Hvordan vet man om man har hjernehinnebetennelse?

Åh, hjernehinnebetennelse... bare tanken sender en kald kile ned ryggen min. Husker du den gangen fetteren min, Erik, ble så syk? Han var bare 16, en frisk og sprudlende gutt, og plutselig… feber, forferdelig hodepine, kvalme som fikk ham til å kaste opp alt han hadde spist. Jeg tenker på det fortsatt, den redselen.

De vanligste tegnene, sier de, er jo feber – høy feber, ikke bare litt småsyk feber. Så kommer hodepinen, en hodepine som er… annerledes. Ikke bare en vanlig hodepine. Denne er skikkelig ille. Kvalme og svimmelhet følger ofte med, man føler seg bare… helt borte. Lysfølsomhet også, som å stirre inn i solen, selv om det bare er en svak lampe. Og så den stive nakken… å, den stive nakken. Jeg husker hvordan Erik knapt kunne bøye hodet.

Bevisstheten, ja, den kan bli påvirket. Erik ble sløv, ikke seg selv. Det er skummelt. Veldig skummelt. Jeg leste en gang at det er noe med en av ti som får hjernehinnebetennelse som får varige men, tenk det! En av ti… Det er jo et forferdelig høyt tall.

Det som er litt vrient, er at symptomene kan være litt forskjellige, avhengig av hvor betennelsen starter. Jeg tror jeg leste at det kunne starte i bihulene, eller til og med lungene, så det er ikke alltid så lett å vite. Bihulebetennelse og influensa, de kan jo også gi feber og hodepine. Hvordan i all verden skal man vite forskjellen? Det er jo det som er så skremmende.

Hvis du er i tvil, ring legen! Med hjernehinnebetennelse teller hvert minutt. Det er ikke noe å tulle med. Husk på Erik, og husk på hvor skummelt det kan være. Jeg håper denne informasjonen kan hjelpe noen, og kanskje forhindre en liknende skremmende opplevelse for andre.