Hvordan sjekke om du har cøliaki?

Mistenker du Cøliaki? Veien til Diagnose

Cøliaki, også kjent som glutenintoleranse, er en autoimmun sykdom som trigges av gluten, et protein som finnes i hvete, rug og bygg. For mange kan symptomene være vage og diffuse, noe som gjør diagnosen utfordrende. Derfor er det viktig å vite hvordan man går frem for å finne ut om man faktisk har cøliaki.

Hvis du mistenker at du har cøliaki, enten fordi du opplever typiske symptomer som diaré, oppblåsthet, magesmerter, tretthet, eller fordi det finnes cøliaki i familien din, er det viktig å oppsøke lege. Legen vil starte med å ta en grundig sykehistorie og utføre en klinisk undersøkelse. Deretter vil legen sannsynligvis anbefale videre undersøkelser.

Blodprøver – Første steg mot en diagnose:

De første undersøkelsene består vanligvis av blodprøver. Disse blodprøvene ser etter antistoffer i blodet som er knyttet til cøliaki. De vanligste testene er:

• Anti-transglutaminase antistoff (anti-tTG): Dette er den vanligste og mest sensitive blodprøven for å påvise cøliaki.
• Anti-endomysium antistoff (EMA): Denne testen er mer spesifikk enn anti-tTG, men kan være vanskeligere å utføre.
• Total IgA: IgA er en type antistoff. Mangel på IgA kan gi falskt negative resultater for anti-tTG og EMA. Derfor må IgA måles samtidig.
• Deamidert gliadinpeptid (DGP) antistoff: Denne testen kan være nyttig for barn under to år og for voksne med IgA-mangel.

Viktig! Det er essensielt å fortsette å spise glutenholdig mat frem til blodprøvene er tatt. Hvis du allerede har startet på en glutenfri diett, kan resultatene bli falskt negative, og diagnosen kan bli vanskeligere å stille.

Gastroskopi med tynntarmsbiopsi – Gullstandarden for diagnose:

Hvis blodprøvene gir mistanke om cøliaki, er neste skritt en gastroskopi med tynntarmsbiopsi. Dette er den sikreste metoden for å stille diagnosen cøliaki.

• Gastroskopi: En gastroskopi innebærer at en tynn, fleksibel slange med et kamera på enden føres ned i spiserøret, magesekken og videre til tynntarmen (duodenum).
• Tynntarmsbiopsi: Under gastroskopien tar legen små vevsprøver (biopsier) fra slimhinnen i tynntarmen. Disse prøvene blir deretter analysert i et laboratorium.

Hva ser legen etter i biopsiene?

Laboratorieundersøkelsen av biopsiene ser etter karakteristiske forandringer i tynntarmen som er typiske for cøliaki. De viktigste funnene er:

• Avflatede tarmtotter (villiatrofi): Ved cøliaki blir tarmtottene, som er små fingerlignende utvekster i tynntarmen, skadet og avflatet. Dette reduserer overflaten for næringsopptak.
• Økt antall intraepiteliale lymfocytter (IEL): Dette er en type hvite blodceller som finnes i slimhinnen i tynntarmen. Et økt antall IEL kan være et tegn på betennelse.
• Hyperplasi av kryptene: Kryptene er små fordypninger i slimhinnen. Ved cøliaki kan kryptene bli større enn normalt.

Alternativer til gastroskopi?

I visse tilfeller, spesielt hos barn, kan det diskuteres om gastroskopi er nødvendig hvis blodprøvene er sterkt positive og barnet har typiske symptomer. Legen vil da vurdere situasjonen individuelt og ta en beslutning basert på retningslinjer.

Etter Diagnosen:

En bekreftet diagnose av cøliaki betyr at du må følge et strengt glutenfritt kosthold resten av livet. Dette er den eneste effektive behandlingen for cøliaki. Etter at du har startet på et glutenfritt kosthold, vil symptomene vanligvis gradvis forsvinne, og tarmtottene vil begynne å gro ut igjen. Regelmessige oppfølgingskontroller hos legen er viktige for å sikre at kostholdet er effektivt og for å overvåke eventuelle komplikasjoner.

Viktigheten av å søke hjelp:

Det er viktig å understreke at egenbehandling med glutenfri diett før du har fått en bekreftet diagnose, kan gjøre det vanskeligere å stille riktig diagnose senere. Derfor bør du alltid kontakte lege hvis du mistenker at du har cøliaki. Riktig diagnose og behandling kan forbedre livskvaliteten din betydelig.