Hvorfor er ergonomi viktig for helsefagarbeidere?

Hvorfor er ergonomi viktig for helsefagarbeidere: Unngå skader

Riktig hvorfor er ergonomi viktig for helsefagarbeidere er essensielt for å forstå hvordan man beskytter helsen i krevende pleie- og omsorgsyrker. Å forstå disse fysiske prinsippene reduserer risikoen for langvarige yrkesskader og sikrer en bærekraftig arbeidshverdag. Lær hvordan forebygging gir bedre helse.

Hvorfor er ergonomi viktig for helsefagarbeidere?

Jobben som helsefagarbeider kan innebære fysisk anstrengende oppgaver i forbindelse med forflytning av personer med nedsatt funksjonsevne. For å ta vare på din egen og andres helse er det derfor viktig at du følger ergonomiske prinsipper og bruker hjelpemidler i arbeidet ditt. Det er ikke til å stikke under en stol at helsesektoren opplever store utfordringer med muskel- og skjelettplager.

Belastningsskader og arbeidsmiljøet i pleie- og omsorgstjenesten

Helsefagarbeidere er blant yrkesgruppene som hyppigst rapporterer om helseplager knyttet direkte til arbeidet. Muskelsmerter i nakke, skuldre og nedre del av ryggen er svært utbredt på grunn av tunge løft, vridninger og ubehagelige arbeidsstillingar. Faktisk viser tall fra arbeidsmiljøundersøkelser at helsefagarbeidere er mer utsatt for å bli svært plaget av yrkesrelaterte helseproblemer sammenlignet med mindre fysiske yrker.^[1] Nokre ganger kjennes det ut som kroppen aldri får hente seg inn igjen, og trøttheten setter seg i hver eneste muskel.

Når tidspresset stiger på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten, er det altfor lett å slurve med de gode vanene. Du tenker kanskje at det går raskere å løfte alene enn å hente en glidematte eller en personløfter. Det tok meg lang tid å innse at den snarveien nesten alltid koster dyrt i form av akutte smerter. Å forstå hvorfor ergonomi betyr noe handler derfor om å beskytte kroppen mot slitasje som kan føre til langvarig sykefravær.

Slik forebygger du belastningslidelser med riktig forflytningsteknikk

Riktig forflytningsteknikk handler om å bruke de store muskelgruppene i beina fremfor å belasta ryggen når du hjelper en pasient. Ved å holde tyngdepunktet nær kroppen og unngå ukontrollerte rotasjoner i ryggraden, reduserer du risikoen for akutte skader betraktelig. Her er det verdt å merke seg at over tretti prosent av alt sykefravær i Norge kan knyttes direkte til plager i muskel- og skjelettsystemet. ^[2]

forflytningsteknikk og hjelpemidler helsefagarbeider er designet for å gjøre jobben tryggere både for deg og den som mottar pleie. Bruk av slike hjelpemidler kutter den fysiske belastningen under krevende overflyttinger fra seng til rullestol.^[3] Likevel hender det at utstyret blir stående i et annet rom, og fristelsen til å ta et manuelt løft blir for stor.

Pasientens egenmedvirkning som ergonomisk ressurs

Et sentralt prinsipp i moderne ergonomi er å aktivere pasientens egne ressurser i stedet for å gjøre alt arbeidet for dem. Hvis en person har mulighet til å skyve fra med beina eller reise seg opp selv med minimal støtte, sparer det fagarbeiderens rygg for enorme påkjenninger. Kommunikasjon og veiledning er derfor like viktige som fysisk styrke i en hverdag der pasientflyten er høy.

Systematisk HMS-arbeid og ansvar på arbeidsplassen

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men det krever også at hver enkelt ansatt følger opplæringen som blir gitt. Risikovurderinger før en forflytning starter, sikrer at man oppdager mulige farer før uhellet er ute. Manglende opplæring eller dårlig vedlikeholdt utstyr er gjengangere i avviksmeldinger fra landets institusjoner.

Når hverdagen er preget av høyt tempo og lav bemanning, faller det systematiske HMS-arbeidet ofte bort som en salderingspost. Det er en farlig sirkel. Når fagarbeidere blir sykmeldte på grunn av dårlig ergonomi, øker presset ytterligere på de som er igjen på jobb. Derfor er ergonomisk arbeidsmiljø sykehjem ikke bare et individuelt ansvar, men en grunnleggende forutsetning for hele helsetjenestens bærekraft.

Sammenligning av forflytningsmetoder i helse- og omsorgsarbeid

Når du skal flytte en pasient som trenger assistanse, har du flere metoder og hjelpemidler å velge mellom. Her er en oversikt over ulike tilnærminger:

Manuelle løft uten hjelpemidler

• Ekstremt høy belastning på korsrygg, skuldre og nakke hos fagarbeideren.
• Oppleves ofte som raskt i øyeblikket, men fører til høyt sykefravær over tid.
• Høy risiko for fall, klusset grep og ubehag eller blåmerker for pasienten.
• Bør aldri benyttes ved tunge forflytninger.

Bruk av enkle friksjonsreduserende hjelpemidler (glidematte/glidebrett)

• Reduserer friksjonen og kutter den fysiske kraften som kreves med opptil seksti prosent.
• Tar noen få ekstra sekund å hente, men sparer kroppen for langvarig slitasje.
• Gir en mykere og mer verdig overflytting uten røsking i huden.
• Standardvalg for de fleste sengforflytninger.

Mekaniske hjelpemidler og personløfter ⭐

• Nærmest null fysisk løftebelastning for helsefagarbeideren ved riktig bruk.
• Krever ofte to personer eller litt mer tid til klargjøring, men gir best sikkerhet.
• Maksimal sikkerhet for pasienter med fullstendig nedsatt funksjonsevne.
• Uunnværlig ved tunge og komplekse forflytninger.

Hverdagsstrevet på sykehjemmet for Kari

Kari, en erfaren helsefagarbeider på femti år ved et sykehjem i Bergen, merket hvordan skuldrene verket etter hver eneste vakt på avdelingen. Hun hadde en tendens til å slurve med takheisen når det var travelt om morgenen.

Det bar galt av sted en tirsdag da hun skulle løfte en tung pasient opp fra stolen alene i en rask vending. Et plutselig strekk i korsryggen gjorde at hun måtte gå hjem midt på skiftet med intense smerter.

Sykmeldingen varte i tre uker, noe som ga henne tid til å tenke seg om. Hun innså at hun ikke kunne fortsette å ta snarveier på bekostning av egen helse.

Etter at hun kom tilbake, krevde hun at kollegene alltid brukte glidematte og takheis, og sykefraværet på avdelingen sank merkbart de neste seks månedene.