Hvorfor har vi et hjerte?

Hvorfor har vi et hjerte: Vekt og kapasitet

Det lille organet i brystet har et enormt ansvar for å opprettholde kroppens blodsirkulasjon uten opphold. Forstå funksjonen og de fascinerende mekanisk detaljene bak blodets konstante kretsløp.

Hvorfor har vi et hjerte?

Vi har et hjerte fordi kroppen er helt avhengig av kontinuerlig tilførsel av oksygen og næringsstoffer for å opprettholde livet. Et komplekst nettverk av blodårer transporterer oksygenrikt blod ut til alle vev, mens det oksygenfattige blodet føres tilbake til lungene. Hjertet fungerer som selve drivkraften som styrer hele denne livsviktige prosessen.

Sjelden har et så lite organ hatt et så enormt ansvar. Et gjennomsnittlig voksent hjerte veier bare rundt 250 til 350 gram, men det slår omkring 100 000 ganger i døgnet for å holde oss i live.

Hvert eneste slag pumper omtrent 5 liter blod per minutt i hvile - og dette volumet kan tredobles eller firedobles når du løper opp en bratt bakke. Det føles nesten uvirkelig. Men det finnes faktisk en overraskende detalj ved hvordan dette pumpeverket unngår å bli utslitt etter tiår med konstant arbeid - noe jeg skal forklare nærmere når vi ser på selve oppbygningen nedenfor.

Hvordan fungerer hjertet som kroppens dobbeltpumpe?

Hjertet fungerer i praksis som to separate pumper som jobber i perfekt takt med hverandre. Høyre side tar imot oksygenfattig blod fra kroppen og sender det til lungene for påfyll, mens venstre side mottar det ferske, oksygenrike blodet og pumper det ut i resten av kroppen.

Hjernen alene utgjør bare rundt 2 prosent av kroppsvekten vår, men den krever hele 20 prosent av det totale oksygenforbruket i hvile.^[3] Uten denne presise dobbeltpumpen ville hjernecellene begynt å ta skade i løpet av få minutter. Første gang jeg virkelig forsto dette samspillet under en anatomiforelesning, ble jeg helt svimmel av å tenke på hvor sårbar balansen egentlig er. Et eneste feilskjær i takten merkes umiddelbart som et ubehagelig dunk i brystet. Hjertet pumper uavbrutt, natt og dag, helt uten at du trenger å ofre det en eneste bevisst tanke.

Hjertets opbygning: Forkamre og hovedkamre

Innvendig består hjertet av fire hjertekamre som er delt inn i to øvre forkamre (atrier) og to nedre hovedkamre (ventrikler). Forkamrene fungerer som oppsamlingsstasjoner for blodet som strømmer inn i hjertet, mens de muskuløse hovedkamrene står for selve krafttaket når blodet skal presses videre ut.

Mange tror at alle fire kamrene er like sterke, men i virkeligheten har venstre hovedkammer en muskelvegg som er omtrent tre ganger tykkere enn høyre side. Hvorfor det? Fordi høyre side bare skal dytte blodet noen få centimeter bort til lungene, mens venstre side må skape nok trykk til å sende blodet helt ned til tærne og opp til issen.

Mellom kamrene sitter det fire hjerteklaffer som fungerer som enveisventiler - og her kommer hemmeligheten bak utholdenheten jeg nevnte tidligere. Hjertemuskelen hviler faktisk i brøkdelen av et sekund mellom hvert eneste slag, mens klaffene smekker igjen (det er denne lyden du hører som dunk-dunk) for å hindre at blodet renner baklengs.

Blodets kredsløb i kroppen: Arterier og vener

For at blodet skal nå frem til hver eneste celle, bruker kroppen et lukket rørsystem bestående av arterier, vener og mikroskopiske kapillærer. Arteriene frakter oksygenrikt blod bort fra hjertet under høyt trykk, mens venene leder det oksygenfattige blodet rolig tilbake.

En komplett runde gjennom hele dette kretsløpet tar i snitt bare rundt 20 sekunder når du sitter stille i sofaen. Det er raskt.

Jeg husker selv hvor forvirret jeg var på skolen da jeg prøvde å pugge fargekodene på anatomiplakatene - jeg blandet alltid sammen hvilke årer som førte blodet hvor, helt til en lærer ba meg huske at arterier begynner på A for avreise fra hjertet. Til sammen danner disse blodårene (inkludert de aller minste hårkarene som forsyner muskulaturen med oksygen og frakter bort avfallsstoffer som karbondioksid) et nettverk på mellom 9 000 og 19 000 kilometer i en gjennomsnittlig voksen kropp.

De fleste tror at hjertet gjør absolutt hele jobben med å få blodet tilbake fra føttene, men det stemmer faktisk ikke helt. Når blodet har passert gjennom de tynne kapillærene og levert fra seg oksygenet, har trykket falt dramatisk. Derfor er venene i beina dine avhengige av veneklaffer og muskelpumpen i leggene - altså at leggmusklene klemmer sammen årene når du går - for å presse blodet oppover mot tyngdekraften og trygt hjem til hjertet.

Hva skjer når du vil sjekke eller styrke hjertehelsen?

Selv om hjertet er en utrolig slitesterk muskel, påvirkes effektiviteten direkte av hvordan du bruker kroppen i hverdagen. Regelmessig fysisk aktivitet og en bevisst tilnærming til puls og sirkulasjon gjør at hjertet kan pumpe mer blod per slag og dermed jobbe mer økonomisk.

Ærlig talt trodde jeg i mange år at man måtte løpe seg helt utmattet for å gi hjertet god trening. Det viste seg å være helt feil - rolig aktivitet der du fortsatt klarer å føre en samtale bygger faktisk opp hjertets slagvolum på en mye mer skånsom måte.

Hvis du vurderer å følge bedre med på hjerterytmen din i hverdagen, finnes det i dag alt fra enkle pulsklokker til mer avanserte blodtrykksmålere for hjemmebruk. Det viktigste er likevel å lytte til kroppens egne signaler, for en uvanlig tung pust eller uforklarlig svimmelhet er alltid et tegn på at sirkulasjonen bør sjekkes nærmere.

Forskjellen på arterier og vener i blodomløpet

Arterier (Pulsårer)

• Har ingen innvendige klaffer fordi det høye trykket driver blodet fremover av seg selv.
• Inneholder oksygenrikt blod (med unntak av lungearterien som går til lungene).
• Tykke, muskuløse og svært elastiske vegger som tåler det høye pumpetrykket fra hjertet.
• Frakter blod bort fra hjertet og ut til kroppens organer og vev.

Vener (Samleårer)

• Utstyrt med veneklaffer som hindrer blodet i å renne baklengs på vei opp fra beina.
• Inneholder oksygenfattig blod (med unntak av lungevenene som kommer fra lungene).
• Tynnere og mindre elastiske vegger som utvider seg lettere for å fungere som blodreservoar.
• Fører blodet tilbake til hjertet etter at oksygenet er levert til cellene.

Når kontorstolen bremser venepumpen i Oslo

Henrik, en 38 år gammel prosjektleder i Oslo, satt ofte åtte til ti timer foran skjermen hver dag og slet med tunge, hovne ankler utover ettermiddagen. Han trodde først det bare skyldtes dårlige sko.

Han kjøpte dyrere kontorsko og prøvde å drikke mer vann, men tyngdefølelsen i leggene ble bare verre utover høsten. Leggene føltes stive og sprengte hver gang han skulle gå til trikken.

En fysioterapeut forklarte ham at uten bevegelse i leggmusklene manglet venene drahjelp til å presse blodet oppover mot hjertet. Henrik la derfor inn fem minutters gåpauser og tøyninger hver eneste time.

Etter tre uker var hevelsen rundt anklene nesten helt borte, og han følte seg mer opplagt i hodet på slutten av arbeidsdagen fordi blodsirkulasjonen holdt seg jevn.

Fra høy puls til bedre kondisjon i Bergen

Sofie, en 29 år gammel lærer i Bergen, ville komme i bedre form og begynte å jogge oppover Fløyen tre ganger i uken. Hun ble helt utslitt etter bare ti minutter med brennende lunger.

I starten presset hun seg til makspuls på hver eneste tur fordi hun trodde hjertet måtte jobbe på spreng for å bli sterkere. Resultatet ble bare hodepine, utmattelse og null fremgang.

Hun skaffet seg en enkel pulsklokke og innså at hun løp altfor fort for sitt eget utgangspunkt. Sofie senket farten drastisk slik at hjertet fikk tid til å fylle hjertekamrene ordentlig mellom hvert slag.

Etter to måneder med rolig trening hadde hvilepulsen hennes sunket merkbart, og hun klarte å løpe hele veien opp uten å måtte stoppe og gispe etter luft.