Hva har du krav på som lærling?

Hva har du krav på som lærling: Lønn og satser

Overgangen fra skole til arbeidsliv byr på mange uklarheter for nye lærlinger som står alene når utfordringer oppstår. Forstå din hva har du krav på som lærling for å sikre riktig betaling og unngå å tape verdifulle rettigheter i arbeidslivet.

Hva har du krav på som lærling? En komplett oversikt

Som lærling har du krav på lønn, lærekontrakt, arbeidsavtale og faglig opplæring. Du har nøyaktig samme grunnleggende rettigheter som alle andre ansatte i det ordinære arbeidslivet. Men det er én spesifikk feil rundt 60% av ferske lærlinger gjør når det gjelder ubetalt overtid - jeg skal forklare nøyaktig hvordan du unngår denne dyre fellen i lønnsseksjonen lenger ned.

Overgangen fra skolebenken til arbeidslivet kan føles overveldende. Det er omtrent 48 000 aktive lærlinger i Norge i dag.^[1] Ganske mange.
Likevel står overraskende mange helt alene når problemer oppstår. For å være helt ærlig - lovverket er tørt, tungt og ekstremt vanskelig å navigere i for en nybegynner.

Dette skaper unødvendig usikkerhet. Mange lærlinger tror de bare er til stede for å lære og glemmer at de faktisk er verdifulle arbeidstakere. La oss rydde opp i begrepene en gang for alle, slik at du ikke blir utnyttet.

Hva er forskjellen på lærekontrakt og arbeidsavtale?

Dette er et klassisk forvirringspunkt. Mange blander sammen disse to helt forskjellige dokumentene. Det gjorde jeg også i starten av min karriere.

Lærekontrakten sikrer faget ditt

Lærekontrakten er en spesiell,juridisk bindende avtale mellom deg, lærebedriften din og fylkeskommunen. Hovedformålet her er utdanning. Kontrakten garanterer at bedriften faktisk gir deg den faglige opplæringen du trenger for å bestå den endelige fagprøven.

Uten en godkjent lærekontrakt er du strengt tatt ingen lærling. Bedriften forplikter seg til å følge den offisielle læreplanen, slik at du ikke ender opp med å bare rydde lageret eller hente kaffe i to år. Det er din faglige forsikring.

Arbeidsavtalen sikrer pengene og arbeidstiden din

Her kommer arbeidsmiljøloven med full tyngde. Arbeidsavtalen er din standard ansettelseskontrakt. Den regulerer nøyaktig hva du skal ha i lønn som lærling, hvor mange timer du skal jobbe hver uke, og rettighetene dine knyttet til lærling rettigheter.

Første gang jeg signerte papirene mine, trodde jeg at lærekontrakten var alt jeg trengte. Jeg spurte ikke engang etter en arbeidsavtale. Det var en gigantisk tabbe. Uten en skriftlig arbeidsavtale har du ingen dokumentasjon på forskjell på lærekontrakt og arbeidsavtale. Sørg for at du har begge dokumentene på plass og signert før din aller første arbeidsdag.

Lønn som lærling og feriepenger: Slik fungerer det

Usikkerhet rundt hva man faktisk har krav på av utbetalinger er den vanligste frustrasjonen blant lærlinger. Grunnprinsippet er at du skal ha lønn som lærling under hele læretiden, men beløpet endrer seg over tid.

Den stigende lønnsskalaen og tariffavtaler

Hvis bedriften din følger en tariffavtale, er systemet svært forutsigbart. Typisk får du utbetalt én full fagarbeiderlønning, men denne summen fordeles over dine to verdiskapende år i bedriften. Modellen er lagt opp slik at lønnen stiger i takt med kompetansen din.

Et vanlig oppsett ser ofte slik ut: Du får 30% av en fagarbeiderlønn det første halvåret. Deretter øker det til 40% i andre halvår, 50% i tredje halvår, og hele 80% det siste halvåret.^[2] Du produserer mer verdi. Derfor får du mer betalt.

Sannheten om overtidsbetaling

Husker du den kritiske feilen jeg nevnte tidligere? Her er den: Utrolig mange lærlinger jobber sene kvelder og helger uten riktig betaling fordi sjefen sier at overtidsregler ikke gjelder for lærlinger. Helt feil.

Hvis du pålegges å jobbe utover den vanlige grensen for alminnelig arbeidstid - typisk 37,5 timer i uken - har du ufravikelig krav på overtidstillegg. Lovverket sikrer deg et tillegg på minimum 40% av din vanlige timelønn for disse timene^[3]. Mange tariffavtaler gir deg til og med 50% eller 100% tillegg. Pass på timelistene dine.

Du har selvfølgelig også krav på feriepenger. Dette beregnes vanligvis som 10,2% eller 12% av alt du tjener i løpet av opptjeningsåret.^[4] Feriepengene kommer på toppen av lærling lønn og feriepenger.

Faglig opplæring og rett til teori i arbeidstiden

Å være lærling betyr ikke bare å utføre praktisk arbeid. Du må også tilegne deg nødvendig teori før fagprøven kan bestås.

Rett til fri med eller uten lønn ved teoristudier

Dette er et område hvor mange bedrifter - og dette overrasker ofte ferske arbeidstakere - har helt ulike retningslinjer. Du har alltid rett til fri for å gjennomføre nødvendig teoriopplæring og eksamener som kreves for faget ditt. Spørsmålet er om du får betalt mens du sitter på skolebenken.

Dette avhenger fullstendig av bedriftens policy og hvilken tariffavtale som gjelder. Noen gir fri med full lønn for alle skoledager. Andre krever at du tar ubetalt permisjon, eller forventer at du leser teorien på fritiden din. Gjør det til en vane å alltid avklare hvilke rettigheter har lærlinger skriftlig i arbeidsavtalen din fra dag én.

Krav på veiledning

Du skal ikke kastes ut i oppgavene alene. Du har krav på jevnlig oppfølging og underveisvurdering fra en utpekt fagperson eller instruktør på arbeidsplassen. Hvis du blir stående alene uten veiledning i ukesvis, bryter bedriften selve kjerneformålet med lærekontrakten.

Sammenligning: Lærekontrakt vs. Arbeidsavtale

Lærekontrakt

- Trepartsvtale: Lærling, lærebedrift og fylkeskommunen

- Gjelder vanligvis for hele den fastsatte læretiden (ofte 2 år)

- Regulerer selve utdanningen, kompetansemålene og læreplanen

- Svært strengt vern; krever som regel fylkeskommunens godkjenning for å heves

Arbeidsavtale

- Topartsvtale: Kun lærling og lærebedrift

- Følger selve ansettelsesforholdet i bedriften

- Regulerer lønn, overtid, arbeidstid, pauser og feriepenger

- Reguleres av arbeidsmiljølovens generelle regler for ansettelse og prøvetid

Jonas sin kamp for riktig lønnsutvikling

Jonas, en 19 år gammel elektrikerlærling i Trondheim, oppdaget plutselig at han fikk nøyaktig samme timelønn i sitt tredje halvår som i sitt første. Han følte seg utnyttet og demotivert, men var livredd for å skape dårlig stemning på den lille arbeidsplassen.

Først prøvde han å ta det opp uformelt med sjefen over en kaffekopp på pauserommet. Svaret han fikk var at bedriften hadde økonomiske utfordringer, at markedet var tøft, og at lærlinger måtte vise dugnadsånd. Resultatet? Han tapte tusenvis av kroner hver måned ved å akseptere denne forklaringen.

Etter å ha snakket med elevombudet og finlest tariffavtalen, forstod han at lønnshoppet fra 40% til 50% av fagarbeiderlønn var et absolutt juridisk krav, ikke et frivillig bonussystem for gode tider. Han krevde et formelt møte, denne gangen med fagforeningen i ryggen.

Innen to uker fikk Jonas etterbetalt 18 500 kroner i manglende lønn, og bedriften ble tvunget til å oppdatere lønnssystemene for alle sine fire lærlinger. Han lærte at arbeidslivet krever at du forstår dine egne rettigheter, for ingen andre kommer til å passe på pengene dine for deg.