Hvorfor reagerer noen på ull?

[Hvorfor reagerer noen på ull]: Kløe og lanolin

Hvorfor reagerer noen på ull er et vanlig spørsmål når ubehag oppstår ved bruk av strikkeklær. Å forstå de bakenforliggende årsakene til hudreaksjoner gir bedre mulighet til å velge riktige plagg og unngå unødvendig ubehag i hverdagen.

Hvorfor reagerer noen på ull?

Opplever du kløe eller hudirritasjon når du kler på deg en genser, skyldes det sjelden en ekte allergi mot selve ullfiberen. Reaksjoner på ull kan ha flere ulike årsaker som spenner fra mekanisk friksjon til kjemiske reststoffer eller overfølsomhet overfor stoffer som finnes naturlig i sauens pels. Ull er et fantastisk naturmateriale som isolerer godt og holder på varmen, men for noen kan den tette strukturen skape et ubehagelig mikroklima som forsterker hudplager.

Grov fiberstruktur og mekanisk irritasjon

Den aller vanligste årsaken til at ull stikker, er tykkelsen og stivheten på de enkelte fibrene. Når ullfibre som måler over en viss mikrometergrense treffer huden, bøyer de seg ikke.

I stedet fungerer de som små, stive mikropiggtråder som presser mot hudens smertes- og berøringsreseptorer. Dette utløser en umiddelbar kløerefleks. Jeg husker første gang jeg kjøpte en tradisjonell norsk ullgenser og håpet å holde meg varm gjennom hele vinteren, men allerede etter ti minutter kjentes det ut som tusen små nåler stakk i nakken min. Det er nettopp denne fysiske stivheten som lurer mange til å tro at de har fått en allergisk reaksjon, selv om huden bare reagerer rent mekanisk på grove fibre.

Lanolin og naturlig ullfett

Lanolin er et naturlig voksstoff som produseres av sauens talgkjertler og blirs igjen i ullen for å gjøre den vannavstøtende. Selv om lanolin har mykgjørende egenskaper, er det et velkjent allergen for en mindre gruppe mennesker. Personer med atopisk eksem eller lanolinallergi kan oppleve rødme, små nupper og intens kløe når stoffet kommer i direkte kontakt med varm huden. For de fleste er lanolin helt ufarlig, men for dem som rammes, kan det skape en ekte allergisk kontaktdermatitt som krever at man leter etter spesialbehandlede eller lanolinfrie tekstiler.

Kjemikalier, fargestoffer og produksjonsrester

Tekstilindustrien bruker en rekke kjemikalier for å vaske, karde, bleke og farge ullgarnet før det blir til ferdige plagg. Hvis disse reststoffene ikke skylles grundig ut under produksjonen, kan de bli sittende igjen i fibrene. Når plagget tas i bruk, vil kroppsvarme og lett svette åpne porene i huden og løse opp disse kjemikalierestene, noe som ofte fører til irritasjon og utslett. Dette er grunnen til at helt nye ullklær alltid bør vaskes før bruk, slik at overflødige fargestoffer og industrielle vaskemidler blir fjernet fra stoffet.

Samspillet mellom varme, svette og tørr hud

Ull isolerer svært effektivt og holder på kroppsvarmen. Hvis du beveger deg eller oppholder deg i et oppvarmet rom, kan temperaturen stige raskt under plagget. Svette som ikke forsvinner raskt nok, endrer hudens fuktighetsbalanse og øker friksjonen mot de stive fibrene. For personer som sliter med sensitiv hud eller atopisk eksem, fungerer denne opphopningen av varme og fuktighet som en katalysator som gjør at huden reagerer mye kraftigere på reagerer på merinoull eller annen tradisjonell ull enn den ville gjort i tørre og kjølige omgivelser.

Slik unngår du ubehag og kløe fra ullklær

Du trenger heldigvis ikke å gi helt opp å holde deg varm på vinteren, selv om du reagerer på tradisjonell ull. Det handler om å velge riktig type fiber og smart lag-på-lag-styling.

Velg finere fiberklasser: Merinoull har langt tynnere og mer tøyelige fibre som legger seg mykt mot huden uten å stikke på samme måte som grovere ulltyper. Bruk et innerlag: Ha alltid en tynn trøye i ren bomull ellersilke under ullplagget slik at ullen ikke kommer i direkte kontakt med huden. Søk etter ubehandlet ull: Vurder plagg som er merket som lanolinfrie eller som har gjennomgått en skånsom rens for å fjerne kjemikalierester.

Sammenligning av ulltyper og alternativer for sensitiv hud

Ikke all ull oppfører seg likt på huden. Her er en oversikt over hvordan ulike materialer og ulltyper skiller seg fra hverandre basert på fiberstruktur og hudvennlighet.

Tradisjonell saueull (grov)

1. Høyt naturlig innhold av ullfett som kan utløse reaksjoner.
2. Dårlig egnet direkte mot kroppen; bør brukes som ytterlag.
3. Tykkere og stivere fibre (over 25 mikrometer) som stikker huden.

Merinoull (fin)

1. Varierende, men ofte vasket grundigere i produksjonen.
2. God; de aller fleste tåler merinoull rett mot huden.
3. Svært fine og tynne fibre (under 20 mikrometer) som bøyer seg.

Syntetiske alternativer eller bomull

1. Helt fri for animalsk fett og lanolin.
2. Utmerket for dem som ikke tåler ull i det hele tatt.
3. Helt glatte kunstfibre eller myke plantefibre uten stikkende ender.

Karens kamp med vinterklærne i Oslo

Karen, en 34 år gammel kontorarbeider i Oslo, elsket å kjøpe tykke gensere til høst- og vintersesongen, men hun endte alltid opp med rød og sår hals etter bare en times tid.

Hun trodde først at hun hadde utviklet en generell vinterallergi, og kuttet ut alt som minnet om strikketøy, noe som gjorde at hun frøs gjennom hele januar.

Etter å ha snakket med en hudpleier, skjønte hun at problemet var kombinasjonen av grove sauefibre og tørr vinterhud som ble irritert av friksjon.

Hun byttet ut de tykke genserne med tynne merinoullplagg og begynte alltid å ha en bomullstrøye under, noe som fjernet kløen helt og reddet vintergarderoben.