Hva vil det si å være assisterende butikksjef?

Å være assisterende butikksjef... huff, hvor skal jeg engang begynne? Det er jo ikke akkurat som å sitte på en strandstol med en daiquiri, det skal jeg si dere. Det er mer som... å være kjøpmannens skygge, men en skygge som må ta avgjørelser. En litt stresset skygge, kanskje?

Tenk dere; kjøpmannens høyre hånd, sier de. Ja, ja, det høres jo fint ut. Men i realiteten? Det betyr å være ansvarlig for omtrent alt som ikke involverer å sitte på et kontor og glo på regnskapet. Hver eneste dag er en blanding av brannslukking og strategisk tenkning. En dag er det bemanningsplanlegging – husker dere den gangen alle ble syke samtidig? Jeg løp rundt som en hodeløs høne, ringte halve vennekretsen min for å få tak i folk... Det var kaos, men vi fikk det til å fungere, til slutt.

Så er det varebestilling, og gud, det er en kunst i seg selv! Å balansere hva som selger, hva som er på lager, og hva som kommer til å selge… Det er en evig balansegang mellom å ha nok varer og å unngå å bli sittende med en haug av utgått sjokolade. Jeg har lært det hardt, det kan jeg si dere. En gang bestilte jeg altfor mye av en ny type kjeks – de så så lovende ut på bildet! De ble stående der i månedsvis, og jeg endte opp med å gi dem bort til en lokal veldedighetsorganisasjon.

Og så er det samarbeidet. Ja, det høres så idyllisk ut, men det er alt fra å overtale bakerne til å lage litt mer av den populære kanelbollen, til å megle i konflikter mellom ansatte. En gang var det krangel om hvem som skulle ta oppvasken – seriøst! Jeg måtte ta en lang prat med begge parter, og det føltes litt som en familieterapeut med forkle.

Kort sagt; en assisterende butikksjef har innblikk i alt. Absolutt alt. Fra den litt rarluktende osten i kjøledisken, til regnskapet (som jeg prøver å unngå, så godt det lar seg gjøre). Det er hektisk, krevende, og til tider litt kaotisk. Men det er også utrolig givende, på en merkelig måte. Man føler at man bidrar til noe større enn bare seg selv, du vet? At man faktisk er med på å holde hjulene i gang. Og det, det er en ganske fin følelse, til tross for alt stresset. Spør du meg om jeg vil bytte jobb? Tja... kanskje litt ekstra ferie først?