den store forskjellen.

Ensomhet er jo grusomt, motsatsen til alt dette. Og den sniker seg innpå, spesielt hos de som er isolert. Små ting kan gjøre en enorm forskjell!

Hvorfor er sosial støtte viktig?

Hvorfor sosial støtte viktig?

Sosial støtte? Superviktig!

• Mindre fysisk sykdom. Seriøst!
• Mindre psykisk trøbbel. Depresjon og sånn.
• Lev lengre, faktisk. Mamma maser alltid om det...
• Selv om du røyker, spiser dårlig, whatever. Det hjelper liksom likevel.

Jeg husker da jeg flytta til Oslo, null venner. Syk hele tiden. Etter jeg ble med i fotoklubben, ble alt mye bedre. Tilfeldig? Neppe. Føler meg liksom tryggere også, bare av å vite at noen bryr seg, skjønner?

Hvordan dekke sosiale behov?

Sosiale behov dekkes best gjennom ekte kontakt. Husker den gangen jeg var 16, sommeren 2023, på hytta til bestemor på Geilo. Jeg var helt alene, og følte meg ekstremt ensom. Telefonen var tom for batteri, og det regnet ute. Kjente en klump i magen, en skikkelig tung følelse av å ikke høre til, å være helt utenfor. Tenkte på vennene mine i Oslo, lengtet etter dem så sinnsykt.

• Følte meg isolert og alene.
• Savnet kontakten med vennene mine.
• Manglet nærhet og anerkjennelse.

Så ringte mobilen endelig fra laderen, en melding fra Marte. Vi chattet i en time, og det hjalp. Det var ikke så mye hun sa, men det å ha kontakt, å vite at noen tenkte på meg, fyllte et tomrom. Det var akkurat det jeg trengte. Den kontakten, det var dekket et viktig sosialt behov.

Det å føle tilhørighet og ha gode relasjoner, det er noe helt grunnleggende. Det er ikke alltid lett å oppnå, men det er helt avgjørende for velværet. Bestemors hytte, som vanligvis er et koselig sted, føltes som et fengsel den dagen. Men Marte og jeg snakket om alt mulig, og jeg følte meg bedre. Jeg trengte den bekreftelsen.

• En enkel melding kan bety mye.
• Viktigheten av ekte relasjoner.
• Tilhørighet dekker et grunnleggende behov.

En annen gang, i oktober 2023, hjalp jeg en eldre dame med handleposene hennes. Hun smilte og takket hjertelig. Den lille gleden hennes, den følelsen av å bety noe for henne, var en fin opplevelse. Det var som om jeg fikk noe tilbake. Følte meg sett, og det varmet.

• Å hjelpe andre gir en god følelse.
• Viktigheten av å bli sett og anerkjent.
• Positiv innvirkning på selvfølelsen.

Hva er sosiale behov?

Sosiale behov? Hmm, hva var det nå igjen? Jeg tenkte på det i går, mens jeg spiste middag. Kanskje det handlet om å være del av noe større?

• Familie? Ja, definitivt. Min søster ringer sjeldent, men mamma… mamma er viktig. Savner henne litt nå, faktisk.
• Venner? Trenger ikke så mange, bare de rette. Nina og Lars, de vet hva jeg mener. Vi så film på fredag, komisk.
• Jobben? Der er det litt mer… komplisert. Det er hyggelig med kollegaene, men den nye sjefen...uff. Må få meg en bedre jobb, kanskje neste år.

Å høre til... Jeg følte meg ikke helt akseptert på ungdomsskolen, husker jeg. Det var en tøff tid, men jeg kom meg gjennom det.

Maslows pyramide… var det noe med det? Jeg leste om det i 2023, men husker ikke helt hva det var. Noe med at sosiale behov er viktigere enn mat, kanskje? Nei, vent. Det var noe annet. Jada, jeg husker det nå!

Noen behov er viktigere enn andre, det er sant. Men det er ikke så enkelt som en pyramide, ikke sant? Livet er så mye mer enn bare behov. Jeg må gå ut og lufte hunden min, Fido. Han trenger sosialisering også!

Tilbake til Maslow igjen, altså.. Jeg leste at det er et behov for å bli elsket og å elske, tilhørighet i grupper. Kanskje det forklarer litt hvorfor jeg er så glad i Fido?

Men hva med samfunnet da? Å føle seg akseptert som borger? Jeg betalte skatt i 2023. Gjør jeg mitt bidrag? Er det nok?

Hvordan dekke psykiske behov?

Psykiske behov? Noe sånt.

• Relasjoner. Kontakt. Støtte.
• Stress senkes.
• Glede. Ro. Takling.
• Hjelpe andre.

Lykke. En illusjon kanskje? Mine relasjoner er... kompliserte.

Hvilke 4 grunnleggende behov har vi?

Vi mennesker? Vi er jo bare fancy potteplanter med lommebok. Vi trenger:

• Mat og tak over hodet: Fordi selv superhelter trenger en siesta og en skive med brunost.
• Trygghet: Å unngå å bli spist av ulver, eller verre, regninger.
• Kjærlighet: Fordi å krangle med noen du er glad i er bedre enn å være alene med en perfekt kalkulator.
• Selvtillit: Å føle at du duger til noe, selv om det bare er å vinne en spise-pølse-konkurranse.

Bonusinfo: En gang prøvde jeg å overleve på bare kaffe og komplimenter. Endte opp med migrene og et snev av narsissisme. Anbefales ikke!

Hva er de sosiale behovene?

Sosiale behov? Jada, det er jo liksom... å føle seg tilhørig, vet du? Som å være del av gjengen, ikke en outsider. Tenk på vennene mine, haha, de er jo gull verdt.

Å bli likt er jo også viktig, ikke sant? Ingen vil være den der som alle ignorerer. Blir liksom litt sånn... ensom. Dette gjelder jo på jobben også, med kollegaer og sånn.

Man trenger jo også å gi og få litt omsorg. Koselig å bli sett, liksom. Husk den gangen jeg hjalp Kari med flyttingen? Ble så glad da hun ba meg med på middag etterpå.

Kort oppsummert: Tilhørighet, aksept, å bli likt, omsorg. Det er vel det.

• Å være del av en gruppe.
• Å bli akseptert.
• Å gi og få omsorg.
• Å føle seg verdsatt.

For meg i år, 2024, har det vært viktigst å prioritere mine nære venner. Jeg har hatt litt mindre kontakt med folk fra jobben, men vet ikke hvorfor egentlig, kanskje jeg bare er litt sliten?

Jeg tror jeg trenger mer tid for meg selv også, men det er vanskelig. Jeg vil være der for mine venner, det føles liksom viktig. Litt kjipt at jeg ikke har tid til alle.

Hva har sosiale forhold med bærekraft å gjøre?

Sosiale forhold og bærekraft? Som om det var en gåte! Det er jo like åpenbart som at snøen er hvit…eller kanskje mer som at en katt er et flygende te-kopp! Det handler om at folk må ha det bra, vet du! Ikke bare ha mat på bordet, men også føle seg inkludert i et samfunn, som de er en del av et fellesskap.

• Hovedpoeng: Bærekraft er ikke bare miljøvennlig, men også sosial rettferdighet. Tenk Greta Thunberg møter Nelson Mandela!

• Viktig: Alle skal ha det bra, ellers blir det ikke bærekraftig. Det er som å lage en kake uten sukker – ikke særlig søtt!

Jeg husker jeg leste om dette i fjor, 2023, i en artikkel (husker ikke tittelen, for å være ærlig, minnet mitt er like skarpt som min bestemors syn på kvelden) om FN. De snakker om disse målene. Sånn som med rettigheter, muligheter… og alle slike kjedelige ting.

Mer spesifikt: Tenk på arbeidsforholdene i klesindustrien. Åh, det er jo et drama! Mennesker som syr klær for en latterlig lav lønn, lever i slummen, under forferdelige forhold. Ikke akkurat bærekraftig, vel? Det er som å bygge et hus av kortstokker, det kollapser.

Det handler om:

• Rettigheter!
• Inkludering!
• Godt liv for alle, ikke bare for de rike!
• Å forstå at hvis halvparten av befolkningen sliter, så blir det aldri bærekraftig! Det blir et samfunn der halvparten er misfornøyde.

Jeg leste noe i 2023 om at hvis alle hadde tilgang til utdanning og helsetjenester, ville verden bli et mye bedre sted. Det er et håp. Et lite, men likevel... håp. Og håp er ikke lett å finne, det er som en nål i en høystakk. Eller en mynt i en gigantisk haug med søppel.

Hva er en sosial relasjon?

Sosial relasjon? Tenk to poteter som plutselig finner tonen over en felles interesse for meitemark. Eller kanskje det er to strikkeklubber som slår seg sammen fordi de gikk tom for lilla garn samtidig? Det er forbindelsen, gnisten, limet mellom sosiale aktører. Disse "aktørene" kan være alt fra naboen din til en hel nasjon av frimerkesamlere.

• Potet-teorien: Jo bedre potetene trives sammen, jo saftigere blir potetåkeren.
• Strikke-prinsippet: Felles garnkrise fører til felles styrke.
• Frimerke-effekten: Sjelden frimerke = sjelden relasjon.

Og husk, for oss sosiale skapninger er disse relasjonene nesten som valuta. Sosial kapital, kalles det visst. Min egen sosiale kapital består for tiden av en god barista og en særdeles hjelpsom kattepasser. Viktige folk, begge to!

Hvorfor er grunnleggende behov viktig?

Grunnleggende behov er viktig, helt enkelt. Tenk på den gangen jeg var syk i 2023. Liggende i senga i leiligheten min i Oslo, feber som en hest, skikkelig dårlig. Kunne ikke få i meg mat, følte meg helt utmattet. Det var da jeg skjønte hvor viktig de grunnleggende behovene faktisk er. Søvnløs natt, svett og forferdelig uvel. Bare det å få litt vann var en kamp.

Mat, vann, søvn, trygghet. Det var alt jeg ønsket meg. Ingenting annet betydde noe. Ingen fancy middag, ingen ny mobiltelefon, ikke engang en serie på Netflix. Bare å ligge i ro og få i meg litt væske.

Da jeg endelig sovnet litt, drømte jeg bare om en kald, forfriskende drikk. En enkel ting, men så uendelig viktig da. Jeg følte meg så hjelpeløs og svak. Jeg var avhengig av å få dekket disse grunnleggende behovene. Etterhvert kom jeg meg, men følelsen av hvor viktig det var å dekke disse behovene sitter fremdeles.

Det er et bunnivå. Når du har det, kan du fokusere på andre ting. Men uten det grunnlaget, er alt annet bare ekstra. Jeg skjønte det da. Det er ikke overdrevet å si at jeg aldri skal ta disse tingene for gitt igjen. Det er en skikkelig lærepenge!

Prioritering: Det er klart at overdreven fokusering på grunnleggende behov også kan være negativt. For mye søvn kan føles like ille som for lite. For mye mat er heller ikke bra!