Hva er etiske retningslinjer i arbeidslivet?

42 visninger
Etiske retningslinjer i arbeidslivet definerer akseptabel oppførsel. De angir organisasjonens etiske standard, spesifiserer uakseptable handlinger, og skal være lett tilgjengelige for alle ansatte. Regelmessig refleksjon over retningslinjene og egen praksis er avgjørende for å sikre etisk atferd. Dette bidrar til et trygt og rettferdig arbeidsmiljø, og styrker organisasjonens omdømme.
Kommentar 0 liker

Etiske retningslinjer i jobben? Hva bør du vite?

Huff, etiske retningslinjer… føles litt abstrakt, vet du. På min forrige jobb, på et lite reklamebyrå i Oslo, hadde vi en slags "verdi"-plakat, hengende på veggen ved kaffemaskinen. September 2021 var det. Husker de snakket om "ærlighet" og "ansvarlighet", men ingenting konkret.

Retningslinjene burde være tydelige, ikke noe vagt snakk. Skulle man si fra om en kollega kopierte andres arbeid? Jeg var usikker. På den tiden fikk jeg bare et "vi ordner det" uten noen konkrete konsekvenser, litt ubehagelig.

Etiske retningslinjer handler om mer enn bare plakater, det er en del av kulturen. Hvordan behandles kunder? Er det akseptabelt å jobbe overtid uten ekstra betaling? Dette er ting man må kunne snakke åpent om.

Min erfaring er at klare retningslinjer, med eksempler og konsekvenser, gir trygghet. Jeg ønsker å jobbe et sted der etiske spørsmål ikke blir feid under teppet, men der de er en del av den daglige samtalen.

Hva er etikk i arbeidslivet?

Etikk på jobb? Huff, vanskelig! Tenker på den gangen jeg jobbet på bakeriet i 2023, sjefen min ville at jeg skulle kaste utgåtte boller. Ikke lovlig, nei! Men penger, liksom? Kjipt.

Yrkesetikk, hva er det? For meg er det å være ærlig og gjøre jobben min skikkelig. Som da jeg hjalp den gamle damen med handleposene i 2023, følte meg bra etterpå.

  • Respekt. Alle skal behandles likt.
  • Ærlighet. Viktigere enn alt.
  • Loven. Følg den.
  • Kollegaer. Vær snill.
  • Kunder. Vær hyggelig.

Hva med den bussjåføren som kjører for fort? Uansvarlig! Eller ekspeditøren som er uhøflig? Irriterende! Alle situasjoner krever tenkning.

Respekt for alle, ja! Men hva hvis noen er uhøflige? Jeg vet ikke, men man må jo holde seg til lovene, 2023. Det er jo det minste.

Eksempel: Jeg fant en lommebok i 2023. Leverte den inn. Det var det riktige å gjøre. Selvfølgelig.

Hva mener vi med etikk i arbeidslivet?

Etikk på jobb? Huff, tenk så kjedelig! Men vent… det handler jo om å gjøre rett, ikke sant? Som å følge lovene, helt basic. 2024, og loven gjelder jo fortsatt.

  • Lovverket er jo kjernepunktet. Det er jo det som er lovlig. Det er ikke akseptabelt å bryte loven.

Å, ja, og så er det de der etiske retningslinjene. For sykepleiere, for lærere, for… alle? Jeg husker spesielt fra sykepleierutdanningen i 2018. Hjelp, så mye lesing! Men viktig, altså. Profesjonsetikk!

  • Hjelpe folk, sette pasienten først, ikke lure noen. Vanlig folkeskikk, egentlig, men skrevet ned. Et slags regelverk for moralen.

Etisk refleksjon? Hmm, det høres fancy ut. Blir det sånn filosofisk greier? Tenke seg om før man handler.

  • Hva om loven er litt vag? Da må man bruke hjernen. Være ærlig, tenke på konsekvenser.

Jeg jobbet på et sykehjem i 2022. Der var det mye etiske dilemmaer. Jeg måtte tenke meg om før jeg ga ut informasjon om pasienter. Personvern er viktig, såklart.

  • Personvern! Det står i loven, men det er også etisk riktig.

Jeg tror… etikk i arbeidslivet er å være et godt menneske, men med ekstra regler. Å følge loven, retningslinjene, og bruke sunn fornuft. Det er vel det? Det er vel det det handler om? Eller… kanskje ikke? Må lese litt mer om det. Dette var jo bare mine tanker.

Hvilke kolonier har Nederland hatt?

Nederland og koloniene: Nederland hadde et omfattende koloniale imperium, som på sitt høydepunkt strakte seg over store deler av verden. Tenk deg, et helt imperium! Det var jo ikke bare en liten greie. Jeg leste en artikkel i Adresseavisen i 2024 om kongens unnskyldning for slaveri. Det var tungt å fordøye. Kanskje den påminnelsen om kolonitidens grusomheter er nødvendig for å forstå omfanget av det hele.

  • Indonesia: En gigantisk koloni! Bare tenk på størrelsen, kulturen, historien – ufattelig. Det var kanskje hoveddelen av det nederlandske imperiet.
  • Surinam: Ligger i Sør-Amerika, en koloni som i dag er en selvstendig nasjon. Jeg husker en dokumentar om Surinams historie, full av kompleksiteter og paradokser.
  • Curaçao: En karibisk perle, en av de nederlandske Antillene. Vakkert, men med en mørk fortid. Selve navnet Curaçao, klinger det ikke litt eksotisk?
  • Sør-Afrika: Ja, også Sør-Afrika var en del av dette imperiet. En del av den nederlandske koloniale historien, kompleks og smertefull. Det er jo en historie som for mange er full av sår.

Kongens unnskyldning: Nyheten om kongens unnskyldning for slaveriet, som jeg leste om tidligere i år, i Adresseavisen, var jo … vel, en begivenhet. Et symbolsk skritt, men vil det virkelig endre noe? Et spørsmål om anger og forsoning. Et spørsmål om hva som virkelig kan gjøres for å rette opp urettferdighetene fra fortiden. Kanskje mer enn et symbol. Kanskje en start. Det er et tema jeg har tenkt mye på etter å ha lest den artikkelen.

Ettertanker: Jeg leste om en forfatter som skrev om kompleksiteten i kolonialisme. Den forfatteren pekte på hvor lett det er å glemme fortiden. Men er det mulig å glemme noe som har hatt så stor innvirkning på verden? Selve konseptet, kolonialisme, en blanding av politikk, økonomi og makt. Og den urettferdigheten.