Når er man psykisk syk?

1 år siden 98 visninger

Det er så vanskelig å si nøyaktig når man er psykisk syk. Det er ikke et aha!-øyeblikk, men heller en snikende følelse av at noe er fundamentalt galt. En vedvarende kamp mot tanker og følelser som overmanner deg, som stjeler gleden og gjør hverdagen til en uoverkommelig oppgave. Det er når du mister deg selv litt, når funksjonsnivået synker drastisk, og livet bare føles…tungt. Det er vondt, skremmende og ensomt, og det er aldri greit å fornekte det.

Kommentar 0 liker

Kanskje du også vil spørre om dette?Mer

Når er man egentlig psykisk syk? Huff, det er et spørsmål jeg har slitt med selv, i årevis. Det er ikke som i filmene, vet du, ingen dramatisk scene med et "aha!"-øyeblikk. Nei, det er mer… snikende. Som en kald, klam hånd som sakte, men sikkert strammer grepet rundt deg.

Husker du den vinteren jeg ble helt tappet for energi? Jeg orket knapt å gå til postkassen, bare tanken på å dusje føltes som en maraton. Det var ikke bare litt sliten, nei, det var en dyptgripende, utmattelse som sugde all glede ut av tilværelsen. Og tankene… gud, tankene. De bare… veltet seg over meg, en ustoppelig strøm av negativitet. Jeg følte meg fanget, helt og holdent fanget.

Jeg lurte på om jeg bare var lat, om jeg var for svak, om jeg bare… overdrev. Det er så lett å tenke sånn, ikke sant? Å bagatellisere det som egentlig er et skikkelig rop om hjelp. Men det var jo ikke bare "litt tungt", det var som å bære en uendelig tung sekk full av stein. Hver dag.

En venninne fortalte meg engang at hun hadde lest at minst 25% av befolkningen vil oppleve en psykisk lidelse i løpet av livet. 25%! Det er jo… sinnssykt mange. Det gjorde at jeg følte meg litt mindre alene, selv om det selvfølgelig ikke tar vekk den vonde følelsen av å være fanget i dette mørket.

Det er når funksjonsnivået synker drastisk, ja, det stemmer. Når du mister deg selv litt… det er akkurat som om du ser deg selv utenfra, og du kjenner deg ikke igjen. Det er skummelt, og det er så utrolig ensomt. Og det er aldri greit å late som om det ikke er der, å fornekte det. For da blir det bare verre. Mye verre. Jeg lærte det den harde veien.