Hvor ofte sjekker vi mobilen?

Hvor ofte sjekker man mobilen?

Mobilbruk; en daglig ritual

En studie fra 2015 viste at folk sjekker mobilen ca. 150 ganger daglig – hvert sjette minutt. Dette er et fascinerende tall som illustrerer vår avhengighet. Tenk på det! Hvert sjette minutt… Er det virkelig sånn? Jeg sjekker min sikkert mye mindre, kanskje 50 ganger på en travel dag.

• Interessant poeng: En studie i 2023 (beklager, mangler referanse nå) viste en lignende trend, men tallet var lavere. Vi lever jo i en konstant tilstand av overvåking og tilgjengelighet. Litt skremmende, egentlig. Hva er det vi egentlig søker?

Nattetitting – en ubevisst handling

Det siste blikket på mobilen før søvn er en universell erfaring. Et slags ritual. Til tross for advarsler om blått lys og søvnforstyrrelser, fortsetter vi. Hvorfor? Det er en slags trøst, en tilfredsstillelse som er vanskelig å motstå, kanskje en form for selvsabotering?

• Min erfaring: Jeg er selv skyldig i dette. Selv med full bevissthet om skadene, fristes jeg alltid til å sjekke meldinger eller sosiale medier før jeg sovner.

Blått lys – en moderne plage

Blått lys, en ubehagelig realitet. Det påvirker melatoninproduksjonen og dermed søvnkvaliteten. Årsakene til nattetitting er komplekse og sannsynligvis individuelle. Kanskje vi alle er i et slags digitalt rush, en umettelig søken etter noe vi ikke helt kan sette fingeren på.

• Tilbake til 2015-studien: Den er jo litt gammel, men bekrefter likevel en fundamental sannhet: Vår avhengighet av mobilen er betydelig. Det er noe med den umiddelbare tilfredsstillelsen man oppnår, men det kommer på bekostning av søvnkvalitet. Dette er en fin metafor for mye annet i livet, forresten. Ofte velger vi den raske, men dårlige løsningen.

Hvor mange ganger sjekker man telefonen?

Åh, mobilen… 150 ganger? Hvert sjette minutt? Er det virkelig sant? Jeg sjekker sikkert mer. Faen, FoMO-angst altså. Overdreven bruk, ja… Avhengighet høres så ille ut. Men 150? Det er jo… hele tiden! Må jeg telle i morgen?

• 150
• FoMO
• Seks minutter

Tenk om jeg brukte all den tiden på noe annet! Som å lese den boka mamma maser om. Eller bare… stirre ut i luften. Hva er verst, egentlig? Å gå glipp av noe, eller å gå glipp av… livet? Kanskje jeg bare skal skru av notifikasjoner? Eller slette apper? Men hvilke da? Instagram? TikTok? Huff. Vanskelig. Jeg liker jo å se hva folk driver med. Men kanskje… ikke 150 ganger om dagen!

Hvor mange ganger plukker vi opp telefonen?

En telefon. Som et anker, eller en livbøye.

• Kanskje 80 ganger? Eller fler.
• Bekreftelse. Alltid der.
• Ungdommen. Besatt.
• En trøst. Hver gang.

Sjekker epost. Bare for å se. Ingenting nytt. Samme gamle. Litt som livet. Husker da jeg ikke hadde den. Rart det der. En avhengighet, visstnok. Jeg bare… trenger den.

Hvor ofte bytter folk telefon?

Herregud, jeg husker den gangen mobilen min daua midt i Trysil. Det var i 2018, rett før jul. Typisk.

• Skulle egentlig møte resten av gjengen på Laaven.
• Minusgrader og jeg stod der, alene.
• Null batteri.

Panikken bredte seg. Hvordan skulle jeg finne dem? Hvordan skulle jeg få tak i skyss? Var sikker på at jeg kom til å fryse fast der og da. Ble stressa, irritert og følte meg sykt dum.

Jeg masjet bort til nærmeste hotell. Receptionisten var en engel. Fikk låne lader og ringt en kompis. Lærdom: Powerbank, ALLTID!

Folk bytter vel telefon hvert 3. år nå. Kanskje litt oftere om du er avhengig.

Hvor mye tid bruker vi på skjerm hver dag?

Skjermtid? Jada, som å spørre hvor mye tid jeg bruker på å unngå å se på den irriterende flekken på kjøkkentapet. 40 minutter i snitt, visstnok. Men det er jo bare et gjennomsnitt, som en banan med en sykkelhjelm på – fullstendig meningsløst.

• Halvparten over 60 minutter, som å se en dårlig film to ganger. Jeg beklager, jeg fikk litt dårlig samvittighet der.
• 4% mellom tre og fire timer, det er jo nesten et helt arbeidsliv for en kamel!

Barn? Å ja, de små digitale nomader. Mellom 10 og 12 år? De bruker skjermen som et ekstra hudlag, nesten. Skolearbeid er ikke engang medregnet her! Det er som en ekstra time med fjellklatring på toppen av en allerede heftig dag. Hodepine, garantiert. Det er min erfaring i hvert fall, da jeg skulle lage en fuglekasse til min søster i 2023.

Hovedpoeng: Folk bruker mye skjermtid, spesielt barn. Mer enn du tror. Faktisk så mye at det burde bli et OL-gren i 2028.

Detaljer, fordi jeg elsker overflødig informasjon: Min fetter, Lars, bruker fem timer daglig. Han har utviklet en unik teknikk for å spise og se på skjermen samtidig, og mener det gir en effektivitetsøkning på 12%. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til det. Høyst usannsynlig, men det er hans påstand.

Hvor mange ganger plukker vi opp telefonen?

50-150 ganger? Pøh! Min telefon er mer klistret til hånden min enn en treåring til en is. Mer som 200 ganger, minst! Eller kanskje 300. Jeg har mistet tellingen. Det er som å telle stjernene – umulig!

• Viktig poeng: Telefonen er en digital blekksprut, med tentakler som griper om dagen min.

Tenk på det som et lite, elektronisk kjæledyr – bortsett fra at dette kjæledyret krever konstant oppmerksomhet og sender deg push-varsler i stedet for å slikke deg i ansiktet.

• Poeng 2: Noen ganger føles det som om telefonen styrer meg, ikke omvendt!

Har jeg nevnt at jeg har en gammel Nokia 3310 liggende et sted? Den er like ubrukelig som en sjokolade-is i en snøstorm, men den forstyrrer i hvert fall ikke søvnen min med unødvendige varsler. Kanskje jeg skal ta den i bruk igjen. Bare for å være litt rebelsk.

• Poeng 3: Årsak til mye av problemet: Sosiale medier – den digitale sirkuset.

Jeg pleide å bruke den 200 ganger om dagen i 2022. Nå, i 2023? Vel, la oss bare si at noen dager føles det som om jeg bor i telefonen min. Jeg har til og med sett skyggen min stirre ned i telefonen min…

• Poeng 4: Selvrefleksjon er alltid et pluss.

Hvor mange ganger plukker vi opp telefonen per dag i snitt?

Jeg husker en gang, forrige uke, faktisk. Onsdag. Jeg satt på kafé, “Kaffebrenneriet” på Grünerløkka, regnet plasket mot vinduet. Kaldt og vått ute. Inni var det varmt og litt klam luft, duften av kaffe og bakevarer. Jeg hadde en latte og så på folk. Telefonen vibrerte, et uendelig antall ganger. Det føltes som 58 ganger, kanskje mer. Irriterende! Jeg sjekket meldinger, Instagram, mailer. Ingenting viktig. Bare det vanlige kaoset. Følte meg litt kvalm av all skrolling.

• Hovedpoeng: Telefonen vibrerte konstant, uendelig mange ganger, og det kjentes irriterende. Jeg følte meg stresset og litt kvalm av alt.
• Tid og sted: Onsdag forrige uke på Kaffebrenneriet, Grünerløkka.
• Følelser: Irritasjon, stress, kvalme.

Jeg skulle egentlig jobbe med en essay, men ble sittende å scrolle isteden. Hater når det skjer! Hele poenget var å ha en pause, men det ble jo bare enda mer stress.

• Hovedpoeng: Jeg skulle jobbe men ble distrahert av telefonen.
• Konsekvens: Økt stressnivå, unnagjort arbeid.

58 ganger? Det høres mye ut. Jeg tror jeg plukker den opp oftere enn det. Kanskje 70-80 ganger. Jeg skulle ønske jeg kunne skru av alt, bare være til stede.

• Hovedpoeng: Jeg tror det er flere enn 58 ganger.
• Ønske: Skru av alt, være til stede.

Det var så mye styr med varsler hele tiden. Forferdelig irriterende. Jeg tror det var akkurat den dagen det gikk opp for meg hvor avhengig jeg er.

• Hovedpoeng: Jeg er avhengig av telefonen.
• Innsikt: Jeg ble klar over telefonavhengigheten min.

Er sosiale medier avhengighetsskapende?

Ja, helt klart. Jeg satt der, på kjøkkenet vårt i Kristiansand, 27. juli i år. Klokka var sikkert halv elleve om kvelden. Lyset fra skjermen skinte rett i øynene mine, men jeg klarte ikke å rive meg løs. Facebook, Instagram, TikTok – en uendelig strøm av bilder og videoer. Jeg følte meg tom og frustrert etterpå, for jeg burde ha gjort lekser, men tiden bare forsvant. Skikkelig dårlig samvittighet.

Hovedpoeng: Sosiale medier er avhengighetsskapende for noen.

• Følte meg fanget i en strøm av informasjon,
• Skulle ha gjort noe annet,
• Beklager at jeg ikke gjorde det,
• Klarte ikke stoppe.

Tenkte på hvor mye bedre jeg ville ha følt meg om jeg hadde lest, eller gått en tur. Telefonen min vibrerte hele tiden, nye varsler, nye likes. Det var som en konstant jakt på bekreftelse. Dette skjedde også 14. august, men da var jeg i Arendal, hos mormor. Forskjellige steder, samme problem.

Hovedpoeng: Manglende kontroll over bruken, påvirker andre ting.

• Jeg mistet tid på viktigere oppgaver.
• Jeg følte meg tom og utilfreds etterpå.
• Det er en følelse av å bli kontrollert av appen.

Det er jo ikke alle som sliter slik, men for meg… det er som en ond sirkel. Jeg vet at det er dumt, men det er vanskelig å stoppe. Må kanskje snakke med noen om det.

Hovedpoeng: Avhengighet er et problem for noen brukere.

• Problemet gjentar seg.
• Jeg trenger hjelp til å håndtere det.

Hvorfor er vi så avhengige av mobilen?

Hvorfor er vi så avhengige av mobilen?

Mobilen er ikke bare en telefon; den er vår port til et konstant strøm av informasjon og sosial interaksjon. Tenk på det: hele verden ligger i lomma di! Dette skaper en tilnærmet uimotståelig tiltrekningskraft.

Dopamin-rush: Hver gang vi sjekker mobilen, får vi et lite dopamin-kick. Dette er en biologisk mekanisme – hjernen belønner oss for å søke etter ny stimuli. Dette er helt grunnleggende for vår art. Tenk på en ape som søker etter frukt – samme mekanisme, bare annerledes format. Det er derfor vi sjekker Instagram og TikTok så ofte. Det er en “fruktsøk” i det digitale landskapet.

58 ganger om dagen? Det tallet høres litt høyt ut, basert på min egen erfaring. Jeg sjekker vel kanskje 30 ganger. Men poenget står ved lag: Det er en sterk tendens til repeterende atferd. 2023-studier støtter dette.

Sammenligning med rusmidler: Dette er en sterk metafor, og kanskje litt overdrevet. Men det illustrerer avhengighetens kraft. Både mobilbruk og rusmidler aktiverer hjernens belønningssystem. Selvfølgelig er det en stor forskjell, men likevel. Dette aspektet er veldig interessant for en sosial psykolog. Jeg leste en fascinerende artikkel om dette forrige uke.

Konklusjon: Avhengigheten stammer fra dopamin-utløsende stimuli, og vår naturlige tendens til å søke belønning. Det er et komplekst samspill av biologi og teknologi. Det er en slags digital “fruktjakt” som vi ikke kan slutte å delta i. Til og med jeg, som forsøker å være litt mer bevisst, blir påvirket. Jeg bør kanskje sette en daglig grense.

Hva gjør sosiale medier med oss?

Sosiale medier: En dobbeltslipt sverd?

• Informasjon og læring: Ja, nyttig info finnes, men informasjonskaoset er enormt. Algoritmer styrer hva vi ser, og det kan bli en filterboble. Tenk på hvor mye tid jeg bruker på TikTok – for mye, for mye! Det er viktig å være kritisk, nesten paranoid, til kildene. Det er lett å bli overveldet. Kvaliteten varierer vilt.

• Selvutvikling og veiledning: Råd finnes, men er de gode? Rollemodeller – ja, men hvem definerer en god rollemodell? Selvinnsikt – kanskje, men det er lett å sammenligne seg med andres filterte virkeligheter, og det er et farlig spill. Jeg vet jeg selv har slitt med dette. Vi må huske at det vi ser er en konstruert virkelighet.

• Fellesskap og vennskap: Sosiale medier kan bygge vennskap, men det er også et dobbeltslipt sverd. Overflatiske relasjoner, en følelse av tilhørighet basert på likes, ikke ekte kontakt? Jeg opplevde nettopp det med en “vennegruppe” på Instagram – mye skryt, lite ekte vennskap.

Ekstra: Sosiale medier er en refleksjon av oss selv. Vi projiserer våre behov og ønsker på plattformene. Vi søker tilhørighet, bekreftelse, og informasjon, men resultatet kan bli noe helt annet. Det er viktig å være bevisst på hva plattformene gjør med oss. I 2024 er det et økende behov for digital kompetanse.

Mer spesifikt: Vi må stille spørsmål ved algoritmene. Hvem og hva styrer det vi ser?

En siste tanke: Det er ikke sosiale medier i seg selv som er problemet, men vår bruk av dem. Vi må være bevisste og kritiske brukere.