Kan man bli deprimert av sosiale medier?

8 måneder siden 48 visninger

Ja, sosiale medier kan bidra til depresjon. Forskning viser at negative opplevelser på plattformer som Instagram og TikTok kan øke risikoen for angst og depressive symptomer, spesielt blant unge. En studie fra Folkehelseinstituttet bekrefter denne sammenhengen.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Kan sosiale medier føre til depresjon?

Kan sosiale medier føre til depresjon, spør du? Tja, jeg vet ikke helt. Men jeg husker den gangen jeg scrollet gjennom Instagram en hel kveld i strekk.

Jeg følte meg egentlig bare dårligere og dårligere for hver "perfekte" ferien jeg så. Det var vel en tirsdag i november i fjor, tror jeg?

Folkehelseinstituttet har jo gjort en studie, og den viser at ungdom som opplever negative ting på sosiale medier kan få angst og depresjon.

Jeg tenker at det er lett å bli påvirket av alt man ser, liksom. Og det er ikke alltid så lett å huske at folk bare viser frem sin beste side. Jeg skulle kanskje ha slått av mobilen den tirsdagen.

Hvordan påvirker sosiale medier kroppspress?

Sosiale medier? En aldri så liten kilde til kroppspress-kakofoni. Tenk deg en evigvarende moteshow-bonanza, iscenesatt av retusjerte modeller og influensere som pusher slankepiller som om det var drops.

Urealistiske idealer: Barn bombarderes med bilder av perfekte kropper, retusjert til det ugjenkjennelige. Som å sammenligne et ferdigredigert glansbilde med et polaroid fra en fuktig sommerfest.
Influensere: De er som moderne slangeoljeselgere, bare med bedre lyssetting og en bot-hær av følgere. De selger ikke bare produkter, men også en illusjon om et bedre jeg.
Konstant sammenligning: Sosiale medier er en gigantisk popularitetskonkurranse. Alle er dommere, og alle dømmer. (Jeg husker den gangen jeg prøvde å ta et perfekt matbilde. Fiasko!)
Reklame: Annonsene er som små kroppspress-sabotører, som planter ideer om mangler i hodene våre. "Du trenger dette for å bli lykkelig!" Eh, kanskje jeg bare trenger en god kopp kaffe?

Sosiale medier er som et speilhus på et tivoli. Alt er forvrengt, og ingenting er helt som det ser ut. Men hei, kanskje vi kan lære oss å le av speilbildene, i stedet for å la dem definere oss.

Hvordan blir voksne påvirket av sosiale medier?

Sosiale medier kan gjøre deg stressa, faktisk. Og litt deppa.

Angst og FOMO: Ser alle andres perfekte liv, liksom.
Ensomhet: Ironisk nok, ikke sant? Mange "venner", men føler seg alene.
Psykisk helse: Kan gå nedoverbakke, ærlig talt.
Virkelighet vs. Filter: Vanskelig å skille noen ganger.
Avhengighet: Enda en ting å stresse med...

Tenk på det, da jeg scrollet i går kveld, ble jeg skikkelig irritert over den ferien Kari la ut. Måtte jo bare sjekke Instagramen min 1000 ganger til... Dumt egentlig. Men ja, sant det, sosial media kan faktisk tappe deg for energi. Det er slitsomt!

Er sosiale medier skadelige for psykisk helse?

Det er rart, ikke sant? At noe som er så tilstede, så altoppslukende, kanskje ikke er den store stygge ulven vi har trodd.

Det føles som et svik nesten, å innse at sosiale medier kanskje ikke er hovedårsaken til alt det tunge.

Jeg husker da jeg slettet Instagram for en stund. Følelsen av frihet, men også...tomhet. Kanskje det handler mer om hva vi fyller den tomheten med, enn selve plattformen.

Kanskje det er det den egentlige kampen ligger.

Noen ganger føler jeg at vi leter etter en syndebukk. Noe konkret å skylde på, istedenfor å se innover. Det er jo lettere å klandre en app enn å konfrontere de ekte problemene, ikke sant?

Svak eller inkonsistent er ordene de bruker i studiene. Ikke "ødeleggende". Ikke "garantert ulykke".

Og det er kanskje det viktigste å huske. Det er ikke sort-hvitt. Det er aldri sort-hvitt. Bare nyanser av grått, som en sen høstkveld på en tom landevei.