Kan man bli frisk fra ADHD?

45 visninger
ADHD er en tilstand man ikke blir frisk fra, men symptomene kan behandles effektivt. Medisinsk behandling kan vurderes for å mestre hverdagen bedre. Sentralstimulerende midler og atomoksetin gir symptomreduksjon og bedret funksjon for rundt 70 % av barn og unge med diagnosen.
Kommentar 0 liker

Kan ADHD kureres? Finn ut muligheter og behandlinger.

ADHD, altså, det er vel ingen som "kurerer" helt, mer som en livslang ting kanskje, men man lærer seg å leve med det. Det er jo det viktigste, syns jeg.

De sier jo at medisiner kan hjelpe, sånn som ritalin og sånt, og tydeligvis virker det for mange, omtrent sytti prosent av barna og unge, sier de.

Jeg husker ei venninne sin sønn, han fikk medisin, og det var jo som natt og dag for ham. Han klarte å sitte stille på skolen, og karakterene ble mye bedre.

Men miljøtilrettelegging, altså, det er alfa og omega. Før de gir deg piller, prøver de vel alt annet, gjør de ikke.

For meg var det nok å få en plan, liksom, og vite hva jeg skulle gjøre når. Og ikke ha for mange baller i lufta samtidig. Det hjalp mer enn noe.

Hvor lang tid tar det å bli utredet for ADHD?

Det tar typisk et sted mellom 11 og 16 timer å komme seg gjennom en ADHD-utredning hos psykolog. Sånn cirka, altså. Klokketimene kan variere litt basert på hvor komplisert det er, og hva som dukker opp underveis. Man skulle nesten tro at en diagnose var mer svart-hvitt, men livet er sjelden så ryddig.

For de yngre kreves det at både foreldre og lærere kaster seg over noen skjemaer. Tenk deg det – en hel liten haug med papirarbeid før man engang kommer skikkelig i gang. Det er jo ikke bare å sette et kryss ved "vansker med konsentrasjon".

Faktisk er det litt som å grave etter gull. Man vet omtrent hvor man skal lete, men hvor mye man finner, og hvor lang tid det tar, er en helt annen sak. Noen ganger finner man kanskje ingenting, mens andre ganger dukker det opp et helt lite funn.

Hovedpunkter i utredningen:

  • Psykologtid: Mellom 11–16 klokketimer.
  • Barn/unge: Foreldre/foresatte OG skolebidrag er sentralt.
  • Individuelle forskjeller: Faktorer som kompleksitet spiller en stor rolle for tidsbruken.

Det er fascinerende hvordan vi mennesker noen ganger må kartlegge oss selv så grundig. Hva sier det om oss at vi har utviklet slike systemer for å forstå de som fungerer litt annerledes? Er det en slags anerkjennelse av at det finnes mange måter å være på?

Av og til lurer jeg på om de som har utviklet disse skjemaene, har hatt ADHD selv. Kanskje det er en måte å få litt kontroll på kaoset? Eller kanskje bare en nødvendig, om enn tidkrevende, prosess for å sikre at ting blir riktig vurdert.

Det er nok lett å tenke at dette er noe som skjer "bare" med barn, men realiteten er jo at ADHD også påvirker voksne, selv om kartleggingen da ofte ser litt annerledes ut. Mer fokus på egne observasjoner og livshistorie, antageligvis.