Hvordan påvises eggstokkreft?

115 visninger
Det er skikkelig skremmende å tenke på eggstokkreft, for det virker som om den sniker seg innpå mange. Jeg har hørt at noen oppdager det fordi de får vondt i magen og går til legen, men tenk at så mange bare finner det ut ved en tilfeldighet under en vanlig sjekk! Det viser jo hvor viktig det er å gå til gynekologen jevnlig, selv om man føler seg helt fin. Bare tanken på at legen kanskje kan kjenne en kul der nede... det er litt guffent, men absolutt verdt det for å oppdage noe tidlig.
Kommentar 0 liker

Hvordan i all verden påvises eggstokkreft, egentlig? Det spørsmålet har hjemsøkt meg siden tante Ingrid fikk diagnosen. Husker så godt den dagen, sjokket… det var som om gulvet forsvant under meg. Hun hadde ikke hatt noen spesielle symptomer, ingen sterke smerter, ingenting. Bare en tilfeldig oppdagelse under en rutinesjekk. Tenk det, liksom? En så alvorlig sykdom, som bare dukker opp sånn, uten forvarsel.

Det er skikkelig skremmende, det der. For det føles som om eggstokkreft er en snikende fiende, en sykdom som bare venter på å slå til. Jeg har hørt historier, vet du, om kvinner som får vondt i magen, en slags trykkende følelse, og tenker det er bare litt luft i magen eller stress. Men så viser det seg å være noe helt annet…noe mye, mye verre.

Og så er det det med de tilfeldige oppdagelsene… Jeg leste en artikkel en gang, tror jeg, noe om at en betydelig andel – kanskje en tredjedel, eller noe sånt? – av alle eggstokkreft-tilfeller oppdages ved en tilfeldighet, under en helt annen undersøkelse. Det er jo helt vanvittig!

Det får meg til å tenke på hvor viktig det er å være flink til å gå til gynekologen. Selv om man føler seg frisk som en fisk, helt uten plager. Bare tanken på å ligge der, og at legen skal kjenne litt på magen… det er ikke akkurat behagelig, men hva er vel litt ubehag mot å oppdage noe tidlig? Det er jo det som kan redde livet ditt, eller livet til noen du er glad i. Kanskje jeg burde bestille time allerede i morgen… Jeg føler meg egentlig ganske bra, men likevel… man vet jo aldri.