Hvorfor ikke drikke dusjvann?

hvorfor ikke drikke dusjvann: Bakterier og lunkent vann

Å drikke lunkent dusjvann medfører en unødvendig mikrobiell risiko på grunn av uønskede bakterier i rørnettet. Riktig temperatur forhindrer skadelig vekst og sikrer bedre helsemessige betingelser i hjemmet.

Hvorfor ikke drikke dusjvann?

Svaret handler om at vannet som kommer ut av dusjavslutningen eller den varme kranen har ligget lagret i en lukket varmtvannsbereder under helt andre forhold enn det rene, kalde kranvannet. Mens kaldt vann leveres friskt, renset og trygt direkte fra vannverket, kan lunkent og varmt vann i rørnettet inneholde uakseptable opphopninger av kjemikalier, tungmetaller og levende bakteriekolonier. Å drikke eller svelge dette vannet med vilje frarådes derfor sterkt for å beskytte menneskekroppen mot sykdom.

Mange tenker sjelden over hva som faktisk foregår på innsiden av en mørk beredertank som kanskje har stått uforandret i en kjeller i 10 til 15 år. Det kalde vannet som kommer inn i bunnen av tanken blandes kontinuerlig med det eksisterende varme vannet, noe som skaper skiftende temperatursoner der uønskede mikroorganismer kan trives dersom ikke kjerneområdene holdes tilstrekkelig varme. Jeg var selv skeptisk til dette rådet i mine yngre dager - vann er vel vann, tenkte jeg.

Men etter at jeg ble med en autorisert rørlegger på en jobb og så bunnhonningen på en gammel oppskåret tank dekket av et tykt, brunt lag med biofilm, slam og ugjennomtrengelige kalkrester, endret jeg syn fullstendig. Det var en ubehagelig vekker.

Men det finnes en skjult risiko knyttet til selve rørnettet og kjemisk frigjøring som de fleste fullstendig overser - jeg skal forklare akkurat hvordan denne metalliske påvirkningen skjer i avsnittet om kobber og rørtyper lenger ned.

Bakterier i varmtvannstank og faren for usynlig smitte

Når vannet blir stående lunkent over tid i en tank eller i lange blindledninger, oppstår den perfekte yngleplassen for biologiske helsetrusler. Legionellabakteriene vokser aller best ved temperaturer mellom 36 og 45 grader, og de har påviste ideelle vekstbetingelser helt opp til 50 grader i private vannanlegg.^[2] Dette betyr at dersom en husholdning velger å skru ned termostaten på berederen for å spare på strømmen i perioder med høye energipriser, øker risikoen for en eksplosiv bakterieoppblomstring i rørnettet drastisk.

Det er en utbredt misforståelse at man må drikke litervis med vann for å bli påvirket av biologiske urenheter. Sannheten er at bakteriene dør gradvis når temperaturen passerer 60 grader, og de utryddes ekstremt raskt når vannet holder minst 70 grader i hele beredertanken.^[3] Hvis vannet får stagnere i rørledninger etter blandeventiler eller i dusjslanger som sjelden er i bruk, dannes det raskt en tynn biologisk film som beskytter mikrobene mot vanlig gjennomskylling.

Å få i seg noen slurker vann fra dusjen ved et uhell er sjeldent akutt farlig for friske individer, men det representerer en unødvendig mikrobiell risiko som enkelt kan unngås ved å opprettholde riktige temperaturinnstillinger.

Kobber i varmtvann springen og kjemiske avleiringer

Her er oppklaringen på mekanismen jeg advarte mot tidligere i artikkelen. Varmt vann har en langt kraftigere kjemisk evne til å tære på og løse opp metaller og plastmaterialer sammenlignet med kaldt vann fra kranen. Når det oppvarmede vannet presses gjennom gamle kobberrør eller moderne rør-i-rør systemer av plast, frigjøres det mikropartikler og kjemiske forbindelser direkte inn i vannstrømmen, noe som gjør at konsentrasjonen av kobber øker betydelig. For høy konsentrasjon av kobber kan blant annet gi diaré, og barn er særlig utsatt for dette.

Mange tror feilaktig at alt vann blir fullstendig trygt bare det kokes opp i en kjele eller vannkoker. Dette er en farlig feilslutning. Koking eliminerer riktignok levende bakteriekolonier, men det har absolutt ingen reduserende effekt på kjemikalier, tungmetaller eller mikroplast fra rørene.

Faktisk vil en langvarig koking gjøre vondt verre fordi deler av vannet fordamper, noe som øker konsentrasjonen av de gjenværende metallene per liter. Derfor er svaret helt entydig hvis du lurer på om kan man bruke varmt vann til matlaging - la alltid kranen renne til vannet blir skikkelig kaldt og friskt før du fyller kjelen, og bruk heller komfyren til all oppvarming.

Sammenligning av kranvann basert på bruk

Kaldtvann fra springen

Minimal, da vannet kommer direkte fra renseanlegget uten lagring i lunkne soner

Optimal og helt trygg for både matlaging, spedbarn og generell tørsteslukking

Svært lav, forutsatt at kranen har rent i noen sekunder til vannet er kaldt

Varmtvann fra springen

Moderat til høy dersom berederen er feilinnstilt eller vannet har stått stille

Uegnet, bør aldri drikkes eller brukes direkte til matlaging

Høy, fordi det varme vannet aktivt frigjør kobber og stoffer fra rørveggene

Dusjvann

Høyest risiko på grunn av opphopning av biofilm i dusjhode og slange

Helt uegnet, utgjør i tillegg en risiko via innånding av vanndamp

Høy, inneholder de samme kjemiske restene som det varme kranvannet

Erfaringer med strømsparing på en familiehytte

Lars, en trettifire år gammel tobarnsfar fra Bergen, ønsket å redusere strømforbruket på familiens hytte under en lengre kuldeperiode. Han valgte å justere ned temperaturen på den gamle varmtvannsberederen til førti grader før de dro hjem, overbevist om at dette var et harmløst sparetiltak.

Da familien kom tilbake tre uker senere, skrudde de ikke opp tanken med en gang. Barna dusjet i det lunkne vannet og svelget uforvarende noen slurker i løpet av vasken, mens Lars brukte vannet direkte til en rask kaffekoking.

To dager etter oppholdet våknet begge barna med akutt magesjau, kvalme og lett feber. Lars trodde først det var et vanlig virus fra barnehagen, helt til han nevnte hyttevanene for en bekjent som jobbet med VVS-installasjoner.

Etter å ha lært om bakterievekst kjørte Lars berederen opp på maksimal varme, spylte rørnettet grundig i fem minutter og desinfiserte dusjhodene i klorvann, noe som fjernet problemene for godt og endret rutinene deres permanent.