Hvorfor ikke være med i fagforening?

Hvorfor ikke være med i fagforening: Kontingent og valg

Å avstå fra medlemskap gir økonomisk frihet, men fjerner samtidig verdifull trygghet og juridisk støtte i arbeidslivet. Vurder derfor nøye hvilke hvorfor ikke være med i fagforening gjelder for din situasjon før du tar en endelig avgjørelse om fagforeningsmedlemskap.

Hvorfor ikke være med i fagforening?

Valget om å stå utenfor en fagforening handler ofte om en blanding av økonomiske vurderinger, et ønske om personlig handlingsrom og prinsipielle standpunkter i arbeidslivet.

Når man ser på det norske arbeidslivet, er det en kjensgjerning at de aller fleste nyter godt av goder som er fremforhandlet av andre, noe som reiser spennende spørsmål om individuell frihet versus kollektiv solidaritet.

Ønske om individuell lønnsforhandling og egenkontroll

En av de hyppigste årsakene til å ikke organisere seg er et utalt ønske om å ivareta egne interesser på egen hånd. Rundt 60 prosent oppgir at de foretrekker individuelle forhandlinger fremfor fordeler og ulemper med fagforening.

Logikken bak dette er at man vil at egen innsats, kompetanse og resultater skal belønnes direkte av lederen, fremfor å bli bundet av sentrale satser og kollektive rammer som gjelder for hele fjøla.

Medlemskontingent som en unødvendig utgift

Fagforeningskontingenten utgjør som regel en fast prosentsats av bruttolønn eller et fast beløp per måned. For mange arbeidstakere føles dette som en betydelig månedlig utgift som trekkes direkte fra konto.

Dersom man sjeldne ganger har bruk for juridisk bistand eller faglig rådgivning, kan regnestykket for noen fremstå som lite lønnsomt over tid.

Gratispassasjer-effekten og generelle goder

Et sentralt fenomen i diskusjonen om organisasjonsgrad er den såkalte gratispassasjer-effekten.

Mange opplever at de mottar nøyaktig de samme generelle lønnstilleggene, forsikringsordningene og tariffbaserte godene på arbeidsplassen, uavhengig av om de betaler kontingent til en fagforening eller ei.

Når bedriftens generelle avtaler gjelder for alle ansatte uansett, forsvinner den umiddelbare økonomiske motivasjonen for innmelding for en del arbeidstakere.

Prinsipiell motstand og manglende lokalt tilbud

Ikke alle velger bort fagforeningen av økonomiske årsaker; noen har en ideologisk eller prinsipiell uenighet med fagbevegelsens politiske engasjement.

De kan føle at organisasjonene støtter politiske partier eller saker de personlig er uenige i. I tillegg spiller det praktiske inn at mindre eller nyere arbeidsplasser ofte mangler et aktivt lokallag eller en synlig tillitsvalgt.

Midlertidige ansettelser og usikkerhet

Arbeidstakere i korte engasjementer, deltidsstillinger eller midlertidige prosjekter ser sjeldnere verdien av å melde seg inn.

Når man knapt vet hvor lenge man skal bli i jobben, blir terskelen høyere for å sette seg inn i medlemsfordeler og betale faste månedlige avgifter til en organisasjon man kanskje forlater om kort tid.

Medlem versus uorganisert i arbeidslivet

Medlem av fagforening

Gratis rettshjelp og advokatbistand ved konflikter, oppsigelser eller brudd på arbeidsmiljøloven.

Stemmerett ved lokale og sentrale avtaler samt tilgang til medlemsfordeler.

Støtte fra tillitsvalgte og kollektive tariffavtaler som sikrer felles lønnshopp.

Fast månedlig kontingent basert på en prosentandel av bruttolønn.

Uorganisert (Stå utenfor)

Må dekke eventuelle advokatutgifter selv ved uenigheter eller oppsigelsessaker.

Får ofte generelle tillegg gjennom tariffen likevel, men uten medbestemmelse.

Forhandler helt på egen hånd direkte med sjefen basert på egne prestasjoner.

Ingen månedlige trekk, noe som gir mer disponibel kapital her og nå.

Vurderingen til en kontorarbeider i Oslo

Ola, en 32 år gammel rådgiver i privat sektor i Oslo, opplevde at månedskontingenten til fagforeningen utgjorde et merkbart beløp i en stram hverdag med høye boutgifter.

Han vurderte først å melde seg ut ettersom bedriften uansett fulgte de generelle normene i markedet, og han følte at han aldri brukte medlemsfordelene aktivt.

Likevel beholdt han medlemskapet etter å ha sett en kollega havne i en krevende nedbemanningsprosess der den lokale tillitsvalgte var avgjørende.

Historien viser at selv om de fleste dager er rolige, fungerer fagforeningen for mange som en ulykkesforsikring man håper man slipper å bruke.