Hvordan jobbe som fisker?

Hvordan jobbe som fisker: Utdanning og kurs

Å jobbe som hvordan jobbe som fisker krever grundig forberedelse og oppfyllelse av strenge maritime krav for å sikre trygg ferdsel til sjøs.
Mange lurer på hvilke kvalifikasjoner, helseattester og sertifikater som trengs for å få jobb på en fiskebåt. Les videre for en oversikt over nødvendige steg.

Veien inn i fiskeriyrket: Muligheter og krav

Å arbeide som fisker i Norge er et tradisjonsrikt, men i dag høyteknologisk yrke som tiltrekker mange på grunn av spenningen, friheten og gode inntektsmuligheter.

Hvordan hvordan jobbe som fisker avhenger i stor grad av hvilken bakgrunn du har, ettersom yrket er strengt regulert av myndighetene for å ivareta sikkerheten på sjøen.

Svaret på hvordan du kommer i gang er heldigvis todelt og fleksibelt: Du kan enten gå den formelle yrkesfaglige veien via videregående skole eller mønstre på som ufaglært så lenge du oppfyller de obligatoriske sikkerhetskravene. Veien du velger har mye å si for din langsiktige karriere, men døren er åpen for begge grupper.

For mange handler hverdagen om en voldsom overgang til hardt fysisk arbeid og en helt ny livsstil. Det er en kjensgjerning at det kan være tøft å stå oppreist på et glatt dekk midt på natten mens bølgene slår mot skroget. Men for den som tåler en trøkk, gir det en enorm mestringsfølelse å se dekkene fylles med fangst etter timevis med leting.

Utdanningsveien: Bli fisker med utdanning og fagbrev

Den mest anbefalte ruten til et stabilt liv på sjøen er gjennom videregående opplæring for videregående skole. Løpet starter vanligvis med Vg1 Naturbruk, etterfulgt av Vg2 Fiske og fangst, før du fullfører utdanningen med to år som lærling i en godkjent fiskeribedrift. Denne veien gir deg solid kompetanse innen navigasjon, bruk av avanserte fangstredskaper, fartøyhåndtering, samt moderne kvalitetssikring av råstoffet. Etter endt læretid kan du avlegge fagprøven og motta et formelt fagbrev i fiske og fangst.

Som lærling på en fiskebåt går du inn i en fastsatt turnusordning og mottar lønn under hele utdanningsperioden. Lærlinglønn utgjør i snitt 50 prosent av den ordinære fagarbeiderlønnen, fordelt over de to årene du er i bedriften. Dette betyr at du i starten av perioden normalt mottar rundt 30 prosent av fagarbeiderlønn, mens prosentsatsen øker gradvis og ender opp på omtrent 80 prosent mot slutten av læretiden. For mange ungdommer gir dette en unik økonomisk selvstendighet tidlig i livet sammenlignet med tradisjonelle studenter.

Videreutdanning for ambisiøse sjøfolk

Med et fagbrev i hånden stiller du ikke bare sterkt på arbeidsmarkedet, du åpner også døren for spennende videreutdanning i maritim sektor. Mange velger å studere videre ved en maritim fagskole for å løse sertifikater som dekksoffiser eller fiskeskipper. Dette gjør at du over tid kan klatre i gradene og jobbe som styrmann eller kaptein på større havgående fartøy. Du kan også velge akademiske retninger ved universiteter eller høyskoler, som havbruksdrift, ledelse eller fiskehelse, noe som er svært ettertraktet i dagens marine næringsliv.

Hvordan få jobb på fiskebåt som ufaglært

Hvis du ikke har gått den tradisjonelle skoleveien, er det fortsatt fullt mulig å hvordan få jobb på fiskebåt. Mange rederier tar inn grønnskollinger eller ufaglærte mannskaper, spesielt i de mest hektiske sesongene som under det årlige lofotfisket. Men her kommer en viktig advarsel: Du slipper aldri om bord uten godkjente kurs og papirer. Myndighetene krever nemlig at absolutt alt personell som utfører ervervsmessig arbeid på et fiske- eller fangstfartøy, har gjennomgått obligatorisk opplæring før de mønstrer på.

Nøkkelen for å bli vurdert som ufaglært søker er proaktivitet. Du bør kontakte rederier direkte, sende åpne søknader til skipperne, eller registrere deg hos spesialiserte maritime bemanningsbyråer. Det å vise at du allerede har investert tid og penger i de nødvendige sertifikatene, forteller en potensiell arbeidsgiver at du mener alvor.

Obligatoriske kurs og sertifikater for fiskere

Uansett om du har fagbrev eller er ufaglært, må du oppfylle de strenge kravene fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Det aller viktigste minstekravet er det grunnleggende sikkerhetskurset for fiskere, ofte referert til som STCW-F. Dette kurset har en varighet på 50 timer, eller 40 timer dersom det gjennomføres som en kombinasjon av e-læring og praktiske dager på et godkjent kurssenter. Kurset gir deg livsviktig opplæring i brannvern, røykdykking, førstehjelp, sjøredning, samt risikoforhold om bord.

Sikkerhetskurset har en fastsatt gyldighet på 8 år for aktive fiskere på fiskefartøy. Før denne fristen utløper, må du gjennomføre et 20-timers repetisjonskurs for å beholde godkjenningen. Hvis du overskrider fristen, må du ta hele grunnkurset på nytt. Kostnaden for et slikt grunnkurs ligger vanligvis mellom 15 000 og 25 000 kroner avhengig av kurssenter, en sum mange må dekke selv for å gjøre seg ansettbare som ufaglærte. Vær også oppmerksom på at kursbevis alene ikke lenger er nok om bord - du må søke om et fysisk eller digitalt ferdighetssertifikat direkte fra Sjøfartsdirektoratet.

Medisinske minstekrav og helseerklæring

I tillegg til sikkerhetskurs må alle som arbeider på norske fartøy ha en gyldig helseerklæring for sjøfolk. Dette er et absolutt krav som dokumenterer at du er fysisk og psykisk skikket til å jobbe under krevende forhold til sjøs. Helseerklæringen må utstedes av en godkjent sjømannslege etter en grundig medisinsk sjekk. Legen vil blant annet teste synet ditt, som må være minst 0,5 på begge øyne samtidig, samt hørsel og fargesyn. En standard helseerklæring er gyldig i inntil to år for voksne, og ett år for lærlinger under 18 år. Dersom du har kroniske lidelser, kan gyldigheten settes kortere.

Kystfiske versus havfiske: Hva bør du velge?

Når du skal søke jobb, må du bestemme deg for om du vil satse på kystfiske eller havfiske. Dette er to vidt forskjellige verdener når det gjelder både arbeidsmetoder, boforhold og turnusordninger. Valget bør styres av hva slags livsstil du trives med, og hvor lenge du ønsker å være borte hjemmefra om gangen.

De viktigste forskjellene ligger i fartøyenes størrelse, aksjonsradius og hvor lenge man oppholder seg på havet av gangen. Under finner du en detaljert oversikt over hvordan disse to driftsformene skiller seg fra hverandre i praksis.

Sammenligning av driftsformer i norsk fiskeri

Kystfiske mot Havfiske

Kystfiske

• Korte turer på feltet, hyppige leveranser og stort sett hjemme hver kveld

• Tradisjonelle redskaper som garn, line, teiner og jukse

• Mindre sjarker og båter, ofte under 15 meter i lengde

• Enkelt og intimt om bord, begrenset plass til matlaging og søvn

Havfiske (Anbefalt for turnus)

• Uker i sjøen av gangen, faste skiftordninger om bord og lengre friperioder

• Aktive og tunge redskaper som store tråler, snurrevad og not

• Store havgående trålere, linebåter og ringnotbåter

• Moderne lugarer, messe med egen kokk, internett og gode fasiliteter

Håvards tøffe start: Fra skolebenken til dekksarbeid i Barentshavet

Håvard, en 19 år gammel lærling fra Tromsø, startet på en stor tråler i Barentshavet full av optimisme, men ble umiddelbart slått ut av ekstrem sjøsyke under sin aller første storm. Han kastet opp i to dager i strekk mens fingrene verket av kulde, og han var sekunder unna å pakke bagen i ren frustrasjon da båten la til kai for å levere.

Den erfarne skipperen om bord tok ham til side og forklarte at nesten alle opplever dette i starten, og ga ham enkle råd om å fokusere blikket på horisonten og spise tørre kjeks regelmessig.

Håvard bet tennene sammen, lærte seg å mestre bevegelsene til båten og fant en god rytme på fabrikkdekkets sorteringslinje der farten var kritisk.

Etter fem uker i tøft vær fullførte han turen med glans, og etter et halvt år på sjøen rapporterte han at han sov som en stein i turnusperiodene og følte en dyp stolthet over å mestre et av norges tøffeste yrker.